GRAVER: Arkeolog Nora Furan med noe av dagens funn av lær og skotøy.

Graver fram fortida lag for lag

Utstyrt med minigraver, krafse, kost og murerskjeer, graver et team av arkeologer fram middelalderlivet i Oslo for 800 år siden. I 2021 vil den nye Follobanen overta middelaldergrunnen.

Se kart over Middelalderbyen i vinduet over!

Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt, med landets lengste jernbanetunnel. Nytt dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski skal i samspill med Østfoldbanen gi en ny hverdag for togpassasjerene.

Men blant anleggsmaskiner, brakkerigger og anleggsarbeidere, står et stort hvitt plasttelt.

Her inne foregår det meste av arbeidet manuelt, og med stor forsiktighet.

Les også: Snart får den 400 år gamle oslobåten nytt liv

800 år gammelt

Her graves nemlig Oslos fortid fram.

– Det vi finner her er opp mot 800 år gammelt, sier Egil Lindhart Bauer, arkeolog og prosjektleder for Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), til Dagsavisen.

Utgravingene foregår på oppdrag fra Riksantikvaren, og Jernbaneverket er tiltakshaver.

– Oslo var i høymiddelalderen (12-1300-tallet) en by på rundt 3.000 innbyggere, og besto av et geistlig sentrum ved dagens Oslo Ladegård og et kongelig sentrum ved Sørenga. De fleste bodde langs hovedgatene mellom disse to maktsentrene. På ryggen fra Sørenga til Ladegården, gikk det to gateløp, østre og vestre strete (gate). Stedet vi graver i nå ligger midt mellom Vestre Strete – datidas Karl Johans gate, og havnefronten lenger vest, sier arkeologen.

– Dette har vært overgangssonen mellom bykjernen og sjøen. Det var et veldig fuktig område, og det har vært fylt på hundrevis av kubikk med jord, husholdningsavfall og brann- og rivningsmasse fra ulike deler av middelalderbyen for å gjøre området brukbart for bebyggelse. Vi har funnet rester etter solide trefundamenter som viser dette. Vi tror imidlertid området er mest blitt brukt til lagerbygg og dyreinnhegninger. Har noen bodd her, så må det ha vært veldig fuktig og rått, sier Egil Lindhart Bauer.

Les også: Trodde Bjørvika bare bestod av sump

Tiggere og spedalske

– Hvordan var dagliglivet i middelalderen?

– Alle typer mennesker bodde her. Geistlige, kongelige, håndverkere og handelsmenn. Folk var opptatt med å få livet til å gå rundt, og skaffe mat til bordet. Da som nå var det tiggere i byen, og byen hadde eget hospital for spedalske ved Laurentiuskirken øst i byen, sier arkeologen.

I forbindelse med Follobaneprosjektet gravde NIKU også ut rester av kirkegården ved den fjernede Nikolaikirken (Sørenga). Her fant de skjeletter etter 107 individer, som fremdeles lå i graven sin, i tillegg til knokler fra hundrevis av individer som var spredt rundt på kirkegården etter århundrers bruk.

Analyser fra en dobbeltgrav med et barn og en kvinne, indikerer at kvinnen var rammet av spedalskhet.

Funnene gir oss en pekepinn på livet i Oslo på 1200-tallet.

– Hva graver dere fram?

– Vi finner uhorvelige mengder lær og fottøy. Noen hele sko, såler og deler av sko. Læret er garvet, og har holdt seg godt i fuktige og lufttette kulturlag. Vi har funnet rester av bygninger, vannrenner, trebrolegninger, keramikk, husholdningsavfall og dyreknokler, sier Bauer.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Brun skomote

– Hvordan var skomoten for rundt 800 år siden?

– Vi finner stort sett lærsko; de kunne være høye og lave, enkle og mer forseggjorte med ulike typer lukkeanordning. Det var ingen hard såle på skoene, så de var nok ikke særlig komfortable å gå i på steinete veier, sier arkeolog Nora Furan, og heller litt vann i posen med brune lærsko.

– Det er for å hindre at det går i oppløsning etter at vi har gravet det fram, sier hun med et smil.

Det er et møysommelig arbeid arkeologene driver med.

– Vi graver lag for lag, og arbeidsredskapene er stort sett krafse og murerskje, sier Bauer.

– Men vi har også tatt i bruk minigravemaskin for å komme raskere gjennom partier med tykke kulturlag, legger han til.

I et par bøtter ligger hauger med beinrester fra dyr som er gravet fram i løpet av formiddagen.

På et gjerde har de hengt opp en rekke bilder fra tidligere funn.

– Vi fant blant annet en gullring. Vi kan bare tenke oss frustrasjonen til den som eide ringen, da den var borte. Vi har også funnet en liten tinnridder, som sannsynligvis har vært en leke for et barn, av høy byrd, sier Bauer.

De skal holde på med utgravinger her fram til 1. juni.

– Etter det blir Bispegata lagt om, og vi vil starte utgravninger i Bispegata i november. Noe vi gleder oss veldig til. Undersøkelser gjort i 1954 påviste hele fem nivåer av gatedekke i Bispegata. Her venter vi også å finne flere spor av steinmurer, kanskje rester av den ytre ringmuren til Bispeborgen, sier han håpefullt.


For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!