Forbløffende at Stortinget lar praksisen passere, mener Jussbuss

Tall viser at 6 av 10 som havner på norske krisesentre er minoritetskvinner. Noen av dem er på flukt fra sine norske ektemenn, og denne uka skrev Dagsavisen om hvordan de må dokumentere mishandlingen de er blitt utsatt for når de skal søke om å få fortsette å bo i Norge. Fungerende områdeleder i UDIs oppholdsavdeling Eirik Trengereid, kunne fortelle at rundt halvparten av de som søker får bli.

Les også:  – Mannen jeg elsket ble et udyr

Ikke imponert

Erik Rustad Markussen i utlendingsrettsgruppa til Jussbuss er ikke imponert. Han hevder UDI er mye strengere enn de behøver og at den såkalte mishandlingsbestemmelsen, som skal fungere som en sikkerhet for de utsatte kvinnene, ikke fungerer slik den var ment.

– Stortinget har valgt å legge terskelen lavt. Det er tilstrekkelig at det «er grunn til å anta» at ektefelle eller barn har blitt utsatt for mishandling. Likevel opplever vi at UDI og UNE er svært restriktive ved anvendelse av regelen, og sørger for at ektefeller som etter lovens ordlyd har rett på opphold, ikke får det. At halvparten av dem som søker etter bestemmelsen får opphold er på ingen måte noe å skryte av, sier Markussen til Dagsavisen, og legger til:

– Det er nemlig også et vilkår at samlivet har opphørt for at man skal få en oppholdstillatelse. Personen som er utsatt for mishandling må derfor selv velge å forlate mishandleren, før vedkommende søker om opphold på selvstendig grunnlag. Vilkåret sørger for at mange ikke tør å søke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Negativ sosial kontroll

Markussen synes det er forbløffende at Stortinget lar en praksis som dette passere.

– Selv innvandringskritiske Frp har ytret et ønske om å bedre situasjonen til ektefeller som utsettes for vold, mishandling og sosialt press. I regjeringsplattformen har Høyre, Venstre og Frp viet et eget avsnitt til det de kaller «negativ sosial kontroll», hvor det klargjøres at «arbeidet krever klare tiltak». Et meget klart tiltak ville vært å sørge for at praksisen endres, og at flere ofre for mishandling får opphold på selvstendig grunnlag, sier Markussen.

Ikke enig

Hos UDI er de ikke enig i kritikken, og presiserer at de er forpliktet til å følge reglene som er lagt.

– Dette er vanskelige saker å behandle, og det er klart at de tilfellene som ender med avslag vekker følelser. Det er imidlertid slik at UDI er forpliktet til å behandle disse søknadene etter et regelverk som er politisk bestemt. Noen saker ender med avslag fordi vilkårene for å få en slik tillatelse ikke er oppfylt. Vår praksis for behandling av denne sakstypen er langvarig og etablert, og de fleste av avgjørelsene fra UDI blir opprettholdt i Utlendingsnemnda. UDI sitt rundskriv som gir retningslinjer for saksbehandlerne i UDI er i tråd med forarbeidene til loven og det som er vedtatt av Stortinget, skriver Eirik Trengereid i en mail til Dagsavisen.

– Slik bestemmelsen er utformet stilles det krav om at søkeren har vært utsatt for mishandling i utlendingslovens forstand, samt at samlivet er opphørt før rett til fortsatt opphold kan innvilges. Av søknader som UDI har motsatt de senere årene har flertallet av sakene blitt innvilget, rundt 60 prosent. I noen av søknadene har personen ikke fått innvilget oppholdstillatelse i Norge før en mishandlingssituasjon oppstår, noe som er et vilkår for å innvilge fortsatt opphold. UDI vurderer alltid i disse sakene om det likevel kan være grunnlag for å gi opphold i Norge av sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til Norge, men her er terskelen høy, skriver Trengereid.

Mørketall

I 2007 behandlet utlendingsrettsgruppa til Jussbuss til sammen 1123 saker innenfor utlendingsretten.

– Dersom man får avslag på søknaden ender man opp i en svært vanskelig posisjon, særlig hvis man har barn. For mange kan konsekvensen bli et valg mellom å forlate landet, eller å gjenoppta samlivet med den voldelige ektefellen. Når UDI og Utlendingsnemda legger terskelen så høyt blir det risikabelt for mange å forlate ektefellen, når de ikke kan være sikre på at mishandlingen er tilstrekkelig til å få opphold på selvstendig grunnlag. Her er det antakelig store mørketall, sier Erik Rustad Markussen i Jussbuss til Dagsavisen.