Nyheter

Han er kirurg, men får ikke jobb

Etter åtte år med studier for å få yrket sitt godkjent i Norge, gledet Abdul Rashid Popal (53) seg til neste steg. Så ble han satt på vent.

– Jeg har forståelse for at nyutdannede leger blir prioritert. Men jeg har fulgt systemets regler og vist hva jeg kan. Hvorfor får ikke jeg jobbe? spør Abdul Rashid Popal (53) fortvilet.

Siden han ble godkjent som lege i 2017, har han søkt for å komme inn på videreutdanning til kirurgi. Nå har Popal søkt på over 1.900 stillinger, uten å bli kalt inn på intervju.

– Kolleger foreslår at jeg burde bytte navn. Det vil jeg ikke gjøre, forteller han.

Flyktet fra Taliban

Popal utdannet seg som kirurg i Tasjkent, Usbekistan på 80-tallet. Senere jobbet han i hjembyen Kabul fram til Taliban fikk fotfeste i byen på 90-tallet.

Han nektet å si seg enig med terrorgruppens holdninger, og ble truet. I frykt for at truslene ville bli mer enn ord, da han ikke ville hjelpe dem som lege, flyktet han til Tyskland. Der fikk han lisens til å jobbe som kirurg. Etter at den gikk ut, satte han kursen for Norge i 2001, hvor han hørte det var behov for leger.

Les også: Synne (25) får ikke brukt legeutdannelsen sin

Bakerst i kø

For å praktisere som lege med studier fra utlandet, kreves godkjenning etter norske lover. For å stå løpet ut må søkere smøre seg inn med en god dose tålmodighet, og belage seg på høye pengesummer.

Prosessen innebærer to trinn:

* Først må søkere få vurdert og godkjent utdanningen sin som jevngod med norske krav.

* Deretter må de dokumentere gjennomførte og beståtte krav med flere eksamener. Det innebærer språktester som koster opptil 2.400 kroner, kurs i nasjonale fag, som beløper seg fra 13.000 kroner, kurs i legemiddelhåndtering og fagprøve. Fagprøven for leger koster hele 49.000 kroner.

Etter hele åtte år med studier besto Popal alle eksamenene sine i 2017 og fikk autorisasjon som lege i Norge. Siden har han søkt seg til videreutdanning for å kunne jobbe som kirurg.

Første steg der er å få turnusplass, også kalt LIS1-stilling. Etter flere runder med ansettelser, har han fremdeles ikke fått plass. Nå frykter han at han blir utsatt for diskriminering.

– Hvorfor gir de oss autorisasjon hvis de skal sette oss bak i kø? spør han.

Saken fortsetter under bildet

Abdul Rashid Popal vil jobbe som kirurg.

Abdul Rashid Popal kom til Norge for å jobbe som lege. Foto: Gina Grieg Riisnæs

Vil hjelpe samfunnet

Til daglig jobber Popal som miljøterapeut på Fredensborg bosenter i Oslo kommune. Der har han jobbet siden 2006, mens han studerte for å få legeutdanningen godkjent.

Det var ikke bare enkelt å skaffe seg jobb. Flere steder fikk han avslag, fordi han var overkvalifisert. Tidligere har han jobbet for Leger uten grenser. I tillegg til norsk snakker han pashto, tysk, russisk, usbekisk og engelsk.

På Fredensborg hender det de får søknader fra utenlandske leger når de lyser ut stillinger, opplyser institusjonssjef Tone Meiland.

– Dette kan tyde på at leger med medisinutdanning fra andre land, har vanskelig for å få godkjenning for denne utdanningen i Norge.

I dag trives Popal i jobben, men savner å kunne drive med det han gjør best.

– Jeg vil være nyttig i samfunnet. Men nå vet jeg ikke hvor lenge jeg må vente, avslutter han.

Debatt: Vil du behandles av en lege som gjør hva som helst for å ha en jobb?

– Vanskelig for alle

– Det er nok vanskelig å komme inn i LIS1-stillinger, fordi det er vanskelig for alle, sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening.

Årlig lyses det totalt ut 950 turnusplasser. Halvparten lyses ut to ganger i året.

De siste årene har antall søkere økt markant, kommer det fram i Helsedirektoratets statusrapport for søknadsrunden våren 2019. Under forrige rundes ansettelser, søkte hele 1.282 på 457 utlyste stillinger. 36 prosent av søkerne, fikk tilbud om stilling. Av de tilsatte er 57 prosent utdannet i Norge. 4 prosent har utdanning fra land utenfor EØS.

I statsbudsjettet for 2020 ble det varslet at regjeringen skal opprette 38 nye turnusstillinger for leger til en årlig kostnad på om lag 78 millioner kroner. Alle stillingene legges til Nord-Norge.

For få stillinger

Utne i Yngre legers forening foreslår at leger med årelang klinisk tjeneste fra utlandet, kanskje burde ha en annen ordning enn LIS1. Hvor de får opplæring i helsesystemet, tilpasset deres kompetanse.

– Men med systemet som er nå, må de gjennom den tjenesten. Det må være forferdelig for dem å ikke komme videre i systemet. Det er helt feil at de skal konkurrere om stillinger opprettet for nyutdannede leger, sier hun, og legger til:

– Mitt inntrykk er at helseforetakene prøver å få rettferdige ansettelser, men det er fryktelig vanskelig.

I januar 2019 foreslo Helsedirektoratet at Helse – og omsorgsdepartementet oppretter 200 nye stillinger i LIS1-ordningen, så 1.050 lyses ut årlig.

– Det vil gjøre det lettere for alle å få plass, også søkere med bakgrunn fra utenfor EØS, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Randi Moen Forfang, i en e-post.

Nordmenn mest attraktive

– Dette er ordinære tilsettinger, der arbeidsgiverne velger den de mener er den best kvalifiserte søkeren, fortsetter Forfang.

– Tallene fra rapportene syner jo helt klart at søkere med norsk legeutdanning og norsk statsborgerskap er de mest attraktive søkerne. Hva som ligger til grunn for vurderingen av hver søker har helseforetakene selv ansvaret for og det er arbeidslivet sine regler som gjelder.

– Har Helsedirektoratet noe system for å hjelpe de som har søkt om plass i flere år?

– Det er flere med ulik bakgrunn som ikke får LIS1-jobb etter flere runder med søking, svarer Forfang.
Hun forteller at Helsedirektoratet ikke har noen tiltak for å hjelpe søkere som ikke får LIS1-jobb. De har heller ingen tiltak for annet helsepersonell som har vansker med å få seg jobb.

– Kandidatene må selv gjøre seg attraktive for arbeidsgivere, til eksempel med å skaffe seg erfaring i legestillinger som ikke krever spesialisering, eller annet relevant arbeid.

Mer fra Dagsavisen