Han er blant landets største bloggere og er nå ute med bok.

Fra mobbeoffer til selfiekonge

Espen Hilton har gitt ut «Selfie» - en diger bok full av bilder av seg selv. Men den selvsikre bloggeren har en mørk forhistorie.

Det brede smilet, den veltrente sixpacken, de moteriktige antrekkene er velkjent i den norske bloggsfæren. For der er Espen Hilton er superstjerne. Er det en kjendisgalla eller en lanseringsfest er han der, alltid med mobiltelefonen i hånda, klar til å ta en selfie.

Nå har «selfiekongen» ut boka «Selfie», som selvsagt er spekket med selvbilder, og bilder der han poserer sammen kjendiser fra Erna Solberg og Fabian Stang til Caroline Berg Eriksen.

Nesten alle tar selfies, og jeg har møtt mange som har gjort seg både positive og negative erfaringer i å dele dem med andre i sosiale medier, sier Hilton. Han tar imot Dagsavisen hjemme på kjøkkenet som har vært location for uttallige blogginnlegg og selfies.

Det handler ikke bare om å vise fram et perfekt utseende eller lekre leiligheter. Stygge selfies, for eksempel, kan være veldig gøy. Det er fint å vise verden at man ikke tar seg selv så høytidelig, sier Espen Hilton.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selvhat

Men bak glam og glitter ligger det en mørkere historie som handler om mobbing, selvforakt og selvmordstanker. Espen Hilton ble mobbet på skolen, hvorfor er han usikker på.

 Jeg er ordblind, det hjalp jo ikke akkurat. Og så likte jeg å stikke meg fram og gjøre litt ekstra utav meg allerede da, være morsom og få oppmerksomhet. Det tålte de andre dårlig.

 Angsten for mobberne døyvet han ved å tulle det bort. Og siden han aldri har vært flik til å snakke med folk om det som plager han søkte han trøst i mat. Til slutt veide han over 100 kilo og ble mobbet for det. Til slutt så ille at han vurderte drastiske skritt.

Les også: He-Man og blogg

På kanten av stupet

I «Selfie» forteller han hvordan systematisk mobbing og utfrysing endte med selvforakt, ensomhet, kaos i hodet og til slutt selvmordstanker.

«Jeg var ikke meg lenger. Nå var det oss! Vi to som daglig hadde en kamp om hvem som skulle bestemme over livet».

–  Du vurderte å ta ditt eget liv?

Ja. Jeg vurderte å gjøre det slutt. Du er sårbar når du er så ung og det skal litt til for at du tør å åpne deg. Jeg turte ikke det.

Til slutt stod han på broen over elva hjemme i Vennesla og vurderte å hoppe. Men, Espen Hilton hoppet ikke. Han tenkte på foreldrene, hvor lei de ville bli seg. Så begynte han å løpe. Ikke bare hjem den kvelden, men hver dag, uke ut, uke inn. Han løp så mye og så ofte at kiloene raste av. Når han til slutt ble tynn og sprek ville han ut i verden og finne seg selv. Bli oppdaget. Komme på TV.  Glemme «feite stygge homo»-Espen som han fortsatt hatet intenst. Etter videregående dro han til USA for å lete etter den amerikanske drømmen.

Jeg var jo blitt tynn, så jeg tenkte at jeg ville nok bli oppdaget der borte, sier han og ler litt oppgitt.

Men sånn gikk det ikke. Når jeg kom hjem til Norge etter et års tid tenkte jeg at jeg måtte fortsette å holde meg slank, for kanskje kunne jeg få en jobb på TV her?

Sunoperasjon

Så begynte et trenings- og spiseregime på grensen til selvskading, Til slutt brøt han sammen, ble sykmeldt og gikk inn i en slags dvale. Der, innelåst i en leilighet på Frogner stengte han verden ute, og begynte å blogge. Fra å ikke orke å se seg selv i speilet våget han å snu kameralinsen mot seg selv. Da han skrev sitt første innlegg i 2010 tok det to måneder før han våget å publisere det.

Hvordan er det å sitte full av selvforakt å ta bilder av seg selv, legge dem ut på nettet?

Kjempeskummelt. Du kan bli skadet av å hate deg selv, og det har tatt veldig langt tid å bli kvitt bildet av meg selv som han tjukke fyren ingen liker. Jeg er blitt kalt tjukk og tynn, syk og alle mulig stygge ord innimellom, men jeg har også fått mange fine tilbakemeldinger, så å ta et bilde, legge det ut og trykke på knappen som sier «publiser» føles som en seier hver gang.

Har det bikket over i motsatt retning, at du er gått fra selvhat til sjøldigging?

Et bilde kan fortelle så mange historier, og jeg kan godt forstå at noen tror at en som gir ut en selfie-bok er en narsissistisk og selvoptatt fyr. Men for meg har det ikke handlet om å få «likes». Mitt fokus er å våge å gi slipp, ikke tillate andre å bestemme over meg. Jeg har aldri ønsket å være anonym og nå tør jeg si det.

Vil hjelpe andre

I tillegg til å blogge har Espen Hilton utdannet seg til personlig trener og jobber med å inspirere og motivere andre med å nå sine mål. I den nye boka deler han ikke bare sin egen historie, men også sine egne og venners selfie-tips Nå håper han at «Selfie» skal bli årets julegave.

Nå som jeg tør å vise hvem jeg er, kan jeg også hjelpe andre til å våge det samme.