Gatene er gråhvite av salt – men det betyr ikke at det saltes mer

Det har vært en bikkjekald vinter i Oslo. Med temperaturer ned i fjorten minus har det vært strømpebukse og hals-vær i ukevis. Mot normalt 4,6, for å si det med Juster.

Og selv om det ikke har vært så mye snø overalt, har det vært hvitt på bakken. Men hvitfargen har kommet av salt, ikke snø. Saltbruken har fått mange til å reagere ganske kraftig. Det koker i sosiale medier, selv om det fryser på bakken.

Men saltbruken har ikke eksplodert. Den er høyere i fjor, da det var en veldig mild vinter. Men på nivå med året før.

LES OM ÅRET DET VAR SALT, OVERALT: Den saltoppslukende oslohålka

Tørt salt eller saltløsning

– I år, når vi har noe som likner en vinter, så blir det salting. Sammenlikner du med for to år sida, så er det mer liknende, forklarer Joakim Hjertum i Bymiljøetaten til Dagsavisen.

Smelta tørrsalt. Foto: Mina B. Ræge

Han forteller at det saltes mindre med tørt salt, men mer med saltløsning. Saltløsning er rett og slett saltvann, med 80 prosent vann og 20 prosent salt, og gir litt mindre saltbruk i gatene. Til gjengjeld hender det at noe av saltet fra saltløsningen ligger igjen på asfalten etter at vannet har fordampet.

– Hvorfor blir det så hvitt?

– Det har med kulda å gjøre. Når det er så stabilt kaldt vær har vi fremdeles behov for å salte. Det kan være på grunn av rim eller fuktighet i lufta. Når det så er sol og pent vær får vi en situasjon hvor vannet i vannløsningen fordamper. Og så blir saltet liggende.

VIL DU HELLER OMFAVNE VINTEREN: Sjekk hvilke skøyteisbaner som er åpne i Oslo i vinter

Når saltvannet tørker ut binder det også en del forurensning fra lufta i saltet. Da får man en litt grå hinne av krystallisert salt på bakken. Hjertum forteller at der det er brukt tørr salt vil du se prikker, der saltet har vært. Mens saltløsningen gir litt større mønstre av gråhvitt.

– Vi ønsker oss jo ikke at det skal ligge sånn. Det ser jo ikke helt skikkelig ut, så vi tilstreber ikke å ha grå gater. Men det kan skje og det er været som gjør det.

Kilde: Bymiljøetaten

Salter for å binde svevestøv

– Jeg trodde man salta mest når det var rundt frysepunktet?

– Ja, når det er rundt null har vi behov for veldig mye salt. Når det er så kaldt som nå trenger vi i utgangspunktet ikke så mye. Men det kan være behov likevel. Det har vært perioder hvor det har vært meldt fuktighet på natta, og du kan få en uhyggelig is som folk kanskje ikke legger merke til.

– Dess kaldere og mer stabilt vintervær, dess mindre behov for salt. Men vi salter også for å binde svevestøv, sier han.

Men saltet er altså veldig synlig i år. Og reaksjonene strømmer inn, både på sosiale medier og direkte til Bymiljøetaten.

– Mange er bekymra for rust på bilene sine når det saltes, men også våre firbente venner kan slite på gatene om dagen. Når det er så kaldt over så lang tid, så er det noen hunder som kan få vondt. Det er ikke behagelig å gå i saltet uten sokker eller sko eller noen beskyttelse, sier han.

Framtida for salt

Joakim Hjertum i Bymiljøetaten, her i (litt) varmere tider. Foto: Hilde Unosen

Likevel forsikrer Hjertum oss om at det ikke saltes mer enn det trengs.

– Vi salter så lite som overhodet mulig. Bare det som er strengt tatt nødvendig for å opprettholde trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Han forteller at av Oslos 1240 km med kommunal vei vi er det en fjerdedel som saltes i kjørebane og kun 120 kilometer som saltes på fortau.

– Er det noen vei ut av saltet? Kan vi noensinne slippe?

– Vi ser jo på de muligheter som finnes. Det er flere land som ser på andre alternativer og prøver å finne muligheter, bruke andre kjemikalier. Men per dags dato er det ikke så mange reelle alternativer. De er kostbare, krever en intensiv drift, og har kanskje litt uavklarte langtidsvirkninger, sier han.

OBS: Tallene mellom tørrsalt og saltløsning er ikke direkte sammenliknbare. Men i hver kubikkmeter saltløsning er det 20 prosent salt. 

LES OGSÅ: Ny skøytebane i Oslo: Nå kan du gå på skøytetur rett ved Grønland T-bane