Fran venstre: Trond Helland (H), Harald Tom Nesvik (Frp), Rasmus Hansson (MDG, skjult), Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF), Audun Lysbakken (SV), Marit Arnstad (Sp) og etter et møte mellom de parlamentariske lederne på Stortinget om et mulig asylforlik. FOTO: CORNELIUS POPPE/NTB SCANPIX

Frp sier tja til asylsamtaler

Frp er villige til å snakke videre med de andre partiene om et nytt asylforlik, men vil heller ha innstramminger enn et nytt forlik.

 

Av Marie Melgård og Stian Fyen

– Vi mener alvor med de forslagene vi har lagt fram for Stortinget, som handler om å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken på en rekke områder, sa partileder Siv Jensen.

I går ettermiddag møttes Frps stortingsgruppe. Her ble det klart at Frps gruppe åpner for å fortsette samtalene om et bredt asylforlik, men under strenge forutsetninger.

– Frp kommer nå til å gå i bresjen for å fremme en rekke innstrammende tiltak innenfor asyl- og innvandringsfeltet. Det dreier seg om økt bruk av midlertidig opphold, strengere krav til statsborgerskap, det dreier seg om reduksjon av dagpenger til de som sitter i mottak, og en rekke andre felt som vi sammen med andre vil forsøke å få flertall for i Stortinget, sier parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik.

– Det er helt underordnet hvor mange som er med på innstrammingene, sa Jensen.

Dette betyr at det fremdeles er liv i drømmen om at partiene på Stortinget i fellesskap kan lande en enighet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åtte stemmer mot

Selv om Frp går med på å fortsette samtalene med de andre partiene, er det med en bismak. Flere Frp-ere er kritiske.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fremmet et eget forslag på gruppemøtet om at Frp skal avvise enhver form for sondering eller forhandling om innstramningene i tilleggsmeldingen fra regjeringen.

Forslaget fikk åtte stemmer, får Dagsavisen opplyst, men ikke nok til et flertall i stortingsgruppa.

«Frp har lite å hente på et bredt forlik», sa nestleder Per Sandberg til Aftenposten på fredag.

Fredag forrige uke inviterte parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, og Nesvik i Frp, alle partiene til samtaler om et mulig asylforlik mandag ettermiddag. Dagsavisen har snakket med kilder fra flere partier som oppfattet møtet som mer forvirrende enn oppklarende. Årsaken er at Frps mann i møtet ikke hadde noe mandat i ryggen til å forhandle om noe som helst. Dermed ble møtet resultatløst.

Etter det Dagsavisen erfarer, skal enkelte i Frps stortingsgruppe ha vært svært kritiske til at Frp inviterte de andre partiene til forlikssamtaler før Frps stortingsgruppe i det hele tatt har fått behandlet tilleggsmelding til budsjettet som gjelder flyktningsituasjonen.

Hvordan partiene nå skal gå videre, er ikke klart. Det var per i går kveld ikke kalt inn til et nytt møte om asyl.

LES OGSÅ: Veien til asylforlik virker lang

Presset Solberg

I går var også statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime. Solberg, som i høst inviterte partiene til en «felles dugnad», ble utfordret på om regjeringen faktisk ønsker et bredt samarbeid siden Frp har signalisert noe annet.

– Tiden er kommet for å gå fra seminar og diskusjon til handling. Jeg er helt enig i at brede kompromisser er bra, men situasjonen krever hurtige beslutninger. Vi trenger et annet tempo, ellers blir dette uoverkommelig, sa statsministeren fra Stortingets talerstol.

Overfor NTB utdypet hun:

– Raske og tydelige innstrammingstiltak forutsetter et bredt forlik, eller i hvert fall et bredere forlik, for da har det størst effekt. Jeg tror vi kan få til begge deler, sier Solberg.

– Det er en dobbeltkommunikasjon i det statsministeren sier. Hun sier at hun ønsker et forlik, men at det haster. Samtidig var ikke hennes regjeringspartier klare til å ha samtaler da vi satte oss ned for to dager siden, svarte Ap-leder Jonas Gahr Støre.

LES OGSÅ:  Høyre inviterer til asylforlik

Uklarheter

Det er store spørsmål knytta til hva asylforhandlingene faktisk skal romme. Det som er klart er at regjeringspartiene, Venstre og KrF er i gang med behandlingen av neste års statsbudsjett, hvor inndekningen for den økte asyl- og innvandringsstrømmen, ligger på bordet.

Men i asylsamtalene, kan partene berøre prinsipper for inndekning, som hvor mye kan tas fra oljefondet og om regningen kan dekkes over bistandsbudsjettet. Mange peker på at innstramninger i politikken, er naturlig inn i et forlik. I tilleggsmeldingen som ble lagt fram i forrige uke, foreslo regjeringen blant annet å heve botidskravet for permanent opphold fra tre til fem år, heve underholdningskravet i saker om familiegjenforening og etablering, redusere satsen for opplæring av enslige mindreårige asylsøkere og redusere ytelser.