Glenn (66) har kjørt drosje i Oslo siden 1976. Nå frykter han totalkollaps i drosjemarkedet

– I 1998 slapp man løs taximarkedet fritt i Oslo. Alle forventet bedre service og lavere priser. Men det skjedde jo ikke. Særlig nå etter et halvt år med korona kan dette derimot bli en katastrofe for mange løyvehavere, sier Glenn Tuxen (66) til Dagsavisen.

Han er drosjeeier og løyvehaver i Oslo taxi, han har kjørt drosje i Oslo side 1976 og er tillitsvalgt i Norges Taxiforbund. Det han snakker om er bekymringen for er de nye liberaliseringene av drosjemarkedet i Norge som ble vedtatt av Stortinget i fjor, og som trer i kraft nå søndag 1. november.

Blant hovedgrepene er at de fjerner taket på antallet løyver i hele landet og at de fjerner kravet om at bilene må være tilknyttet en taxisentral. Det betyr, litt forenklet, at dersom du oppfyller enkelte krav og har en godkjent bil kan hvem som helst få kjøre taxi i Norge.

LES OGSÅ: Uskyldig dømt i trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør (+)

Selskapet Uber, som formidler kontakt mellom sjåfører og kunder, har varslet et comeback allerede på mandag, etter at de måtte legge ned sin virksomhet i Norge i 2017.

Prisjungel

Frykten til Tuxen og andre i taxinæringa er at markedet vil oversvømmes av folk som vil kjøre drosje. Det vil i så fall bety at en allerede hardt presset bransje med små marginer vil gå enda dårligere. Resulatet, frykter Tuxen og resten av Norges taxiforbund, vil bli dårligere lønns- og arbeidsvilkår og et konkursskred blant taxisjåfører.

GLENN TUXEN. FOTO: AMANDA IVERSEN ORLICH

– For meg får nok ikke dette så store konsekvenser, men for løyvehavere som ikke er tilslutta en taxisentral og ikke har de store samfunnsoppdragene, er dette en katastrofe. For mange er inntjeningen halvert de siste månedene på grunn av koronasituasjonen. Og dette er folk som ikke hadde den beste inntjeninga fra før. Mange klarer ikke leve av å kjøre taxi, og mange har allerede gitt opp og levert inn løyvene sine, sier Tuxen.

I dag er det krav om at drosjene skal være tilknyttet en taxisentral. Og taxisentralene har også den funksjonen at de kan holde sjåførene i øra og bestemme hvor mye en taxitur skal koste. Men når dette kravet forsvinner frykter Tuxen at passasjerene vil havne i en prisjungel det i praksis er umulig å holde oversikt i.

LES OGSÅ: Har sendt brev til dronning Sonja og ber om hjelp til å løse strid om DNT-hytte (+)

– Vi frykter at mange vil rømme fra taxisentraler som har lite å tilby. I stedet kan vi ende opp med mange hundre drosjer som setter sine egne priser. Resultatet blir at publikum blir rundlurt, sier han.

En ting er Tuxen og andre i taxinæringa lykkelige over. Kravet om at det skal være taksameter i bilene beholdes. Uten taksameteret frykter de et skred av ulovlig kjøring og skattesnylting.

– Enn så lenge opprettholdes taksameteret, og det er vi veldig fornøyde med. Men den kampen er ikke over. Vi vet at de nye aktørene ønsker å fjerne det. Da mister i så fall samfunnet den kontrollinstansen taksameteret er i dag, sier han.

Dårligere arbeidsvilkår

Dagens drosjesjåfører er altså svært bekymra for hvordan framtida vil se ut. Men er det en berettighet frykt? Forsker ved Transportøkonomisk institutt Jørgen Aarhaug har studert hva som skjer med drosjemarkedene i andre land når markedet liberaliseres. Han mener at ja, mange av dagens sjåfører har god grunn til å se mørkt på framtida.

Om et par uker slipper han en rapport nettopp om hva vi kan forvente at vil skje med drosjemarkedet når lovene liberaliseres.  

LES OGSÅ: Flere som bor i kollektiv og solide bygg i tre: Slik skal MDG bygge Oslo grønnere (+)

– Grovt fortalt så blir de som er hardest rammet av koronaen også de som blir hardest rammet av omreguleringen. De som har klart seg best gjennom koronaen er de med offentlige kontrakter og mye fast kjøring, som pasienttransport. Festturene i helgene er også viktig for bunnlinja deres, men de har vesentlig mindre å frykte enn de som bare kjører fra holdeplassene, sier Aarhaug.

– Hva har de å frykte? 

– Dårligere arbeidsvilkår. Nå er det lite å gjøre i privatmarkedet på grunn av korona. Og det skal mange flere biler inn i det samme segmentet. Nye aktører har ikke kontrakter. De siste årene har ikke vært så attraktive, og vi har også sett en del skatteskjerpelser. Momsen har gått opp, fradraget på investeringer har gått ned og kontrollen de siste 10 årene har vært på et ganske høyt nivå. Verdien på bilene har falt, så verdien på kapitalen har falt. Mange som satt litt trangt i det før, sitter nå veldig trangt i det.

Flere biler inn i drosjemarkedet betyr altså at det blir mindre å gjøre per sjåfør. Noe av det kan kompenseres ved at flere tar taxi i framtida, men det vil uansett bety lavere lønnsomhet i en bransje som allerede sliter. Men akkurat hvor mye større drosjemarkedet vil bli, og hvor mange sjåfører som må dele på kundene, det er svært vanskelig å spå.

Billigere for forbruker?

Et av hovedargumentene for å liberalisere drosjemarkedet er å gjøre det billigere for forbrukerne å ta taxi. Men det er slettes ikke så sikkert at det vil skje, sier Aarhaug.

– Vi forventer større prisspredning enn i dag. Å praie en drosje i Oslo sentrum midt på natta blir ganske sikkert ikke billigere. Snarere tvert imot, det vil bli vesentlig dyrere hvis erfaringene fra andre land slår til. I dag holdes de prisene nede av taxisentralene. Nå får sjåførene muligheten til å ta høyere priser. Det samme kan skje med kjøring til og fra Gardermoen, sier han.

LES OGSÅ: Oslo-budsjettet kan gi kutt i fyrverkeri, livredning, treplanting og åpningstider

Erfaringene fra Sverige, der drosjemarkedet allerede er sluppet fri, dog med litt andre forutsetninger enn her, tilsier ikke erfaringene at det vil bli veldig mye billigere å kjøre taxi for forbrukerne.

– I Stockholm er ikke prisene vesentlig annerledes enn i Oslo, så en forventning om en kjempereduksjon i prisene virker litt søkt. Du kan sikkert få det i en spesiell konkurransesituasjon der det oppstår priskrig eller med lokketilbud. Det er observert før, og det vil komme igjen. Men det vil bare være i en overgangsfase, og jeg tror ikke gjennomsnittsprisen på sikt vil bli vesentlig lavere enn i dag. Hvis totalvolumet av drosjer går opp kan snittprisen gå noe ned, men det er snakk om noen få prosenter, sier Aarhaug.

– Følger nøye med

Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier til Dagsavisen at det er tre hovedgrunner til at regjeringen har ønsket å myke opp regelverket i drosjenæringen: Tilpassing til EØS-regelverket, legge tilrette for mer og bedre innovasjon, og bedre konkurranse i drosjemarkedet.

KNUT ARILD HAREIDE. FOTO: LENE NEVERDAL

– Vi viderefører kravet om løyve, men vi lemper på innholdet i kravet. Og mens næringsdrivende lettere kan få løyve skjerper vi kravet til sjåførene. Men vi sitter ikke på alle svarene, så det er viktig for meg å signalisere at vi må følge nøye med på utviklingen i markedet. Jeg kan ikke utelukke at vi må gjøre justeringer og endringer underveis når vi ser hvordan reglene fungerer, sier Hareide.

LES OGSÅ DENNE KOMMENTAREN: «De slenger dritt om hudfargen min og religionen min. Gjennom hele kampen» 

Det nye regelverket skulle egentlig vært innført 1. juli, men ble utsatt til 1. november på grunn av koronasituasjonen.

Fortsatt barriere

Samferdselsministeren minner om at selv om en lang rekke regler blir forenklet og liberalisert, beholder man kravet om takstameter i drosjene. Bilene som kjører må også fortsatt registreres som drosjer. Det i seg selv legger en barriere for mange som ønsker å kjøre taxi.

– Jeg er godt kjent med hva næringa tenker om dette. Jeg har også selv møtt taxisjåfører som er bekymret for inntekta si. Alle kan forstå det. Vi må være på vakt og se hvordan ting utvikler seg. Det er også en balanse mellom de som kunne tenke seg en lengre utsettelse og de som ble lovet en innføring av det nye lovverket 1. juli, sier Hareide.

LES OGSÅ: Ny leder i Oslo AUF: – Vi må være en tydelig antirasistisk stemme når vi ser at Arbeiderpartiet er for dårlig (+)

Det gamle argumentet om at en liberalisering av drosjemarkedet skal gi en lavere pris for forbrukerne er samferdselsministeren fra Krf forsiktig med å bruke.

– Jeg skal være forsiktig med å gi bastante konklusjoner knytta til pris. Jeg er opptatt av at det nye regelverket skal bidra både til tryggheten til de reisende og en ryddig og seriøs drosjenæring. Vi har også vært opptatt av fylkenes mulighet til å stille krav om universelt utformede drosjer, og å gi fylkene mulighet til enerettsmodeller.