Fotball

Peker på det Vålerenga mangler: – I mine øyne er det nummer én

Mangel på stabilitet har vært en gjenganger i VIF i lang tid. Christian Dahle Borchgrevink mener en stor del av løsningen er gratis.

GRÜNERLØKKA (Dagsavisen): Før 2022-sesongen vokste medaljehåpet på Valle, men fasit ble sjetteplass i Eliteserien. Det er ingen i Vålerenga fornøyd med, men hvorfor ble det slik?

Trener Dag-Eilev Fagermo har trukket fram mangel på kontinuitet på banen som en faktor til at VIF ikke klarte å være stabile nok i 2022 og 2021. Også Fagermos forgjenger Ronny Deila pekte på manglende stabilitet i sin tid på Valle. I dette intervjuet snakker Christian Dahle Borchgrevink, som tidlig ble en del av Fagermos kapteinsteam, i tillegg om at kulturen utenfor banen har en vei å gå i Vålerenga.

– Sjetteplass i 2022 er selvfølgelig ikke det vi hadde håpet på. Sesongen sett under ett var vi for ustabile. Samtidig så vi i høst hvor toppnivået vårt er, sier VIF-back Borchgrevink til Dagsavisen.

– Men etter den forferdelige rekken vi hadde i sommer, tror jeg hadde vært fornøyd hvis du hadde tilbudt meg en sjetteplass da, legger han til.

Vålerenga-back Christian Dahle Borchgrevink ser fram til å spille fotball igjen i 2023.

Les alt om Vålerenga her!

Prestasjonskulturen må opp

23-åringen, som har ikke spilt fotball i år grunnet kneskade og påfølgende operasjoner, håper å være tilbake på banen om et drøyt halvår. Siden han ikke har kunnet bidra på banen, har han brukt tid på å bidra utenfor den. For der er det mye mer å hente i VIF, mener han.

– Vi må ta ansvar som gruppe. Det er én av grunnene til at jeg vil være med på treningsleirene på Marbella over nyttår, selv om jeg ikke kan spille. Kulturen i gruppa er veldig viktig, og noe jeg bryr meg om. Vi kan bli enda bedre på det jeg kaller maksimering av den kulturen. Vi må skape et enda bedre prestasjonsmiljø, der man får maks ut av hver eneste dag, hver eneste trening. Det er jo en «gratis» ting man kan ta tak i. Det koster oss ingenting å jobbe med kultur.

– Hvor viktig er den prestasjonskulturen?

– I mine øyne er det, om ikke nummer én, så fryktelig nært å være nummer en. Jeg har spilt på forskjellige lag opp gjennom, og alltid opplevd at de gangene man føler at man har det skikkelig gøy sammen, med positivitet i laget, så presterer man bedrer. Man overpresterer gjerne også, sier Borchgrevink.

Han prøver selv å få i gang sosiale ting utenfor banen, slik at spillerne ikke bare møtes i en treningssetting.

– Det er sånne ting jeg kan bidra med i denne perioden. Jeg prøver å få i gang sånne sosiale ting. Det gjør mye. Jeg tror det er underkommunisert hvor mye kulturen betyr. Det er undervurdert av mange, mener 23-åringen.

Aldersspenn

I et ferskt videointervju på Vålerengas eget nettsted, er Fagermo inne på det samme.

– Det som gjør det vanskelig i VIF, er å få en hel gjeng til å gå sammen. Dét har jeg undervurdert. Det er nok litt fordi Oslo by byr på så mye. Spillerne har sine egne kretser og så mange tilbud å velge i. Så har de mobiltelefonen når de er her (på Valle). Den sosiale biten begynte vi å ta tak i i sommer, og det så vi resultatene av. Så det må vi ikke undervurdere, sier VIF-treneren.

Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo.

– Jeg snakket med Dag-Eilev og andre om det før ferien. Jeg følte vi var veldig gode på den sosiale biten da vi snudde den tunge resultatrekken i sommer, men så glemmer du det litt når resultattrenden snur. Du må gjøre det til en kontinuerlig greie, hele tida. Ting kommer ikke av seg selv. Det er ikke sånn at du setter masse folk i et rom, og så blir de venner automatisk. Du må gjøre litt mer enn bare å trene sammen. Litt ekstra, sier Borchgrevink.

– Hvor lett er det å bygge samhold i et profesjonelt miljø, kontra når man er unggutt?

– Det er et godt eksempel. Jeg har spilt på yngre landslag, og erfaringen min er at det var sinnssykt bra samhold da. Vi kom til flere mesterskap. Men der får man litt gratis, siden alle er på samme alder. I et A-lag med masse unggutter, noen i midten av tyveårene og noen over 30, så spriker det veldig. Og ofte faller det ikke så naturlig for 18-åringen å henge med 30-åringen, og vice versa. Sånn er det bare. Det er da må man sette opp ting utenfor banen. Jeg ser stor nytte i sånne ting som er moro. Så kommer du på Valle dagen etter, og så kan du snakke om det før trening. Så har alle noe til felles.

Mener Vålerenga får ufortjent mye tyn

– Hvorfor har manglende stabilitet vært en gjenganger i VIF i flere år?

– Det er et stort spørsmål. Men fra min tid i klubben, på A-laget, så har det vært veldig store utskiftninger i spillerstallen. Under Ronny Deila hadde vi rundt 30 spillere i A-troppen. Mange gikk ut og inn. Og det var mange forskjellige typer som kom inn. Da ender vi opp med det jeg har snakket om allerede – kultur. Så vi må jobbe knallhardt med det. Det er der det starter, tror jeg, på enhver arbeidsplass. Man må jobbe med en kultur som setter seg i veggene. Ut fra det vil det springe resultater, svarer Borchgrevink og fortsetter:

– Vi har mange bra unggutter her. Det er sikkert ti unggutter som er under 19-20, som alle kunne spilt i Eliteserien. Men så er det ikke plass til alle i VIF. Men jeg håper mange av dem kan ta steget her, og så håper jeg vi kan holde på dem en stund. Da tror jeg vi begynner å se mer stabile ut.

Borchgrevink tar også opp snakkisen om spillere fra Oslo som lykkes i andre klubber, utenfor hovedstaden.

– I den debatten om VIF, kommer det ufortjent mye tyn. Det er umulig å fange opp alle spillere fra Oslo. Med en gang du ser en oslogutt som ender opp i Drammen eller en annen by og gjør det bra, så er det første man får høre at «Hvorfor er ikke han i Vålerenga?». Vel, saken er at du ikke klarer å fange opp alle disse gutta. Og ser du på stallen vår, er minst halvparten unge Oslo-talenter. Så hva skal du gjøre, liksom? Du kan ikke ha femti stykker fra Oslo der.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Et steg bak tetklubbene

Han peker på et konkret eksempel.

– Leo Cornic. Han var to år yngre enn meg da jeg var på vei inn døra på A-laget. Han var et stort talent, som også var på yngre landslag. Så gikk han til Grorud. Et kjempebra valg, for på det tidspunktet var jo jeg på vei inn døra, samtidig som vi hadde mer erfarne backer i tillegg. Så veien for ham til A-lagsspill i VIF var lang. Nå spiller han fast på Rosenborg. Men det er vanskelig å laste VIF for det, da. Vi må heller si «bra valg» av Leo.

Victor Jensen scoret to mål mot Vålerenga i Eliteserien søndag. 
Foto: Ole Martin Wold / NTB

2022-sesongen er historie. Hva så med neste år? Hva bør Vålerenga sikte mot?

– Jeg tenker at vi må bli enda bedre på det vi har snakket om nå. Å kjenne på det samholdet. Vi har samhold nå også, men det kan bli bedre hele tiden. Samholdet betyr også at man skal stille krav til hverandre. Når noen ikke jobber hardt nok, kan man si tydelig fra. Da får man mer ut av seg selv og alle andre. Så kommer man til kamp og stiller de samme kravene. Da har man lyst til å løpe for sidemannen.

– Hvor langt unna er man toppen? Er det et gap fra topp tre og ned til resten i Eliteserien?

– Nja. Vi vet jo selv at vi kan hamle opp med de beste, men vi er per dato et steg eller to bak. Bodø/Glimt og disse andre klubbene har sterk økonomi, så de er fortsatt noen etasjer over oss.

– Men man må skape noe selv når man ikke har like mye penger som dem. Og husk at det bare er to år siden vi tok bronse med en knallsesong. Selv i fjor mener jeg du så tegn til at vi var et veldig bra lag i enkeltkamper. I år har vi vært litt for dårlig mot de beste, så vi må ta steg der. Men det er jo kjempemuligheter. Man må bare gjøre de rette tingene, sier Christian Dahle Borchgrevink.

---

Fakta om Christian Dahle Borchgrevink

  • Født: 11.5.1999 i Oslo
  • Klubb: Vålerenga
  • Posisjon: Høyreback
  • Tidligere klubber: Lille Tøyen, HamKam (lån), Notodden (lån).
  • U-landskamper for Norge: 44
  • Har kontrakt med Vålerenga ut 2023.

Kilder: VIF, altomfotball.no og fotball.no

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen