Nyheter

Helse-Norge slakter ny E-helselov

Da høringsfristen for den nye E-helseloven gikk ut i midten av januar, var et klart flertall av høringsinstansene sterkt kritisk til lovens innhold.

Pasientene skulle få bedre behandling ved at helsetjenesten skal bli mer digital. Det lovet helseminister Bent Høie (H) i slutten av oktober ifjor, da forslag til ny e-helselov ble lagt fram.

Men nå advarer flere kommuner, deriblant Oslo, samt aktører som Legeforeningen og Abelia mot lovforslaget.

– Det vil gjøre arbeidsdagen bedre for dem som jobber der, men enda viktigere er det at hverdagen blir bedre for pasientene, sa Høie i en pressemelding.

Men Legeforeningen mener tilsynelatende det motsatte.

Mer byråkrati

–Våre innvendinger mot den nye loven er at den vil føre til enda høyere kostnader, enda lavere innovasjonsevne, mer forsinkelser og tregere digitalisering. For pasientenes del betyr det at digitale pasientløsninger skyves enda lenger ut i tid. Helsepersonell må i tillegg bruke mer tid på journalsystemet, noe som igjen gir mindre tid til pasientene, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen til Dagsavisen.

I forslaget til ny e-helselov foreslås endringer som er nødvendige for å sikre raskere innføring av viktige nasjonale e-helsetiltak, herunder tydeligere nasjonal koordinering, sektorinvolvering og styring.

Som en konsekvens av at de etablerte nasjonale e-helseløsningene overføres til Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020, foreslår departementet at også dataansvaret bestemt i forskrift overføres til Norsk Helsenett SF.

Les også: Slik skal Bjørn Atle Bjørnbeth roe gemyttene rundt Oslo Universitetssykehus

Slakter loven

Men mange tunge høringsinstanser, som Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Abelia, KS, Tannlegeforeningen, Apotekforeningen, Psykologforeningen, Oslo kommune, Drammen kommune, Asker kommune og sykehusforetakene er  negative, både til styringsmodellen og finansieringsmodellen.

Høringsfristen gikk ut 15. januar.

Oslo kommune oppfatter forslaget som mangelfullt.

Les også: Han er kirurg, men får ikke jobb

«Dette gjelder særlig siden forslaget har store økonomiske konsekvenser for kommunen da finansieringsansvaret for nasjonale e-helsetjenester i stor grad flyttes fra staten til kommunesektoren, som brukere av disse løsningene», skriver kommunen i sitt høringssvar.

«Oslo kommune mener etter dette at lovforslaget bør utsettes og utredes ytterligere. Uten at kommunene gis reell medinnflytelse står reformen i fare for ikke å lykkes», skriver de avslutningsvis.

Høringssvar

Av 76 innkomne høringssvar er 49 negative, og 29 positive.

«Lovforslaget er svakt fordi det ikke tar utgangspunkt i helsetjenestens hovedformål, nemlig å yte sikker og effektiv helsehjelp til enkeltpasienter.

Lovforslaget vil føre til byråkratisering som hemmer innovasjon, digitalisering og næringsliv, og derved øke kostnadene i helsetjenesten», skriver Legeforeningen i sin høringsuttalelse.

Legeforeningen har 35.000 medlemmer over hele landet, og ca. 95 prosent av alle yrkesaktive leger i Norge er medlem.

Les også: Rødt frir til Frp for å stanse planene om gigantsykehus på Gaustad

Legeforeningen nevner i sin oppsummering en rekke andre punkter som viser hva de synes om lovforslaget.

• Lovforslaget vil føre til byråkratisering som hemmer innovasjon, digitalisering og næringsliv, og derved øke kostnadene i helsetjenesten.

• Forslaget baserer seg på udokumenterte påstander om at nasjonale standardiserte IKT-løsninger vil være det beste, når nasjonal og internasjonal erfaring og vitenskapelig dokumentasjon peker på det motsatte.

• Forslaget bryter med norsk tradisjon for maktfordeling innenfor statsforvaltningen gjennom vide fullmakter fra departementet til ett direktorat. Fullmaktene omfatter reguleringer, betalingsordninger og godkjenningsordninger i samme forvaltningsorgan, og samme organ skal gi og håndheve reglene.

• Forslaget skaper liten grad av tilrettelegging og forutsigbarhet foraktørene utenfor forvaltningen.

• Forslaget angir en modell for pålagt finansiering av nasjonale løsninger som ikke er tilstrekkelig utredet.

– Vi har allerede en byråkratisk og kostbar organisasjonsmodell som ikke leverer nye IT-løsninger raskt nok. All internasjonal forskning og erfaring tilsier at nasjonalisering av digitaliseringsprosjekter gjør prosjektene for store, for trege og for dyre, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen til Dagsavisen.

President i Legeforeningen, Marit Hermansen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix

I dag har man en rådsstruktur med hele fem nivåer, inkludert ledergruppen i Direktoratet for e-helse.

– Norsk helsetjeneste er en kompleks organisasjon med ulike behov for digitale løsninger. En lov som flytter mye makt til sentral statsforvaltning vil hindre innovasjon ute i tjenestene og forsinke digitaliseringen, stikk i strid med intensjonen. Det foreslår for eksempel at alle innovasjonsprosjekter som utvikles lokalt, skal meldes inn til Direktoratet for e-helse hvis prosjektet kan ha nasjonal interesse. Her skal så prosjektet styres og forvaltes nasjonalt. Da blir det ikke lenger mulighet for gode spillerom lokalt, sier Hermansen.

– Målet med loven er kun å ta i bruk nasjonale samhandlingssystemer. Det fremstår som viktigere å dele informasjon mellom aktørene enn å få på plass et effektivt verktøy som ivaretar alle pasienter, sier Hermansen videre.

Kritisk

Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter med over 2.400 medlemmer og 50.000 ansatte over hele landet er også sterk kritisk til lovforslaget.

«Vi er bekymret for at forslaget vil kunne medføre store negative konsekvenser for innovasjon, konkurranse i markedet og at lovforslaget vil være hemmende for å lykkes med omstilling i helsetjenesten», heter det i et av hovedpunktene i høringssvaret.

Les også: Takk til Ullevål sykehus

«Bruk av lov som virkemiddel for å tvinge igjennom styring er et drastisk grep all den tid det finnes bedre og mer effektive tilnærminger til måloppnåelse. Det er ikke gjort rede for alternative tilnærminger. Det er i så fall demokratisk problematisk om Stortinget ledes hen til å fatte såpass vidtrekkende beslutninger uten at alternative tilnærminger er drøftet», skriver de videre.

Mindre pasienttid

I januar gikk lege i spesialisering i hematologi og leder av Yngre Legers Forening, Kristin Utne og  leder av Akademikerne, Kari Sollien på Ahus (Akershus Universitetssykehus) ut i Dagsavisen og mente at dårlige IKT-systemer går ut over pasienttiden.

– Problemet er at vi ikke har noen måte å kommunisere raskt og effektivt på når det haster, sa Kristin Utne.

Både hun og Kari Sollien (observatør) er også medlemmer av sentralstyret i Legeforeningen.

Les også: Mer skjerm og mindre pasienttid for legene

Sykehuslegene bruker åtte timer mindre i uken på pasientrettet arbeid i dag enn for 15 år siden, ifølge en undersøkelse publisert i 2018 av LEFO (Legeforskningsinstituttet/Legeforeningen).

Høie lovet da å ta tak i IKT-utviklingen.

– Jeg legger til rette for forbedringer på kort og lang sikt, sa han til NTB, som en kommentar til Dagsavisens sak.

Les også: Ullevål sykehus vedtatt nedlagt

Dagsavisen var i kontakt med Helse og omsorgsdepartementet (HOD) for kommentarer til høringsutkastene, og fikk dette svaret:

«Departementet arbeider med gjennomgang og vurdering av høringsinnspillene og kan derfor ikke kommentere saken på det nåværende tidspunkt».

Mer fra Dagsavisen