Folk du bør unngå

APEROPET: Si hva du vil om voldelige gjengmedlemmer, kanarifans og bergensere. Det er en viss type mennesker vi alle kan være enige om er en pest og plage. En udiskutabel samfunnsfiende.

Oslo

 

De finnes rundt oss i alle offentlige rom. I utgangspunktet vanskelige å identifisere, men det tar kort tid å finne ut hvem de er. De spyr rundt seg med uønsket prat, skryt, rop og sang, uansett hvor du jobber eller ferdes. Når du drikker din velfortjente øl senere i dag, etter nok en uke med hardt slit, så står de klare til egle seg på og oppta din verden. Du vil aldri være ikke trygg for denne skampletten i det norske folk. Dette herpessåret på kvisa på samfunnets rumpe.

Jeg snakker selvfølgelig om skaptrønderen.

Jo da, skaptrønderen. Også kjent som personen fra alle andre steder enn Trondheim eller Trøndelag, men som holder med Rosenborg. Du har garantert en på jobben, minst. Breier seg fram i lunsjen og skryter uhemmet om bragdene ”hans/hennes” Rosenborg har oppnådd. Minner deg stadig på hvor mange seriemesterskap «Troillungan» har tatt. Selvfølgelig er denne personen den samme som alltid skal plage deg når ditt lokale lag tapte i helga, samtidig som han viser deg eliteserietabellen. Forbanna gloryhunters. Å velge seg et lokalt lag og stå med det i tykt og tynt, nei det er for tungt. «Heia Rosenborg» kommer det ut av kjeften på dem, selv om de selv har vokst opp i Groruddalen, og det nærmeste de kommer trønderblod er at ei venninne studerte i Trondheim. De eier ikke engang skam nok til å gro seg bart, selv om dette hadde gjort det lettere å unngå disse uønskede elementene i hverdagen.

Les også: Å bli Enga-frelst

Det aller største problemet med skaptrønderne er at de er med på å legitimere og opprettholde den forferdelige samfunnsoppfatningen om at Rosenborg er folkelige. At de er «hele Norges lag».

Vel, jeg kan fortelle at det er lite som er folkelig med Rosenborg. I hvert fall ikke på denne siden av 80-tallet. Vi skrev det i denne spalten forrige uke. Rosenborg hadde kjempeflaks med at de hadde sportslig suksess på samme tid som Champions League startet opp. Pengedominansen deres gjorde det lett å holde norske utfordrere nede.

Men de solgte det inn som at det var bra for norsk fotball at de hadde denne suksessen og med det kunne spytte inn penger i klubbkassene til røkla – ved å kjøpe de beste spillerne for overpris. Men overgangspengene ga på ingen måte de andre klubbene bedre kår. Snarere tvert imot.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

De aller fleste endte med økonomiske problemer. Spesielt når de prøvde å konkurrere. Prisene på spillerne skjøt jo i været, men klubbene hadde ikke råd til å være med på festen. Sånn med unntak av Rosenborg da.

Hei, jeg sier ikke at Rosenborg var kjipe fordi de kjøpte alle de gode spillerne og sørget for et vanskelig liv for konkurrentene. Jeg hadde forventet og håpet at Vålerenga ville gjort akkurat det samme i samme situasjon.

Men selve praksisen er så langt unna folkelig som du kommer. Den er elitistisk.

Det blir ikke mer folkelig når man tenker på at Rosenborg verken har breddefotball eller damefotball. Trønderske småjenter får aldri opplevd drømmen om å spille på Rosenborgs A-lag.

Men disse tingene bryr ikke skaptrønderen seg noe om. Så lenge Rosenborg vinner titler kan man jo bare fortsette å bade seg i suksessen. Vinn og vinn med samme sinn.

Da er det jaggu bra Vålerenga er i støtet om dagen. Ronny Deila har skapt en vinnermentalitet vi ikke har sett på noen år. En kjemp til dommeren blåser-holdning som har både reddet og gitt oss flere poeng denne sesongen. Kåre Ingebrigtsen og hans Rosenborg derimot mangler disse faktorene denne sesongen. Jo da, fortsatt et godt lag, men du kommer bare så langt på evner. Toppidrett handler i all hovedsak om psyken.

Les også: En tidligere storhet

Rosenborg gleder seg nok ikke spesielt til helgas kamp. Det gjør vi. Vålerenga, Oslos Stolthet.

Og jeg har en følelse av at vi kan glede oss til å treffe skaptrønderen på mandag.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.