Det koreanske kjøkkenet er relativt lite kjent og oppleves eksotisk.

Gangnam style

OL-feberen raser. Om vi ikke kan være der, så kan vi jo sjekke ut litt koreansk mat her hjemme.

 

4

Gangnam

Munkedamsveien 59

Mat              4

Meny           4

Miljø             3

Service        5

Prisnivå       3

Et kjapt søk på nettet fører oss til Gangnam Korean Restaurant, anbefalt som Oslos beste koreanske restaurant (og forsåvidt eneste). Vi iler av gårde etter en av tidenes beste norske OL-dager. Vi var klare for å forlenge Korea-stemninga.

Gangnam er en finere bydel i Sør-Koreas hovedstad Seoul, men ga også navn til en av pophistoriens villeste landeplager, «Gangnam Style» fra 2012. Videoen er sett vanvittige tre milliarder ganger på YouTube, og ledet an i en bølge av koreansk kultur som nådde ut i verden. Skal du først finne et koreansk ord som alle kjenner å kalle opp et spisested etter, er det ikke et dårlig valg.

Vi blir møtt på typisk asiatisk maner, av overveldende blid og imøtekommende betjening. – Ris, ris og ris, de liker ris, gliser vår halvt koreanske, artige kelner for kvelden da vi spør litt om det koreanske kjøkkenet. I menyen kan vi lese at koreansk matkultur skiller seg fra Kina, Japan og Vietnam ved at ris- og suppebollen ikke skal løftes fra bordet når man spiser. Det er en antydning om at grenseoppgangene mellom matkulturene i Sørøst-Asia ikke er veldig tydelige.

Signaturretten er kimchi, fermentert kinakål med chili, som gjerne serveres til alle retter. Først ville vi prøve noen assorterte forretter. Vi plukket med oss noen dumplings med biff og scampi, og det som i menyen ble omtalt som «populær koreansk gatemat», topokki – riskaker i chili, samt jeon – «tradisjonelle koreanske pannekaker» – med kimchi og svinekjøtt. Som drikke, valgte vi «det mest ettertraktede ølet i Korea», Cass Fresh. Lettdrikkelig og lettglemmelig.

De pan-asiatiske dumplingene som vi kanskje kjenner best fra kinesisk kjøkken, skiller seg ut ved at de koreanske er fylt med flere ingredienser rørt sammen. De små scampi-munnfullene er faktisk litt tørre. De med svinekjøtt er saftigere, men dette har vi spist bedre før. De små pannekakene med kimchi og svinekjøtt i røra minner mest om lapper, og smaker godt, men litt kjedelig og veldig sterke er de ikke, selv om det står en advarende chili i menyen. Vi er litt overrasket over at maten ikke er heitere. Nesten litt skuffa. Sist ut i innledende runde, riskaker i chili, vant klart. Riskakene har en søtlig smak og en konsistens vi aldri før har vært borti. Det er nesten som tyggegummi, som å tygge ned på en Hubba bubba, og er en koreansk favoritt også til dessert. Med chilisaus og noen wokede grønnsaker til, var dette veldig gøy.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Som hovedretter kan man bestille ris-, fiske-, gryte- eller kjøttretter. Vi gikk for «ris i varm gryte med marinert biffkjøtt, krydrede grønnsaker og chili paste saus» og en porsjon KFC – Korean fried chicken, i soyabasert saus med hvitløk. Begge kom med kimchi og noen syltede grønnsaker ved siden. Til risretten kom det også en klassisk tangsuppe, som dessverre hadde kvaliteter som ikke kilte våre smaksløker. Bollen med ris og kjøtt kom med det typiske speilegget på toppen, og er en svært kraftig rett. Den glaserte kyllingen med sesamfrø og purre på topp skapte mer åpen entusiasme på den andre siden av bordet.

Desserten var flott dandert. Små, flate og seige riskaker med søt rødbønnesaus, servert med frisk appelsin og grønn te-is. Og vi prøvde typisk koreansk plommevin, som vår hyggelige kelner anbefalte oss og spanderte et halvt glass av på oss hver, var et svært hyggelig treff. Distinkt plommesmak, forfriskende lite sødme, men balanserte med deilig syrlighet. En opptur til slutt på et måltid som var preget av nye smaker og konsistenser, men også noen skuffelser. Men Gangnam og staben var likevel et svært hyggelig bekjentskap, og ønsker oss velkommen tilbake. Prisen? Overraskende stivt. Hovedretter til rundt 275 bryter med forventningen til asiatisk mat.

Gangnam har kvalitet og sjarm. Men det er nok en grunn til at det koreanske kjøkkenet nyter en langt mindre rolle på verdensmenyen enn sine sørøstasiatiske venner. Men det viktigste er ikke å vinne, men å delta.