Fra storfabrikk til fabrikkboliger

Å komme inn i verkstedhallen på Kværner Brug er blitt beskrevet som å entre lasterommet på et enormt stort skip. Så høyt under taket var det der, at de svære produktene så små ut på avstand: rørgater, løpehjul og turbiner til vannkraftverk. Maskiner som dundra og gikk.

Lukt fra skjærolje og sveiserøyk. Kraner, vaiere og kjettinger som heiste og flytta tunge stålprodukter. Folk i arbeid overalt. Høye rop når de ga hverandre beskjeder. Og en og annen akrobat som greip en vaier og slengte seg som Tarzan i en liane.

Da Kværner Brug starta opp i 1853, dreide produksjonen seg om jernvarer. Men bedriften tilpassa seg endringene i markedet og samfunnet og fant stadig nye bein å stå på. Etter hvert leverte bruket produkter til bergverks- og treforedlingsindustrien, hvalfangsten, vannkraftutbygginga samt oljeplattformer og ubåter.

Les også: Kongen og dronninga av Kværnerdalen

Kværners ingeniører sto også bak egne oppfinnelser. På 1980-tallet ble det for eksempel utvikla og produsert et bølgekraftverk. Men det ble ingen suksess. Under prøvedrifta blåste en orkan det miljøvennlige kraftverket på havet, og det ble aldri bygd opp igjen.

Kværner Brug nådde høyden i 1980 med 1200 ansatte. Eksporten var da så høy at bruket hadde en egen reiseavdeling med 150 ansatte som stadig var stasjonert i utlandet for å montere og drive opplæring eller service på solgt utstyr.

På 1980-tallet avløste den ene krisa den andre i norsk økonomi, noe som fikk store konsekvenser for blant annet verkstedindustrien. For Kværner Brugs del var tiåret prega av flere runder med oppkjøp, fusjoner, rasjonaliseringer og oppsigelser.

Bruket holdt huet over vannet, men de ansatte sto solidarisk med andre verkstedarbeidere i kampen for å bevare landets og Oslos industriarbeidsplasser. Men tross utallige aksjoner og demonstrasjoner ble Myrens Verksted nedlagt i 1987, NEBB i 1988, Elektrisk Bureau, Jøtul og Stål- og valseverket ved Spigerverket i 1989 og Alcatel i 1990.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Nå spøkte det også for Kværner Brug. Murens fall hadde gjort østeuropeiske verksteder med lave lønninger og ditto priser tilgjengelige for kundene. Det var også problematisk å transportere de store og tunge stålkonstruksjonene ned til havna. En problemstilling som politikerne i Oslo kommune ifølge tillitsvalgte ikke var lydhøre overfor. Tungindustrien ble ansett som støyende og forurensende virksomhet som var uønsket i byområdet.

Kværners framtidsutsikter ble ikke bedre av et uheldig oppkjøp som medførte store økonomiske tap. I 1999 ble utsiktene til fortjeneste på tomtesalg for fristende for konsernledelsen. Kværner Brug ble nedlagt etter 146 års drift, og 630 ansatte mista jobben.

Les også: Slagmarken i Kværnerdalen

Med det var den siste, store verkstedbedriften i Oslo historie. Heldigvis sørga fotograf Kjersti Botnedal for å forevige miljøet før verkstedet og omgivelsene ble transformert til OBOS-prosjektet Kværnerbyen.

Kilder: Morland: «Bruget. En industrihistorie. Kværner Brug Lodalen 1853-1999», Botnedal: «Mot alle odds. Et festskrift for Kværner Brugs verkstedklubb», Thorud: «Norsk jern- og metallarbeiderforbund 1891-1951, Kværner Brugs verkstedsklubb 75 år», Kjeldstadli: «Jerntid : fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940», Olsen: «Kværner brug 100 år», Åge Limbodal