Gjenbruksmote

Se video over

Digre containere troner på Jernbanetorget. Wnder overskriftene: Levere – selge – reparere- resirkulere kan publikum ta med sine gamle klær, gi dem bort, få dem gjort om til noe nytt eller rett og slett bare lære hvordan du kan gjøre gode bruktkupp. Bak aksjonen står en rekke butikker – som H & M, Lindex, Cubus, IKEA og Carlings sammen med organisasjoner som Fretex, UFF, Røde Kors, Norsk Gjenvinning, Miljøagentene, Kildesortering i Oslo og Moving Mamas.

– Delingsøkonomi brer om seg og vi ser at folk er positive til å tenke nytt ogaså når det gjelder klær. Derfor har vi blant annet en leasingordning på våre jeans som gjør at du kan levere de tilbake og få noe annet om du ikke ønsker å bruke dem lenger. Så resirkulerer vi de gamle om til for eksempel strikkegensere, sier Mike Dongelmans, daglig leder hos Mud Jeans som produserer klær av etisk og bærekraftig produsert bomull.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krampetrekning

Forsker hos SIFO, Ingun Grimstad Klepp synes det er flott å bevisstgjøre oss på hva vi selv kan gjøre for å få ned klesforbruket i samfunnet.

– Men det beste for miljøet er ikke resirkulering, og gjenvinning er en politisk død fisk, sier forskeren, som har forsket på klær, forbruk og miljø i over mange år. Hun peker på en bransje preget av en fullstendig spinnvill sirkeløkonomi der det hele tiden må produseres mer og fortere – såkalt fast fashion – for å holde tritt med konkurrentene.

– Privat gjenbruk er flott, men som miljøpolitisk instrument er resirkulering fullstendig håpløst. Resirkulering er en krampetrekning for å holde i live et system som er dømt til å gå nord og ned, skal vi ha håp om å kunne få noen som helst bukt med det miljøproblemet som tekstilindustrien utløser må det rett og slett produseres mindre – både nytt og brukt – og kastes mindre, sier Grimstad Klepp.

Ikke vekst

I rapporten «Klesforbruk i Norge» skriver Grimstad Klepp at vi nordmenn i gjennomsnitt har rundt 359 plagg i klesskapet, at hvert femte plagg aldri eller sjelden blir brukt.

– I en bruk og kast-kultur har klærne mistet sin verdi. Men et enda større problem er butikkenes innkjøpsrutiner som gjør at tonnevis av usolgte klær blir dumpet daglig fordi det produseres altfor mye. Det er en katastrofe for miljøet, sier Ingunn Grimstad Klepp som mener det må en økonomisk revolusjon til i tekstilbransjen for å kunne endre dette.

– Vi trenger ikke grønn vekst i moteindustrien, vi trenger ikke flere klær – verken grønne eller resirkulerte eller nye. Det vi trenger er en endring i hele den økonomiske produksjonsmodellen. Og det oppnår vi kun om fabrikkene produserer mindre og vi betaler mer slik at de som produserer klærne får anstendig betalt.

Nybrottsarbeid

– Det er riktig at det er veldig lite som går til resirkulering i dag som blir til nye klær. Men vi må begynne et sted, sier Benedicte Eie, bærekraftansvarling hos Hennes og Mauritz.

– Dette er nybrottsarbeid, akkurat som el-biler, solceller, vindmøller og så videre, og vi ser at alle de store selskapene nå investerer i ny teknologi som skal gjøre resirkulering mer effektivt i framtiden. I tillegg ser vi materialtilfanget som er skjørt, slik at vi i framtiden vil bli helt avhengig av resirkulering. Framtidens bomullsmarker er klesskapet ditt.