Nyheter

Fra trekkspill på gata til motejobb: – Vi vil gjerne ha mer jobb

Romske Guta og Laurent pleide å spille trekkspill på gata i Oslo. Nå jobber de på et tekstiltrykkeri, og drømmer om en ny fabrikk i Romania.

Å trykke alt fra firmalogoer til poetiske slagord på T-skjorter er blitt en del av arbeidshverdagen til de to romske guttene Guta og Laurent i Oslo. Arbeidsmengden til det lille trykkeriet på Vålerenga er foreløpig ikke større enn at de har jobb til dem to ganger i uka.

– Vi elsker denne jobben. Derfor må du skrive at vi veldig gjerne vil ha mer jobb, og vi kan gjøre masse. Det er bare å ringe han der, sier Laurent til Dagsavisen og peker på fabrikkeier Sigmund Hegstad, mannen bak det etiske motemerket fair And Square. De tre møttes på gata i Oslo da Guta og Laurent spilte trekkspill for å tjene til livets opphold.

– Sigmund pleide gå forbi der jeg sto og spilte på Holmlia. Han ga alltid penger, mat og kaffe – og etter hvert kom vi i prat. Da inviterte han oss hjem til seg. Senere inviterte vi han hjem til å besøke våre familier i Romania, forteller Laurent.

Les også: Da gambiske Yassin Njie kom til Norge for 18 år siden, var kokkeyrket det siste hun tenkte på. Nå lager hun mat på Ullevål sykehus.

Fabrikk i Romania

Laurent er særdeles språkmektig og snakker rumensk, rom og spansk flytende, samt en god del finsk og norsk. Guta foretrekker rumensk og litt norsk. De to kjente hverandre i oppveksten, men hadde ikke sett hverandre på mange år da de møttes igjen på gata i Oslo.

– Jeg ble født i Romania, men da jeg var ni år gammel dro vi til Spania. Der bodde jeg i åtte år og senere dro jeg til Finland der jeg var ett års tid før jeg kom til Norge og møtte Sigmund, forteller Laurent.

I Norge har rumenere, som EU/EØS-borgere, rett til å arbeide, studere og bo. Er de her i mer enn tre måneder, må de registrere seg, og det må foreligge en grunn. Denne kan være arbeid, utdanning, familiemedlem eller at personen har nok penger til å forsørge seg selv.

Saken fortsetter under bildet. 

Fabrikkeier: Sigmund Hegstad har lært seg både rumensk og romsk for å kommunisere med sine ansatte.

Sigmund Hegstad har lært seg både rumensk og romsk for å kommunisere med sine ansatte. Foto: Mimsy Møller

Åpnet døren

Sigmund Hegstad, som egentlig er ballettdanser, har lært seg både rumensk og romsk for å kommunisere med sine ansatte. I løpet av de senere år har han invitert flere tiggere til å bo hjemme hos seg i den 60 kvadratmeter store leiligheten på Mortensrud. Til sammen har han huset over 50 fattige rom. For noen år siden startet han motefirmaet Fair and Square, som produserer på en fabrikk Hegstad har bygd opp i Kina, med tilnærmet norske arbeidsforhold. På sikt vil han gjerne bygge en fabrikk lik den han har på Vålerenga, i Romania.

– Forholdene der er veldig dårlige og det er generasjoner av folk som ikke har noen jobb. Det ville være fantastisk å kunne få til å bygge opp noe der, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Bodde ute

Både Guta og Laurent har for det meste levd omflakkende liv. Da de møtte Sigmund Hegstad bodde begge i en leir ved Sognsvann som ble kalt «illegal settlement» av kommunen og ryddet for noen år siden. Begge har koner og barn å forsørge, og ønsker mest av alt å kunne være med å bidra til at Sigmund Hegstad får til å bygge opp noe i Romania.

– Å ha en jobb gir respekt og selvrespekt. Og å være med å bygge opp noe som kan komme også barna våre til gode føles godt, sier Laurent.

Til tross for at de har opplevd grov rasisme og trakassering på gatene både i Norge og andre steder, har ikke de to mistet motet.

Les også: I disse yrkene er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst

– Fantastisk å jobbe

I 2016 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 8.500 rumenske statsborgere i Norge. 67 prosent av disse var sysselsatt. Tallet omfatter alle rumenere.

Det finnes ikke nasjonale tall for andelen av disse som er fattige tilreisende – en gruppe der de fleste identifiserer seg som rom – men en gjennomgang publisert i BA i 2015 viste at trolig ikke mer enn ti prosent av rumenerne i byen tilhørte denne gruppen. Sysselsettingen blant fattige tilreisende fra Romania antas å være lav. I 2015 tilbakeviste en rapport fra Fafo myten om at de fleste om ikke ønsket vanlig jobb, selv om forskerne medgikk at fattigdom går i arv.

– Når du er rom tror alle at du er ute etter å stjele og lure folk, men vi har også møtt noen hyggelige, snille mennesker som Sigmund. Det er fantastisk å kunne jobbe her, men selvfølgelig drømmer vi begge om å kunne flytte tilbake til Romania og være i nærheten av familiene våre, sier Guta.

Modeller

I tillegg til trykking, pakking og annet forefallende arbeid har Guta vært modell for Fair & Squares nettbutikk. Laurent sier han også gjerne stiller opp foran kamera om det skulle komme noen tilbud hans vei. Med glimt i øyet inntar de to noen klassiske modellposeringer for Dagsavisens fotograf.

– Jeg jobber gjerne som modell, jeg. Og som ryddehjelp! Vaskehjelp! Gartner! Hva som helst, egentlig. Bare si ifra – Sigmund har kontakten, sier Laurent.

– Ja motebransjen er kanskje klar for en romsk supermodell?

– Helt klart! ler de to, og Laurent legger til:

– Det vi ønsker aller mest er å jobbe og tjene penger, slik at vi kan forsørge familiene våre. Det er vel slik fedre i alle land tenker.

Saken fortsetter under bildet. 

Marianne Borgen - sommerintervju

Ordfører i Oslo, Marianne Borgen (SV) håper flere vil ansette romfolk. Foto: Arne Ove Bergo

Ordfører Borgen hyller initiativet

Ordfører Marianne Borgen (SV) synes det er flott at romfolk kommer seg ut i arbeid.

Av Tom Vestreng

– Umiddelbart ser dette bra ut. Med forbehold av at lønns- og arbeidsforhold er på plass, noe som ikke kommer fram av saken, sier ordfører Marianne Borgen til Dagsavisen.

Hun synes det er positivt at noen tar grep og løfter romfolket inn i arbeidslivet.

– Forskning viser at romfolket ønsker å komme seg ut i ordinært arbeid. Å bidra til dette er bra, sier Borgen.

For de fleste er jobben en viktig del av livet.

– Å ha en jobb gir selvrespekt, respekt hos andre, et nettverk, kompetanse og en økonomi til å leve av, sier Borgen.

– Er dette noe du vil oppfordre andre bedrifter til å gjøre?

– Jeg tenker at det er bra å bidra til at rom, og også andre,  kommer i arbeid. Jeg håper at arbeidsgivere tenker på dette som en del av samfunns­ansvaret de har, sier Borgen.

– Å bidra til at enkeltpersoner kommer seg ut i arbeid, og unngår arbeidsledighet er bra. Ikke bare for den det gjelder, men også for familien. Men igjen, skikkelige lønn og arbeidsvilkår må være på plass, understreker ordføreren.

Les også: Regjeringen ønsker: Fagbrev med full lønn

Mer fra Dagsavisen