– Så fort direktoratets arbeidsgruppe er ferdig med sitt arbeid, vil eventuelle endringer i Elevundersøkelsen bli vurdert, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet. Hun utelukker ikke at det også blir laget en ny veileder til skolene om hvordan resultatene i Elevundersøkelsen skal brukes og tolkes. FOTO: MIMSY MØLLER

Frykter nasjonal mobbetabbe

Mobbetallene i den nasjonale Elevundersøkelsen er ikke til å stole på, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Elevundersøkelsen ble endret i 2013. Blant annet ble det tatt inn nye spørsmål om krenkelser. Disse spørsmålene blir stilt før hovedspørsmålet om mobbing. Flere har lurt på om nedgangen i mobbetall, fra i underkant av sju prosent i 2013 til om lag fire prosent i 2015, skyldes at mobbespørsmålet kommer etter spørsmålene om krenkelser, bekrefter statssekretær Birgitte Jordahl overfor Dagsavisen.

Departementet vedgår nå at nedgangen i mobbetallene de siste årene kan være langt lavere enn de offisielle tallene har vist.

– Mye tyder på at vi opplever en viss nedgang i mobbetallene. Men en frivillig Elevundersøkelse som ble gjennomført våren 2015, viser at den ikke er like stor som den ordinære undersøkelsen viser, sier Jordahl.

Barneombudet: – For lite klaging på mobbing

Flere ankepunkter

Ifølge Kunnskapsdepartementet gjøres det nå en full gjennomgang av Elevundersøkelsen i Utdanningsdirektoratet. Årsaken er en frykt for at flere forhold gjør mobbedelen av undersøkelsen upålitelig:

• Rekkefølge: Feil rekkefølge på spørsmålene kan ha gjort at undersøkelsen ikke fanger opp reell mobbing.

• Innhold: I 2013 ble det innført et skille mellom mobbing og krenkelser, som kan virke forvirrende på elevene. Ordlyden i spørsmålene blir nå gjennomgått.

• Begrepsbruk: Det hersker usikkerhet om hvorvidt dagens mobbedefinisjon i Elevundersøkelsen skal beholdes. Alternative formuleringer ble drøftet av mobbeforskere på et seminar i Utdanningsdirektoratet 6. januar, uten at det ble trukket noen endelig konklusjon.

• Tidspunkt: Ved å flytte tidspunktet for gjennomføringen fra våren til høsten, risikerer man at elevmiljøet ikke har «satt seg» og at konfliktfylte relasjoner ikke avdekkes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Under radaren

Samtidig som kvaliteten på den nasjonale undersøkelsen nå trekkes kraftig i tvil, brukes resultatene som et viktig styringsverktøy i skolen – både i mobbeforebyggende arbeid, håndtering av mobbesaker og valg av tiltak.

Christian Wendelborg er forskningsleder ved NTNU samfunnsforskning i Trondheim, og leder arbeidet med å analysere og rapportere dataene i Elevundersøkelsen. Han ser potensielt flere uheldige konsekvenser av at resultatene i Elevundersøkelsen ikke har vært til å stole på de tre siste årene:

– Konsekvensen kan være at man ikke fanger opp mobberelaterte problemer på skolen. Hvis mobbing tilsynelatende er på retur, kan det også bety at skolen bruker mindre ressurser på antimobbearbeidet eller setter inn støtet feil sted, sier Wendelborg.

At skolene bygger mye av sitt antimobbearbeid på en undersøkelse som trolig viser seg ikke å holde vann, kommenterer statssekretær Jordahl slik:

– Jeg er glad for at Utdanningsdirektoratet utvikler Elevundersøkelsen slik at den blir et godt verktøy for skoleeier og skolene til å arbeide med læringsmiljøet, sier hun.

Ifølge departementet var det også nettopp dette som var hensikten med endringen direktoratet gjorde i 2013.

LES OGSÅ: Lar elevkonflikter ligge - mener de ikke kan kalles mobbing

Burde vært stoppet

I en nylig publisert NOVA-rapport kommer det fram at mobbing er den indikatoren i Elevundersøkelsen som tillegges aller størst vekt av rektorene.

NOVA-forsker Anders Bakken mener departementet burde ha trukket i nødsnoren for lengst:

– Når andelen elever som føler seg mobbet synker så dramatisk fra ett år til et annet, bør det ringe en bjelle. Men istedenfor å rette opp feilen raskt, har dette vært videreført i tre år, påpeker Bakken, som leder arbeidet med Ungdata-undersøkelsen, som også tar opp tema mobbing.

I likhet med tall fra Dan Olweus` omfattende mobbeforskning, viser Ungdata at mobbetallene ikke har endret seg fra 2013 og deretter.

Ifølge professor Dan Olweus, som regnes som en internasjonal kapasitet innen mobbeforskningen, har omfanget av mobbede barn og unge holdt seg stabilt på mellom 50-60.000 elever i mange år. Det er nesten dobbelt så mange som de tallene departementet har operert med til nå.

Olweus sier dette om de siste årenes nedgang i mobbetallene i Elevundersøkelsen:

– Nedgangen er en direkte følge av en uheldig rekkefølge på spørsmålene. Per i dag gir den ikke korrekte tall på forekomsten av mobbing i skolen. Nasjonale elevdata for tre år er verdiløse, sier Olweus.

Han støtter Wendelborgs bekymring for konsekvensene av feil tallbruk:

– Det skapes et feilaktig bilde av situasjonen i norsk skole og hva som fører til endring. Mange har også begynt å snakke om effekten av det langsiktige arbeidet mot mobbing i skolen, men det er dessverre bare tull, sier han.

LES OGSÅ: Hårreisende behandling av 10-åring som varslet om mobbing