– De minste barna lærer best gjennom direkte læring gjennom erfaring – uten omveier og hindre, mener styrer Kristin Uhre i Kjelsås skole barnehage. FOTO: ARNE OVE GBERGO

Frilek best for de minste

Det er gjennom frileken de voksne best stimulerer barnas språk og utvikling. Det mener noen av landets fremste barnehageforskere.

 

Av Karin Lillian Fladberg og Hanad Ali

Smårollinger i 1–3-årsalderen lærer språk best gjennom fri lek. Voksenstyrt språkopplæring stimulerer ikke like godt. Eller sagt på en annen måte: De minste barnehagebarna lærer mer språk ved å bygge en snømann og snakke om det, enn i mer voksenstyrte aktiviteter.

Det er blant konklusjonene til noen av landets fremste barnehageforskere som har undersøkt barnehagelivet på 206 småbarnsavdelinger fordelt på 93 barnehager landet over.

LES OGSÅ: – Forskjellene er for store

Løfter språkutviklingen

– Når vi går inn og analyserer hver enkelt hverdagsaktivitet i barnehagene for seg, ser vi at språkstimuleringen kommer tydeligst fram gjennom fri lek. Lek der barna får være spontane, umiddelbare og bruke nysgjerrigheten sin i god samhandling med voksne. Det er disse settingene som løfter språkutviklingen på en naturlig måte, sier Elisabeth Bjørnestad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Sammen med forsker Ellen Os har Bjørnestad ledet arbeidet med den største kvalitetsstudien som noensinne er gjort i norske barnehager; «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) og «Blikk for barn» (BfB).

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har flere ganger tatt til orde for at læringen skal få større plass i barnehagen.

Funnene forskerne nå legger fram går rett inn i debatten om hvordan stimulere og «klargjøre» norske småbarn best mulig før skolestart.

Formell språkopplæring, testing og språkstimulering bør ikke ta fokus vekk fra språkopplæring gjennom fri lek, slår forskerne fast.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Nytt univers

– Hverdagsspråket hvor de voksne benevner ting og utvider samtalen som springer ut av for eksempel barnas aktiviteter og interesser bidrar til å åpne et helt nytt univers for barna.

– De lærer begreper som hjelper dem å uttrykke seg og si hva de selv ønsker, tenker og føler overfor andre. I tillegg til språkutvikling bidrar dette også til sosial kompetanse, sier Bjørnestad.

Det er også erfaringen i Kjelsås skole barnehage der det legges stor vekt på frilek og samhandling mellom barn og voksne.

– Hvis du legger opp til mer voksenstyrte læringsaktiviteter der små barn skal sitte stille i en ring; lytte, se, vente på tur og ta beskjeder – kan det hende de lærer mye om akkurat det, men ganske lite om språk som var det egentlige målet, sier styrer Kristin Uhre.

Hun anser frilek som lek med støtte:

– Leken er ikke åpenbart organisert og foregår på ungenes premisser. Men gjennom deltakelse og tilgang på materiell kan det være en unik arena for læring, mener Uhre.

Ifølge forskerne vil småbarn som går i barnehager der dagen langt på vei organiseres og struktureres på linje med en skoledag, gå glipp av avgjørende språklæring.

– I de mer er voksenstyrte aktivitetene, ser vi at barna får en mer passiv rolle. Istedenfor at de voksne følger opp og utnytter barnas eget initiativ, blir det mer på de voksnes premisser, påpeker forskerne.

LES OGSÅ: – Ønsker mer tid med barna

Sterk økning

I Norge har det de siste årene vært stor økning i tallet på barnehageplasser for de yngste barna. I dag er 35 prosent av alle barnehagebarn under tre år.

Samtidig er dette en gruppe som har vært viet lite selvstendig oppmerksomhet, ifølge forskerne:

– Vi har mye kunnskap om barn fra 0–6 år, men vet lite om barnehagelivet for 1–3-åringer. Barnehagelærerutdanningen må i større grad åpne opp for spesialisering på de aller minste, mener Uhre.

LES OGSÅ: Én av fem barnehager fullt bemannet kun to timer om dagen

Mangler hverdagsspråket

GoBaN- of BfB-undersøkelsen avdekker altså at hverdagsspråket er mangelfullt i mange norske barnehager. Det er et aspekt Kjelsås-barnehagen er bevisst på:

– Voksenrollen er sentral, og hvis noe i leken går i stå kan vi hjelpe barna videre. Når vi sitter og spiser eller er ute og leker, vil maten eller lekene knyttes opp mot ord og situasjoner, forteller pedagogisk leder Anne Mari Nyjordet, som mener erfaringsbasert læring er viktig for de minste barna:

– Når et barn utsettes for noe nytt utvider det barnets horisont, som igjen gir mulighet for å lære nye ord, sier hun.

LES OGSÅ: Snakker bedre norsk