Nyheter

Frykter «blendahvit» skole i Bjørvika

Når nye Bjørvika skole åpner i 2024, frykter SV i Bydel Gamle Oslo for mangfoldet. Nå vil de endre inntaksgrensene.

– Gamle Oslo er en bydel som har enorme ulikheter internt. Svært mange av barna på Grønland, Tøyen og i Gamlebyen vokser opp i barnefattigdom, mens svært få barn i Bjørvika og på Sørenga gjør det samme, sier Stian Antonsen, som representerer SV i bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo.

– Dette mener vi i SV er svært uheldig, sier han.

###

Stian Antonsen (SV). Foto: Jo Staube

Les også: Byrådet har bestemt seg: Vil rive skandaleskolen Refstad

840 elever

Bjørvika skole skal etter flere år med forsinkelser stå klar til å ta imot elever og lærere i 2024. Skolen er blitt forsinket fordi det har tatt lenger tid å utvikle området enn første planlagt.

Ifølge Hav Eiendom vil den nye skolen få plass til 840 elever. Skolen får to klasserekker på barnetrinnet og fire klasserekker på ungdomstrinnet. Skolen skal få flerbrukshall som skal romme en full håndballbane, egen dansesal og skal dessuten bli landbase for Oslo sjøskole. Oslo sjøskole har som primæroppgave å undervise elever i 9. skoletrinn i sjøvett og livredning på sjøen.

Les også: Bruker 178 millioner på å ruste opp skoler og idrettsanlegg i Oslo

Inntaksgrenser

I forslag til inntaksordning slik det ligger fra Utdanningsetaten, så vil skolen kun omfatte elever fra Sørenga og Bjørvika.

Det skaper bekymring.

– Bydelen vår er også en flerkulturell bydel, men befolkningssammensetningen varierer også mye internt i bydelen. Det er derfor viktig å motarbeide segregering. I forslag til inntaksområde for den nye skolen i Bjørvika er det kun Sørenga og Bjørvika som vil sogne til den nye skolen. Dette vil kunne bidra til å opprettholde og forsterke de sosiale ulikhetene innad i bydelen, sier Stian Antonsen i SV.

I høringsforslaget fra Utdanningsetaten skriver de blant annet:

«Nærområdet rundt skoletomten i Bjørvika er under utvikling og der er derfor sannsynlig at det kan flytte inn flere barn i skolealder enn det førskoletallene for området viser per nå. Utdanningsetaten foreslår i første omgang å opprette et inntaksområde som inkluderer de nærmeste områdene rundt Bjørvika. Når skolen åpner i egne lokaler, til skolestart 2024, vil det være hensiktsmessig å foreta en ytterligere utvidelse av inntaksområdet enn det som foreslås nå».

Høringsfristen er 30. oktober.

– De skriver i høringsforslaget at de vil se på inntaksgrensene på nytt i 2023, men for oss er det viktig å være tidlig ute. Vi er opptatt av at dette må bli en skole med en god miks, og er bekymret for segregeringen, sier Antonsen.

Saken skal behandles på BU-møte torsdag.

– Jeg har ikke tatt det formelt med andre partier, men har sondert litt, og inntrykket er at de andre partiene i BU deler våre bekymringer, sier han.

Les også: Mener Oslo-skoler bygges uten at lærere og ledelse blir hørt

Utenfor boksen

Fylkesstyremedlem Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet Oslo er litt skuffet over at  det ikke er lagt opp til et mer blandet inntaksområde.

– Nå har vi ikke formelt sett på høringen, men har vært inne i prosessen tidligere, og vi hadde forventet at man la opp til et mer blandet inntaksområde,  sier Folkvord til Dagsavisen.

– Når man skal etablere en ny skole i ett nytt boområde, burde det vært mulig å være mer kreative. For eksempel ved at halvparten gikk på Gamlebyen skole og halvparten på Bjørvika skole. Skolene ligger tett, og ingen ville fått noen lang skolevei, sier hun til Dagsavisen.

– Vi snakker om at Oslo er en delt by, og dette vil opprettholde den delingen. Her har man en gyllen mulighet til å blande barn og ungdom fra ulike bakgrunner, og det gjøre best fra barneskolen av. Det kan være lurt å tenke utenfor boksen, sier hun.

###

Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet

Les også: Her får lærerne det som de vil

– Mangfold er bra for enhver skole

Også rektor ved Gamlebyen skole, Geir Johansen, mener at et mangfold i skolen er viktig.

Det er her elevene som bor i inntaksområdet for nye Bjørvika skole går i dag.

– En skole krever et visst befolkningsgrunnlag, og i Bydel gamle Oslo er det tett mellom skolene. Og som regel danner inntaksområdet et geografisk område. Nå  bygges det mye i den delen av byen, og elevgrunnlaget tilsier en ny skole.  Gamlebyen speiler Oslos befolkning, og mangfold er bra for enhver skole, sier rektoren.

Utdanningsetaten undestreker at forslaget er ute til høring.

«Foresatte i  Bjørvika ønsker tidlig oppstart og det krever et inntaksområde, men det er lenge til den nye skolen åpner. Kapasiteten ved Gamlebyen skole, hvor tidlig oppstart skal gjennomføres, setter begrensninger på hvor stort det midlertidige inntaksområdet kan være. Elevene skal få plass innenfor Gamlebyen skoles kapasitet på ca. 400 elever totalt, inkludert egne elever. Det er heller ikke behov for tidlig oppstart av to klasserekker, fordi det er få barn i området foreløpig. Derfor lager man nå et lite inntaksområde som omfatter selve Bjørvika, og utvider dette innover i byen senest ett år før skolen åpner. Det nærmeste naboområdet til skolen må inkluderes i inntaksområdet, hvis ikke bryter man nærskoleprinsippet. Dette har naturligvis påvirket elevsammensetningen i det foreslåtte inntaksområdet», skriver Utdanningsetaten (UDE) i en epost til Dagsavisen.

Les også: Millionunderskudd på krisesenter i Oslo (+)

Nye kriterier

Det er ikke bare på grunnskolenivå at debatten om segregering går i disse dager. Byrådet i Oslo vurderer nå også nye inntakskriterier for Oslos videregående skoler, og vil komme med en avgjørelse til våren.

Men troen på hva som vil fungere best, spriker sterkt.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har vært tydelig på at det i dag er altfor store forskjeller mellom de videregående skolene i hovedstaden og at dagens karaktermodell forsterker forskjellene.

Et utvalg har sett på en rekke alternative inntaksmodeller, og et flertall i utvalget anbefalte tidligere i år å utrede videre to alternative modeller: En progresjonsmodell som belønner progresjon og innsats og en modifisert karaktermodell.

Høringsfristen for forslagene gikk ut 1. oktober. Svarene blant de 15 høringssvarene viser svært sprikende syn på hvilken modell som antas å være best

Flere av høringsinstansene er mer åpne for forslaget om modifisert karakterbasert inntak, der karakterene blir supplert med poeng for andre faktorer som f.eks. kjønn, bosted, minoritetsbakgrunn, norskspråklighet eller kjønnsutradisjonelt valg.

– Dette alternativet kan ha potensial, men det kommer an på hva som blir algoritmene, skriver Groruddalen skole i sitt høringssvar.

Det er den eneste ungdomsskolen som har svart.

Les også: Slik skal Oslo gjenreise den sosiale boligpolitikken (+)

Mer fra Dagsavisen