– Folk er både sinte og på gråten

Bruktbutikken i hjørnegården nederst i Markveien har vært en institusjon på Løkka i 25 år. Nå er det slutt.

– Vi var her før gentrifiseringen, sier Tomme Håland, arbeidsleder og miljøarbeider i Marita bruktbutikk på Grünerløkka. Butikken har holdt til i hjørnelokalet nederst i Markveien siden 1994.

– Her sitter 25 års historie i veggene.

Håland står surret inn i et ullteppe og snakker varmt om alle kundene, som han er på fornavn med. Han sier de er som en liten familie. Mange er triste og sinte nå. Håland viser fram gjesteboka, sidene er fulle av hilsener.

«Butikken med de fineste folka som forandrer hjerter og gjør verden til et godt sted å være». «Griskhet råder dessverre i dagens samfunn». «Markveien blir ikke den samme uten Marita!»

Saken fortsetter under bildet

– Vi har vært en milepæl i historien her, og et orienteringspunkt på Løkka. Men alt må visne en gang. Nå håper vi at de som kommer etter oss, også gjør noe godt, forteller Tomme Håland i Marita bruktbutikk. Han vil ikke være bitter, men heller uttrykke takknemlighet for at de har fått være på Grünerløkka så lenge.
Foto: Hilde Unosen

– Vi har vært en milepæl i historien her, og et orienteringspunkt på Løkka. Men alt må visne en gang. Nå håper vi at de som kommer etter oss, også gjør noe godt, forteller Tomme Håland i Marita bruktbutikk. Han vil ikke være bitter, men heller uttrykke takknemlighet for at de har fått være på Grünerløkka så lenge. Foto: Hilde Unosen

 

Les også: Her er de mest populære bruktbutikkene i Oslo (DA+)

Markedstilpasning

For nå er det altså ubønnhørlig slutt. Neste lørdag er siste åpningsdag. Årsaken er at Thon Eiendom, som eier gården, setter opp husleia for hjørnelokalet ved Eventyrbrua.

– Vi har prøvd å forhandle, men en markedstilpasning av husleia blir for høy for oss, forklarer Nils Rune Kind, avdelingsleder for arbeidstrening i Maritastiftelsen.

– Det er trist, men til en viss grad forståelig. Vi hadde en ekstremt god avtale med subsidiert husleie.

Saken fortsetter under bildet

mimrer: Katrine Hammerseth flytta fra Grünerløkka på 90-tallet. – Mange av stedene jeg husker er borte. Nå går jeg her og mimrer.

Katrine Hammerseth flytta fra Grünerløkka på 90-tallet. – Mange av stedene jeg husker er borte. Nå går jeg her og mimrer. Foto: Hilde Unosen

 

Svar fra Thon

Annette Hofgaard, direktør i Thon Eiendom, vil ikke svare på hvorfor leiekontrakten ikke blir forlenget, eller hvorfor de nå setter opp husleien.

På e-post skriver hun: «Maritastiftelsen har leid lokaler i Markveien 67 i 25 år og leieavtalen utløper nå til våren. Vi har en god dialog med leietaker, også om alternative lokaler i Oslo sentrum i tillegg til nyåpnet butikk på Ensjø. Utover dette har vi ingen kommentarer til saken».

Fikk folk i arbeid

Marita brukthandel er en del av Maritastiftelsens arbeidstreningstilbud i Oslo. Stiftelsen har også en transportavdeling med to varebiler og et sykkelverksted på Sagene. Her får tidligere rusavhengige, innsatte på vei ut av fengselsopphold, ungdommer som er i ferd med å rette opp livene sitt, eller andre som av ulike årsaker trenger det, hjelp til å komme inn i arbeidslivet.

– Vi har betydd mye for mange, konstaterer Nils Rune Kind.

Saken fortsetter under bildet

1936: Det jødiske varemagasinet «Bernsteins magasin» lå i det samme hjørnelokalet i Markveien 67. FOTO: OSLO MUSEUM

1936: Det jødiske varemagasinet «Bernsteins magasin» lå i det samme hjørnelokalet i Markveien 67. FOTO: OSLO MUSEUM

 

Omsorg foran penger

Noen av de seks årsverkene som er knyttet til bruktbutikken, videreføres i andre typer oppgaver i Maritastiftelsen. Men Tomme Håland, som har jobbet i butikken i åtte år, vet ikke hva han skal gjøre nå. Akkurat det er han ikke så bekymret for, han er mer opptatt av å vise omsorg for dem som har det litt tøft i livet.

– Mange mennesker har hatt andre grunner for å komme hit enn bare for å handle. De kommer hit for et hyggelig møte. Vi regner ikke suksessen i penger, men i hvor mange folk vi hjelper, forteller Håland mens han forsvinner inn på bakrommet for å hente tomflasker til en kvinnelig romsk tigger som kommer forbi. Selv om butikken er en egenverdi i seg selv, forteller Håland, så har de også på overskuddet fra butikken kunne etablere både et botilbud for kvinnelige ofre for trafficking og et bofellesskap for menn som av ulike årsaker trengte hjelp med et sted å bo.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

– Gled deg med de glade og gråt med dem som gråter. Det prøver vi å leve ut her i butikken.

– Kunder skriver at Grünerløkka blir et fattigere sted uten dere?

– Det tror jeg stemmer. Folk kommer inn her og er både sinte og på gråten. Det er så mye ensomhet her ute.

Avdelingsleder Nils Rune Kind er enig.

– Alle de litt spesielle butikkene blir borte. Det blir for mange strømlinjeformede kjeder. I det allsidige uttrykket på Grünerløkka har vi bidratt vesentlig.