Hallusinogene planter, en levende Ekebergkonge og skumle skiturer

Bandet Tusmørke forteller om alt fra mystikken i Botanisk hage, «Ekebergkongen», «Djevelen fra Oslo» og farene i Nordmarka.

 

– Du får sterke hallusinasjoner som du ikke klarer å skille fra virkeligheten. Det kan vare i tre dager, og du kan bli varig sinnssyk, sier Benedikt Momrak fra det Oslo-baserte progrockbandet Tusmørke.

Han og broren Kristoffer sitter på huk foran et bed i urtehagen i Botanisk hage. Iført bandets selvproduserte og karakteristiske kostymer, gir de en innføring i ulike giftige planter.

Benedikt holder opp planten piggeple, som ser nøyaktig ut som navnet tilsier: Et grønt eple i miniatyr, og med pigger. Heldigvis blir ikke piggeplet konsumert ved et uhell. Først må du knekke opp skallet og få ut frøene inni.

Brødrene Benedikt og Kristoffer Momrak fra Tusmørke forteller ivrig om plantene i urtehagen, som har inspirert en av låtene til bandet. Alle foto: Siri Øverland Eriksen

Tøyens hemmelighet

Kristoffer forteller om den hallusinogene planten bulmeurt, som kan tas opp gjennom huden og var en viktig ingrediens i heksesalvene.

– Heksene gned det inn i kosteskaftet, satte seg nakent på det så giftstoffene ble tatt opp og da dro de til Bloksberg, sier Kristoffer.

En annen giftig plante er Belledonna, som betyr vakker kvinne på italiensk.

– Den ble brukt som skjønnhetsmiddel, siden den ved inntak gir forstørrede pupiller så øynene ser store og mørke ut. Til slutt blir du blind da, sier Kristoffer.

Hvorfor er disse plantene så viktige for Tusmørke? Disse urtene er Tøyens hemmelighet, som er tittelen på avslutningslåten fra bandets nyeste album: Fjernsyn i farger.

– Tøyens hemmelighet er at det vokser planter her som har vært sentrale i flere hekseseremonier i middelalderen og har blitt brukt i folkemedisinen. Det er spesielt belladonna, bulmeurt, piggeple og alrune, som det knytter seg mange myter til.  Alrune har en spesiell menneskeforma rot, som skriker når man drar den opp ifølge folketroen. Den vokser der menn har blitt hengt, fordi da tømmer kroppen seg for urin, avføring og sæd, og i det så vokser alverunen opp og ligner da på et menneske, sier han og viser til området rundt oss: – Og disse plantene vokser opp her, midt i Oslo.

Kristoffer legger til:

– Oppe ved Rikshospitalet har det plutselig vokset opp store mengder bulmeurt, fordi der har det vært medisinlager og så har de kastet alle plantene de ikke har turt å bruke lengre, så har de ligget gjemt i jorda helt til nå.

I sangen omdøpes Botanisk hage til Satanisk hage. Benedikt forklarer dette valget:

– Når folk var fattige i gamle dager, så mente de at det var Guds vilje at de var fattige. Hvis folk ble syke var det en straff fra Gud. Hvis du prøvde å forbedre levekåra dine ved å bruke folkemedisiner, så gjorde du opprør med Guds orden og da var du på Satans side og kom til helvete.

Les mer om Tusmørke: Nytt lys over Oslo i mørke

Under mistelteinet

Etter et besøk i urtehagen beveger vi oss innover til skyggen. Det tar ikke mer enn et par sekunder før Kristoffer peker mot et tre; – Se der, misteltein!

Den overraskende store planten henger ned mot oss. Kristoffer fortsetter:

– Kjent fra norrøn mytologi, der Balder blir skutt med en pil Loke har laget av misteltein. Ble også brukt i druidenes tradisjonelle medisin ifølge dokumentartegneserien Asterix og Obelix.

Benedikt bryter inn:

– Det som er veldig fascinerende med misteltein er at den er en parasitt, så den vokser av næringen fra dette treet. Misteltegnet er helt hensynsløs. Blir det for mye av det på et tre så dæver det, sier han og holder planten oppe.

– Mistelteinet er fredet i Norge fordi den er så sjelden. Jeg visste ikke at den fantes her. Det er dritkult. Den er giftig da, så man kan ikke spise den heller.

Her oppdager Kristoffer Momrak den sjeldne planten misteltein. 

Myter og legender

Sangene til Tusmørke utforsker folkeeventyr og den norske naturen. Brødrene flyttet til Oslo i slutten av tenårene, og hovedstaten er ofte brukt som inspirasjonskilde.

– Vi har vokst opp med en far som studerte faget folkeminne, og fortalte oss mange historier knyttet til området der vi vokste opp i Skien, men også mer generelle sagn om figurer som Deildegasten. Den er dømt til å bære på glødende grenseteiner i evig tid og den uler om natta. Vi fikk jo ikke sove om nettene, forteller Benedikt og legger til: – Vi har blitt fortalt disse historiene på en måte så det ble veldig virkelig, og det hadde en sterk følelsesmessig effekt. Vi følte at det var mer enn bare historie, som gjorde omgivelsene sterkere, farligere og mer spennende.

I sangene går ofte mytene og legendene hånd i hånd med naturen.

– Det som er interessant med forholdet mellom mytologi og natur er at alle mytene og eventyrene fra den norske folketradisjonen er knyttet til livet på landet og i skogen. Ute på fjellet bor det troll, i myra bor nøkken, og du kan plutselig se huldra. De representerer alltid en fare og en tilknytning til underverdenen; som både er eventyrland og de dødes land. Det er grensesonen mellom liv og død, kultur og natur, forteller Kristoffer.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Konseptalbum om Oslo

Oslo fortjener myter, ifølge brødrene. De beskriver en by som har gått glipp av mye. 

– Oslo som hovedstad er ikke noen suksesshistorie. Når turister kommer til Norge så er det Bergen og fjordene de kommer for å se. Jeg tror jeg aldri har sett en japansk turist med kamera i Middelalderparken. Hva skulle han liksom ha tatt bilde av? Middelalderparken ble først solgt inn som Nordens Pompeii, men hvis du har vært i Pompeii så skjønner du at det er oversalg, sier Kristoffer.

Til høsten kommer et konseptalbum om Oslo.

 – Det vil handle mer om lokalhistorie. Vi lekte videre med tanken om at ruinene ved Gamle Oslo var Nordens Pompeii, så fant vi ut at Ekebergsletta måtte være Oslos Akropolis.

Kristoffer skyter inn: – Teknisk sett så er det jo det. Akropolis betyr jo høybyen.

Apropos Ekeberg. Ekebergkongen er en sang fra albumet Ført bak lyset, hvor de har tatt inspirasjon fra folkeeventyret av Asbjørnsen og Moe. Benedikt forteller:

– Trollene går i vugga til mennesker og tar vakre barn og etterlater sin egen stygge trollunge. Trollungen er en bytting og ser ut som et barn, men er ofte veldig gammel. For å lure trollungen til å avsløre seg så må du få den til å avsløre hvor gammel den er. Det er en kone som finner ut at hun skal koke vann i et eggeskall. Da blir trollungen nysgjerrig og titter opp og sier; «Jeg har sett skogen vokse opp og rotne ned igjen tre ganger, men aldri har jeg sett noen koke vann i et eggeskall». Da er byttingen avslørt.

Kristoffer legger til: – Ekebergkongen finnes den dag i dag: Christian Ringnes. Han har gjort om Ekeberg til sitt eget utstillingsvindu for kunst. Det er småflasker, vakre kvinner og skulpturpark.

Benedikt skyter inn: – Jeg synes det er kult at det skjer ting i byen, men det hadde kanskje hjulpet om det var en mer nyansert smak.

Kristoffer: – Det er lavpannekultur med veldig sterke midler.

Benedikt: – Vi er høykultur for lavpanner. Vi gjør om finkultur til pop.

Les også: Venstre lovet statlig vern av Ekebergsletta

Djevelen fra Oslo

– Det er mye som Oslo-folk ikke er klar over i byen sin. Når vi går tur i Oslo bruker vi fantasien til å gjøre landskapet mer magisk. Byen Oslo rommer mye som er skjult, sier Benedikt.

De forteller om Djevelen fra Oslo, som også er tittelen på en av sangene deres. Hvis du ser på Oslo Domkirke, til høyre for inngangen der så er det en stein som er murt inn i veggen, som opprinnelig sto i Hallvardskatedralen.

– Steinen viser et menneske som har en drage på den ene siden, og antakeligvis en løve på den andre siden, som river denne skikkelsen fra hver sin side. Vi har spekulert i hva den steinen kan forestille. Vi har gjort det til en generell fortelling om hvordan det er å flytte til storbyen og alle dens fristelser, som man kan nesten oppleve som onde ånder. Sangen handler om hvordan Oslo på godt og vondt endrer de som er her.

Benedikt og Kristoffer Momrak ga også en liten guide gjennom et av drivhusene i Botanisk hage.  

Økt historisk bevissthet

Brødrene har en hensikt bak tekstenes tematikk, utenom egen interesse for mytologi.

– Vi vil gjerne bidra til at folk får en mer magisk hverdag. At folk opplever at omgivelsene er spennende, kan kjenne historiens sus og skjønne at de er produkter av historien. Vi vil bidra til økt historisk bevissthet, sier Benedikt.

Kristoffer utdyper: – Vi vil gjøre folk mer glad i byen sin. For å ha en tilhørighet til et sted så trenger man en historie bak stedene. Så reagerer man kanskje mer når politikerne vedtar hensynsløse veiutbygginger og raseringer av kulturlandskap, som vi har sett så mye av i Oslo. Mange av lokalpolitikerne i Oslo er innflyttere og det gjør at folk ikke tar hensyn til områdene.

Benedikt vektlegger:

– Vi har ikke noe politisk program, men det er mye vi er kritiske til.

Kristoffer: – Det er fattigfolks evige hat mot de rike og vellykkede.

Benedikt: – Det sataniske oppgjøret.

Sommertips i Oslo

Til slutt, hva er deres favorittsted i Oslo?

Benedikt: – Oi! Hmm. Jeg synes Sørenga er sykt fett da, det har blitt utrolig deilig. Litt historieløst å svare det. Min favorittbygning må være Gamle Aker kirke. Jeg synes det er utrolig fint her da, i Botanisk hage. Vigelandsparken også.

Kristoffer: – Ekeberg er min plass, der er jeg mye og skikker på gravhauger og helleristningsfelter. Jeg liker veldig godt Hovedøya med klosterruinen.

Benedikt: – Hovedøya er også en favoritt her: å sitte på kroa med utsikt over ruinene mens man spiser gulrotsuppe, det er nice det. Oslo har i det hele tatt mange fine historiske plasser og flott natur. Marka er jo helt fantastisk.

«Nordmarka»  fra albumet Ført bak lyset gir ganske skumle vibber…

Benedikt: – Det er skummelt å gå på ski! Jeg var på skitur alene i desember, da blir det innmari mørkt og jeg kjente at det plutselig søkk i isen. Da tenkte jeg: hvis jeg går gjennom isen nå så dæver jeg. Så tenkte jeg ganske mye over hvordan det ville være å dø der ute langt i marka alene. Jeg gikk jeg videre og begynte å lure på hvor jeg var, så kom månen mellom trærne og det var så utrolig trolsk og fint. Da tenkte jeg også veldig mye på hvordan man befolker de folketroe områdene; her må det bo troll. Så ble det en måneskinnstur, mens jeg lurte på hvor langt unna bussen var.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!