Fortsatt hjemme

Jeg har ofte kjent på følelsen at alt bare er en drøm. Det kan liksom ikke stemme at Vålerenga Fotball, klubben som alltid fløt rundt som leieboere på forskjellige arenaer, faktisk har bygd sitt drømmehjem på Valle. Likevel står den der hver gang jeg forlater Gladengveien, tar snarveien forbi F21 – der Vålerenga Basket holder til – og fortsetter opp mot Innspurten. Hver gang jeg kjører forbi Teisenkrysset. Hver gang jeg besøker Folkets Kebab for en kulinarisk opplevelse. Hver gang jeg skal på hjemmekamp. Det er faktisk sant.

Jeg vil påstå at vi har funnet oss til rette. Siden åpningen har både damelaget og rekruttlaget opplevd større tribuneoppmerksomhet enn det jeg kan huske. Likevel kommer vi vel ikke utenom at det er A-lagsguttas hjemmekamper som virkelig viser hvor mye denne arenaen betyr for klubben.

Les også: Vålerenga har funnet stopperduoen mot Rosenborg (Dagsavisen+)

Nå har det ikke vært helt fullt siden åpningskampen, men langsidene fylles gradvis opp kamp for kamp. Bortetribunen har vi lite kontroll over, men basert på oppmøte virker det som våre gjester er interessert i de nye fasilitetene.

Men kjernen av hjemmet vi har skapt finner vi på Supportertribunen. Den tyngden som skapes der, både visuelt og verbalt, overgår mine forventninger før stadionet åpnet. Og de var ganske høye. Vålerengas hjemmekamper skaper en unik atmosfære resten av norsk fotball bare kan drømme om, og det blir bare bedre og bedre for hver kamp.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

I søndagens hjemmekamp møter Vålerenga, i sportslig medvind, et Rosenborg som utenomsportslig ser ut til være i fullstendig oppløsning. Trenersurr, søksmål, utagerende dansker. Troillungan har klart den umulige oppgaven å få det vanligvis joviale og ølglade danske folk til å fremstå som en voldelig, fordrukken, og utrivelig berm.

I samme åndedrag skal det nevnes at den bokstavelig talt fargeløse trønderklubben fremstår betydelig bedre enn en viss klubb fra Romsdal.

Vår største bekymring til søndag er å erstatte to av lagets bautaer. Kaptein Daniel Fredheim Holm og midtstoppergeneral Jonatan Tollås Nation må sone for gule kort, etter å ha gått i krigen i forrige serierunde mot togstasjonen på Romerike. Ivan Näsberg har gjort sakene sine veldig bra i det siste, og er selvfølgelig erstatter for Tollås. Fredheim er kanskje ikke like selvsagt, men vi har heldigvis flere kort på midtbanen som kan hevde seg. Felix Horn Myhre har vist at han er både moden og målfarlig. I tillegg ser det ut til at Magnus Lekven er frisk igjen. Med to uker ekstra fotball i kroppen er forhåpentligvis Sam Johnson i nærheten av den formen han hadde før skaden i sommer og kan vise seg frem som en umulig oppgave for RBK-forsvaret.

Les også: En ny hovmester

Jeg spiller ikke, men jeg stiller klar til kamp. Ikke bare fordi det er kamp, men også fordi det er noe med hjemmekampene på Vålerengas eget stadion. De kampene vil jeg ikke gå glipp av. Jeg kan det bare ikke. Billettsalget tilsier at jeg ikke er alene om det.

Sportslig venter det oss en formidabel oppgave. Gjestende lag skal være bedre enn oss. Likevel ingen umulig oppgave, så lenge Ronny Deila får frem toppnivået i gutta.

Det er et år siden innflyttingsfesten og vi snuser på det øvre sjiktet av tabellen. Det var fullt i fjor. Nå blir det fullt igjen.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.