Groruddøler om Noregs Mållags invitasjon: – Nynorsk? Tuller du, eller?

Vi tok turen til Stovner for å viderebringe oppfordringen fra Noregs Mållags leder om å se til nynorsken for å finne anerkjennelse for egen dialekt.

 

– Nynorsk? Her? Neeeei ... tuller du, eller?

Skolevenninnene Faika Majid (18) og Rozenn Basarah (18) fra Stovner videregående skole har tatt turen over til Stovnersenteret i storefri, men tar seg tid til å språksnakk med Dagsavisen. Bakgrunnen er utspillet fra leder i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, om at østkantmålet i Oslo har svært mye til felles med nynorsk.

Les kronikken fra Noregs Mållags leder, Magne Aasbrenn: «Sjå til nynorsken, groruddølar»

Ikke ikkje

En liten gramatikktest byr på overraskelser for de to venninnene:

– Ta ordet «trapp» og bøy det!

– Hm, ok. Ei trapp, trappa, trappene, sier Faika Majid.

– Der, ja! På riksmål heter det en trapp og trappen.

– Wow! Seriøst! Så rart! ler de to.

– Hva med Barbie er det en dukke eller en dokke?

– Hun er en dukke, sier de i kor.

– OK, bøy ordet lampe, da.

– En lampe ... lampa ... wow! Nå er jeg helt forvirra, sier Faika.

– Men ... hehehe, fortsatt ... jeg klarer ikke ta det helt alvorlig, ler Rozenn, og insisterer på å få siste ordet:

– Vi sier ikke «eg» og «ikkje» i hvert fall, for det høres bare ikke bra ut.

– Hva synes dere om å ha nynorsk på skolen?

– Jeg synes egentlig ikke det er noe stort poeng, sier Rozenn Basaran.

– Det kan være ok å lære litt grunnleggende, men det er dårlig gjort å få vurderinger på hvor godt man kan det. Og å skrive oppgaver og stiler på nynorsk tar så mye tid fordi du må slå opp hele tida.

Les også: Språkprofessor Finn-Erik Vinje gir Jan Bøhler rett om språket i Groruddalen

Herrespråket

– Jeg sier ikke at folk på Oslo øst snakker nynorsk, men at de kan bruke nynorsken som en mal for å høre sitt eget språk på en måte som gjør at de kan være stolte av orda og formene de bruker, sier Magne Aasbrenn, lektor, forfatter og leder i Noregs Mållag. Han er redaktør for Østfold Mållags årbok «Aust i Vika» der det blir gjort solid rede for slektskapet mellom nynorsken og den muntlige østkantdialekten.

– Mange av dialektformene på Oslo øst har vært der siden norrøn tid, men så er de blitt sett på som litt stygge og vulgære i forhold til koloniherrenes språk, altså dansk, forteller Aasbrenn, slik at vi aner historiens sus.

– Det mange kaller «pent» er dansk, det språket som makthaverne i 400 år snakka og skreiv. Det var derfor jeg ble nynorsking, sier Aasbrenn og legger til: – Det er en radikal tanke.

– Mange av oss har strevd med nynorsk på skolen, kalt det spynorsk og lurt på hva vi skal med det.

– Det dere skulle med det var å rette ryggene deres og være stolte av det målet dere snakker, sier Aasbrenn.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Østkantfolk: Vivi og Steinar Gulbrandsen – hun snakker riksmål, han snakker østkantdialekt.
Vivi og Steinar Gulbrandsen – hun snakker riksmål, han snakker østkantdialekt. Foto: Sissel Hoffengh

Slekter på dansk

Vivi og Steinar Gulbrandsen er fra henholdsvis Vålerenga og Tøyen, men har bodd på Stovner siden 1972. Begge regner seg som ekte østkantfolk, men snakker ganske forskjellig.

– Jeg syns det er litt fjernt å si at østkantdialekten er mer i slekt med nynorsk enn riksmål, oslodialekten stammer jo fra dansk, sier Vivi Gulbrandsen. Selv sier hun verken trappa eller lampa.

– Nei, jeg sier da faktisk trappen. Og lampen. Man kommer da fra et møblert hjem. Det er jo dansk som er det egentlige språket vårt, som har kvalitet. Jeg har alltid bestrebet meg på å få ungene til å snakke korrekt riksmål, og å sammenligne østkantdialekt med nynorsk – nei det blir litt fjernt for meg, sier hun. Ektemannen er uenig.

– Jeg synes det høres fornuftig ut, jeg. Såkalt dannet oslodialekt er basert på dansk, og derfor er det blitt regnet som litt finere ettersom det har vært språket til de som har sittet ved makta. Jeg kommer alltid til å si gata og trappa, jeg i hvert fall.