Gyllent på Skansen

Oslos triveligste uteservering kan godt skjerpe seg i kjøkkenveien.

4

Café Skansen

Rådhusgata 32.

Tlf.: 24201311

Mat: 4

Meny: 4

Miljø: 6

Service: 4

Prisnivå: 4

– Det finnes ikke hyggeligere sted å sitte. Bare se på alle folkene som går forbi!

Byløvene myser mot sola og turiststrømmen mot Akershus, og holder seg fast i glasset med rosé i den tiltakende vinden. Men kaldt er det ikke, heller ikke miljømessig, der Café Skansen ligger som en folkelig perle mellom Christiana Torg, Kontraskjæret og Akershus festning. 1800-tallsbygningen huser en av byens brune på vinterstid, som på ingen måte er like gammel som bygningen selv om eierselskapet Akershusgruppen har gjort sitt for å skape trivsel også på innsiden.

På sommeren blir Café Skansen i tillegg en stor og blomstrende uterestaurant med på alle vis høyde under taket. Her sitter turister og Oslo-folk side om side, det skummer i gylne kortvokste halvlitere (0,4 Hansa til 95 kroner) som får ytterligere gjenskinn av den gule murveggen som lyser gyllent gjennom løvverket. Servitørene beveger seg mellom bordene breddfulle drikkefat, men hvordan er det med maten på stedet som reklamerer med en stor meny skandinavisk husmannskost? Helt ok, skal det vise seg, men heller ikke så mye mer.

Prisene kan vurderes som sympatiske sett i forhold til den svært sentrale beliggenheten, men 131 kroner for et glass frisk østerriksk Rabl Zweigelt er bare ni kroner mindre enn hele flasken koster i utsalg på Vinmonopolet. Skansen han åpenbart pugget gangetabellen.

Byløvene benker seg på et utebord og får snart napp hos en blid servitør som på belevent vis har slått sammen to serviceinnstilte ord til uttrykket «velbekommen», og slik føler vi oss også. Hun tryller fram en lunsjmeny som slett ikke bare er lett. Danske stekepølser med potetmos høres noe hardt ut i solsteken, men her er også salater og tradisjonelle sommerretter som reker, blåskjell og spekemat. Byløven får lyst på det siste, som også vil være en god pekepinn på hvordan et sted som Skansen, som skal tekkes de aller fleste, tenker rundt tradisjonsrettene.

Les også: – Dette er noe av det beste jeg har fått på restaurant. Vi må til Paris for å finne maken

Bordfølget velger salaten med livèche-kylling, en rikelig porsjon med aspargesbønner og gode skiver parmesan på toppen av den friske salaten. Det bestilles også en tallerken fiskesuppe til å dele. Vi er tross alt på en uterestaurant i fjordbyen Oslo. Suppen har en god håndfull blåskjell og tjukk kremet stamme, men blir litt for bastant og mangler særpreg.

– Jeg tenker jeg vant denne omgangen, sier bordfølget etter å ha smakt på salaten. Byløven må si seg enig, men snur litt på salamipølsene på sin tallerken med spekemat for å om mulig finne noe som kan trumfe salaten, som virkelig er en fulltreffer med nydelig kylling. Kan det ha gjemt seg noe mer spennende under salamiskivene? Norsk modnet spekemat sto det på menyen, men kan denne skinken virkelig være norsk? Noe fenalår er ikke å se noe sted, heller ikke noe annet som kunne løftet retten ut over det aller enkleste. Skinken minner dessuten mistenkelig om noe som kunne ligget på en tallerken med antipasti, men god er den. Skinke og salami, så enkelt, og en grønn salat med biter av honningmelon, tre små flatbrødbiter og rømme.

– Jeg vil heller anbefale en Malbec til, sier servitøren da Byløven har ymtet frampå om en øl. En argentinsk Amalaya viser seg å være helt fint følge, men når sant skal sies er husets spekemat mer salat enn salt kjøtt.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Akershusgruppens mange spisesteder i Oslo utmerker seg med et folkelig tilsnitt, men selv i en portefølje som bare innenfor Christiania Torgs rekkevidde inneholder Kullt, Amundsen Bryggeri & Spiseri, Brasserie Hansken og Pappabuene, blir Café Skansens kjøkken underlig anonymt og preget av overdrevent lave skuldre. Om kyllingen var perfekt, ble ikke funnet av en stein i salaten akkurat noen prikk over i-en.

Med beliggenheten og trivselsfaktoren i mente, har stedet derfor alle muligheter til å heve seg flere hakk i kjøkkenveien om det blir lagt litt mer vilje og ambisjon i det som tross alt er den viktigste delen av det å drive en café. Men mye tyder dessverre på at de er fornøyd med stedet som det er, i hvert fall så lenge ølkrana står på fullt.