Frifinnelsen

Midtsommerkvelden sendte TV 2 en halvannen times lang dokumentar om saken med så mange navn, enklest oppsummert som «overgangssaken». Tittelen på dokumentaren var det den handlet om: «Frifin­nelsen».  Dommen i Asker tingrett for snart tre år siden var enstemmig. Den ble ikke anket av påtalemyndigheten. Og i ettertid har både de tiltalte og klubben Stabæk fått økonomisk kompensasjon. Hvorfor bruke journalistiske ressurser på dette fortsatt? Det kan det være gode grunner til.

TV2s dokumentar var i store deler en gjentagelse av fotballbladet «Josimar»s gjennomgang av hele saken fra januarnummeret i år, i praksis en bok. Det mest fascinerende og nye i dette materialet, som ikke kom fram i retten, var alle tekstmeldingene og dialogen mellom de involverte mens saken pågikk. Den gir nytt lys på fotballagenten Jim Sol­bakkens rolle, og hans selvmotsigende svar rundt mange aspekter ved saken. Og advokatstandens mange aspekter får vi også et fascinerende bilde av.

For de uinvidde ga dokumentaren (den kan fortsatt ses på TV 2 Sumo) et unikt innblikk i hvilket spill som foregår i verdens mest populære idrett, hvordan dialogen foregår og hvordan interessene krysser hverandre mellom trenere, sportssjefer og klubbstyrer. Saken hadde mange rolleinnehavere. Herman Stengel og Veigar Pall Gunnarsson var de to sentrale spillerne, men kun brikker i et spill mellom andre aktører. Den franske klubben Nancy var sakens egentlige offer, men fikk sin kompensasjon og er fornøyd. Sakens utspring er salget av Pall Gunnarsson til Vålerenga i 2011. Det begynner å bli lenge siden.

Dagens fotballpresident, Terje Svendsen, var et av vitnene i saken som daværende styreleder i Rosenborg, klubben som syntes hele saken var ubehagelig. Han ville ikke utdype noe mer i TV2s dokumentar.  Og slutteksten sa mye: Lista over aktører som ikke ville snakke i dokumentaren. Hvorfor?