Annonse
Ankomsttunnelen er klar. Snart går den første salva mot Smestad.

Fossilfri tunnelboring på Sogn

Når Statnett nå er i gang med å oppgradere strømnettet i Oslo, gjør de det på den miljøvennlige måten.

Annonse
Oslo

 

Innerst i Gaustadveien er Statnett og entreprenøren Veidekke godt i gang med å bygge en rundt fem kilometer lang tunnel til nye strømkabler som skal legges mellom Sogn og Smestad transformatorstasjoner.

Her skal framtidas strømkabler legges.

Fossilfri

Dagsavisen ble med inn i den aller første helfossilfrie anleggsplassen i Norge. Her foregår alt miljøvennlig.

I fullt verneutstyr går vi inn i ankomstunnelen. 3–400 meter inn kommer vi til selve området hvor tunnelen skal drives. 4,5 kilometer mot Smestad den ene veien, og planlagt senere omtrent samme lengde mot Ulven og transformatorstasjonen der.

– Mye av strømnettet i Oslo er fra etterkrigstiden, og av dårlig forfatning. Det vi gjør nå er å sørge for sikker strømforsyning, i dag og i fremtiden og gjør klar for den fremtidsveksten som er ventet i Oslo, sier konserndirektør i Statnett, Elisabeth V. Vardheim til Dagsavisen.

Innerst i ankomsttunnelen er svære anleggsmaskiner i gang med injeksjon (sikre fjellet med betong), før den første salva mot Smestad går av senere på dagen.

– Det er flere fossilfrie anleggsplasser rundt om i Norge. Men det som er så spesielt med denne er at anleggsarbeidet som helhet foregår miljøvennlig. Transporten av masse fra tunnelen blir fraktet på lastebiler som går på fornybar diesel (palmeoljefri og ikke matbasert), og inne i tunellen drives anleggsmaskinene av strøm. I tillegg er dette det første tunnelprosjektet i Norge som er fossilfritt, sier Elisabeth V. Vardheim.

– Dette er et pilotprosjekt for Statnett og et viktig skritt på veien mot mer klimavennlig anleggsarbeid i våre prosjekter, sier konserndirektøren.

Inne i fjellet, omtrent midt under transformatoranlegget på Sogn og med 30 meter solid fjell over oss, er to store anleggsmaskiner i gang med å gjøre klar de siste forberedelsene før sprenging.

– Maskinene kommer seg inn i fjellet på fornybar diesel, og kobles til strøm når de er inne i tunnelen og klare for jobben, sier prosjektleder i Veidekke, Jostein Veåsen til Dagsavisen.

For hver salve som går regner Veidekke å jafse seg fem meter innover i fjellet.

– Så det tar tid. Nå har vi holdt på her siden før jul, sier prosjektlederen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

CO2-kutt

Det fossilfrie arbeidet vil gi et kutt i CO2-utslippene på 78 prosent for Statnetts prosjekt. Det betyr et kutt i CO2-utslippene på 3.500 tonn. Det er transporten til og fra anleggsplassen som utgjør den største delen av CO2-utslippene i et tunnelprosjekt som dette på grunn av transport av masser.

– Det er et lite bidrag fra dette prosjektet, men et stort bidrag for framtida. Noen må begynne, og vi ser at dette må være framtida, sier Elisabeth V. Vardheim.

– Målet er at vi en dag er helt elektriske, sier hun.

Ikke bare for miljøet merkes dette. Men også for tunellarbeiderne er det merkbart.

– Vi som er her inne i tunnelen hele dagen, merker det først og fremst på at det er renere luft og mindre partikkelutslipp, sier Kjell Ola Orthe, som er en av tre menn som opererer injeksjonsriggen.

– Jeg trives godt med å jobbe her inne, sier han før vi andre går ut i den varme vårlufta.

Anleggsbransjen står for en stor del av klimagassutslippene i Norge, ca. 570.000 tonn CO2-utslipp (Kilde: Zero 2015-tall). Hvis alt anleggsarbeid i Norge var fossilfritt vil det kunne bety kutt i CO2-utslippene med rundt 444.600 tonn (78 prosent kutt er lagt til grunn i beregningen).

– Veidekke har forpliktet seg til FNs tograders mål. Dette gir oss en klar retning i miljøarbeidet. Veidekkes virksomhet har et CO2-utslipp på 100.000 tonn per år. Skal vi klare vår målsetting og forpliktelser på miljø, må vi få en større del av vår maskinpark over på fornybar energi. Elektrifisering av maskinpark og overgang til fornybar diesel er tiltak som bidrar til dette, sier Jostein Veåsen.

– I høst tar Veidekke i bruk en 25 tonns helelektrisk Cat gravemaskin. Den første av sitt slag i Europa, sier prosjektlederen.

 

Fornybar diesel

* Biodiesel er en fellesbetegnelse på alle dieseltyper som er framstilt fra fornybare råvarer, for eksempel rapsolje eller slakteavfall.

* Ulike typer biodiesel kan ha svært forskjellige egenskaper. Noen typer er svært lik fossil diesel i kjemisk oppbygging og kan helt eller delvis erstatte fossil diesel (HVO).

* Andre typer biodiesel brukes hovedsakelig som tilsetning til fossil diesel (FAME/RME). For å beholde kuldeegenskaper i dieselen og god driftssikkerhet for motoren er maksimal innblanding for disse prosent.

* Fordelen med fornybare drivstoffer er at de kan gi en (netto) reduksjon i utslipp av klimagasser. Men hvor mye utslippene reduseres avhenger blant annet av hvilke råvarer som er benyttet og produksjonssted, -metode og -land.

Kilde: NAF

Annonse