Tone Tellevik Dahl (Ap) og Velferdstingets leder Aleksander Gjøsæter vil innlosjere oslostudentene. Men problemet er ikke pengene, ifølge SiO, som bygger boligene.

Full strid om studentboliger

Regjeringen må bygge flere studentboliger i Oslo, mener Ap. Det er kommunen, som Ap selv styrer, som er for treige, sier utbygger – og støttes av Høyre.

 

Av Martin Skjæraasen og Marie Melgård

Studiestart er like rundt hjørnet, og nesten 7.000 står i kø for å få studentbolig i Oslo. Selv om regjeringen har økt byggetakten, har køen vokst fra i fjor.

Utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) gir Høyre skylda:

– Jeg er overrasket over at Torbjørn Røe Isaksen sier seg fornøyd med studentboligsatsingen når han øker antallet studieplasser uten å øke bevilgningene til studentboliger.

Regjeringen vil bygge 2.200 boliger i året, som er mer enn den forrige gjorde.

– I 2013 gikk både Ap og Høyre til valg på 3.000 boliger. Jeg forventer at Røe Isaksen i det minste innfrir løftet, sier Tellevik Dahl, som støtter studentenes krav om en dekningsgrad på 20 prosent.

I dag er det bare boliger til 12,77 prosent av Oslos studenter. Det er mindre enn landsgjennomsnittet.

– Vi har en fryktelig lang vei å gå. Men dette er et statlig ansvar, og regjeringen må sette av mer midler, sier hun.

SiO: Vi får nok penger

I Oslo er det riktignok ikke finansieringen det skorter på, ifølge mannen som har oppgaven å bygge boligene. Boligdirektør i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Trond Bakke, forteller at det tvert imot er Oslo kommune, styrt av Tellevik Dahls eget byråd, som er flaskehalsen.

SiO bygger eller planlegger å bygge rundt 3.000 nye studentboliger en rekke steder i Oslo: i Gjerdrums vei, Blindernveien, Trimveien, Brenneriveien og på Kringsjå.

Kunnskapsdepartementet har allerede gitt tilsagn om bevilgning til Kringsjå, Gjerdrums vei og Blindernveien. Boligene er foreløpig ikke fullfinansierte, men ifølge Bakke tolkes tilsagnene som signal på at de blir det. I Brenneriveien er det foreløpig ikke søkt om penger, og det foregår en intern utredning om Trimveien. Ellers er pengene på plass.

– Men søknadsprosessen har dratt ut i tid og foreløpig har bare prosjektet på Kringsjå fått endelig ja til å starte byggingen fra Plan- og bygningsetaten, forteller Bakke.

Han vet ikke om kommunen har behandlet de resterende prosjektene når Kunnskapsdepartementet bestemmer hvilke studentboliger de skal finansiere i januar. Men han tror det er realistisk at de blir det.

– Grunnen til at det ikke bygges flere studentboliger i Oslo er altså ikke pengemangel, men at kommunen ikke godkjenner raskt nok?

– Så langt har staten holdt tritt med kommunen. Det er den kommunale saksbehandling og etterfølgende politiske behandlingen, som er flaskehalsen, sier Bakke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kunne bygget mer

– Er det lenge siden manglende tilskudd fra regjeringen var et problem?

– SiO har siden 2000 hatt god dialog med Kunnskapsdepartementet om våre planer, og vi har fått tilsagn om eller oppstartsbevilgning i takt med at vi har hatt byggeklare prosjekter.

– Hadde dere kunnet bygge mer om kommunen var raskere?

– Vi hadde fått realisert flere boliger om vi hadde brukt kortere tid på godkjenningsprosessen, men store deler av denne prosessen er lovregulert, sier Bakke og etterlyser et smidigere regelverk.

– I dag er det samme reguleringskrav til studentboliger som til andre typer boligbygg. Vi vil at studentboliger skal være et eget reguleringsformål. Det hadde gjort søknadsprosessen mer effektiv, fordi man kunne skreddersy bestemmelser for små utleieboliger for unge mennesker og ikke vært avhengig av å planlegge for beboere i alle aldre og livssituasjoner, sier han.

Ifølge Bakke ble det i 2008–2009 bygget et studenthus på Kongsvinger som sto innflytningsklart ett år etter at tomta var kjøpt.

– Det viser at det kan gå vesentlig raskere enn det vi erfarer med eksempelvis Blindernveien 6. Det er reguleringsfasen som tar tid, sier han.

I Blindernveien gikk SiO inn for å bygge 400 boliger for tre år siden og har allerede fått tilsagn om bevilgning. Etter naboklager mente kommunen at studentblokka var for høy og foreslo isteden et mindre bygg med 100 færre enheter. Høringsfristen er 1. september.

– Det skyldes ikke nødvendig vond vilje og sendrektighet, men det er mange forhold som skal belyses når byggeplaner er kontroversielle, og da tar ting tid, sier Bakke, og forteller at det tar minst tre-fire år fra SiO søker om å bygge til boligene er ferdige.

I dag dekker Kunnskapsdepartementet inntil 37,5 prosent av boenheter som bygges for under 800.000 kroner. Resten tas opp i lån i Husbanken. Ap ønsker å øke andelen til 50 prosent. Det støtter Bakke.

– Større tilskudd betyr mindre lån og lavere husleie for dem som faktisk får en studentbolig. Men det betyr ikke at vi får bygget flere boliger, presiserer han.

Les også: Vil lette på krava

Taktskifte

– Er det riktig å kritisere regjeringen når SiO, som har ansvaret for å bygge boligene, mener at kommunen er problemet, Tone Tellevik Dahl?

– Byrådet har fått til et taktskifte i arbeidet rundt regulering av studentboliger, og vil fortsette å ha et tett samarbeid med SiO om fremtidige prosjekter. Men det hjelper ikke å regulere boliger hvis ikke regjeringen gir tilskudd til å bygge det kommunene regulerer. Bystyret regulerte senest 460 studentboliger i Nydalen, men SiO har kun fått finansiering for 200 av disse. Dette viser at Oslo ligger foran regjeringens ambisjoner.

 

– Mystisk utspill fra Arbeiderpartiet

Høyre mener Oslo kommune må ta sin del av ansvaret for manglende studenthybler i hovedstaden.

– Det er litt mystisk hva som er tanken bak dette utspillet fra Tellevik Dahl, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H).

Han gir boligdirektør i SiO, Trond Bakke, full støtte:

– Departementet fordeler penger etter studentsamskipnadenes søknader, og vi har prioritert Oslo. Vårt inntrykk er at SiO evner å bruke tildelingene de får på en god måte, og når Bakke peker på manglende reguleringer fra kommunen, er det noe Tellevik Dahl og vi kan ta til oss.

Kommunens oppgave

Han mener det er kommunenes oppgave å sørge for at studentsamskipnadene har prosjekter som kan bygges i det øyeblikk bevilgningene kommer:

– Fra vi foreslår bevilgninger til hyblene er fysisk tilgjengelig for studentene, tar det tid. Det kommunene, inkludert Oslo, kan gjøre i mellomtiden er å hjelpe studentsamskipnadene med å ha ferdige planer som bare venter på bevilgningen fra departementet. Som boligdirektøren sier, har de ikke gjort det i tilstrekkelig grad i Oslo, sier Haugstad.

Doblet

Haugstad sier departementet prioriterer de studentsamskipnadene som har byggeklare prosjekter når pengene deles ut.

– Det er naturlig at de går foran i køen, for da sikrer vi at pengene kommer raskest mulig i bruk. Her kan kommunene bidra til at studentsamskipnadene får klare prosjekter gjennom god regulering.

Haugstad peker på at dagens regjering har doblet byggingen av studentboliger sammenlignet med den rødgrønne. Mens de rødgrønne bygget 1.000 boliger i snitt i året, har den blåblå regjering økt til 2.200 i året.

– Derfor er det litt overraskende at kritikken kommer fra det holdet. Vi er godt over det dobbelte i snitt sammenlignet med den forrige regjeringen. Det viser hvem som faktisk kommer med reelle prioriteringer og ikke bare utspill. Bitte litt forsiktighet ville vært på sin plass, sier han.

Les også: Vil legge studentboliger her