Flere som bor i kollektiv og solide bygg i tre: Slik skal MDG bygge Oslo grønnere

Han går rett på sak, og vil først og fremst statens subsidiering av bolig til livs.

– Hver år bruker staten 60 milliarder kroner på å subsidiere boliger. Dette i form av for eksempel rentefradrag, BSU og skattefri utleie av boliger. Dette gjøres hele uten klima- og miljøhensyn, sier byutviklingsbyråd, Arild Hermstad (MDG), til Dagsavisen.

MDG mener den nasjonale boligpolitikken i dag verken er grønn nok eller sosial nok, og der ønsker partiet å ta større plass i debatten framover. (se fakta nederst i saken).

– Den nasjonale boligpolitikken i dag er verken sosial eller grønn, og den er helt nødt til å være begge deler hvis vi skal løse klimaproblemet samtidig som vi sørger for at den yngre generasjonen får tak over hodet. Her mener jeg Miljøpartiet de grønne er det eneste partiet som tør å ta ordentlig tak i det, sier MDG-byråden.

Les  også: Hvem har Oslo plass til, egentlig?

Vil ha bort rentefradraget

– Rentefradraget må bort, men det må gjøre gradvis og på en klok måte. Formuesverdien av bolig er også lav, og den må også gjøres noe med,  sier han.

I dag skal alle helst eie sin egen leilighet, og i sentrumsområdene av Oslo er presset så stort at det nesten er umulig å komme inn på boligmarkedet, om man da ikke er så heldig å få hjelp av foreldre eller har masse penger.

Arild Hermstad. Foto: Mimsy Møller

Les også: Familien kastes ut etter 16 år i samme leilighet

– Vi må ha større variasjoner på hvordan man bor. Som bedre ordninger for de som leier, og kollektive boformer. Mange bor alene, og det vil være mer gunstig å kjøpe seg en andel i et kollektiv, hvor man deler stue, kjøkken og fellesområder, samtidig som man har et eget rom hvor man kan trekke seg tilbake, sier byråden.

– Da kan man også få bedre livskvalitet i form av det sosiale, og at det blir billigere å bo, sier Hermstad.

Klima først

Hermstad mener at den grønne boligpolitikken ikke kommer uten satsing på klimaet.

– Når vi bygger nytt er det tre overordnede ting vi må ta hensyn til . Hvor vi skal bygge, hvordan vi bygger, og hvor stort vi bygger, sier Hermstad og utdyper.

– Vi kan gjerne bygge i høyden og vi kan bygge tettere, men også mer variert. Men vi må bygge på steder hvor beboerne kan bruke kollektivt, eller gå og sykle til jobb, sier han.

Les også: Færre fattige eier egen bolig

– Vi må også tenke mer på hva slags materialer vi bruker, og vi må tenke mer på gjenbruk, noe vi har gjort lite av i Norge. Å bygge i tre er positivt, og noe vi må gjøre mer av sier han.

Les også: Reagerer på utkastelser

– Det tredje er hvor stort vi bygger og hvordan vi bygger.  Vi får stadig høre fra utbyggerne om de kan fire på kvalitetskravene. Det er en dårlig ide, og byggene vi bygger skal stå der i 100 år. De kravene vi har er dumme å fire på, og skal være der fra grunnen av.  Det vi kan se på er smarte innovajoner, som gjør at gode løsninger ikke driver kostnadene opp. Det være seg på vinduer, ventilasjon eller universell utforming, sier byråden.

Les også: Ber byrådet løfte frem leie til eie

Tredje boligsektor

For snart lanserte byrådet storstilte planer for boligbyggingen i Oslo, hvor etablering av en tredje boligsektor var ett av tiltakene.

– Oslo skal være en by for alle. Det kan ikke være slik at bare de som er heldige og har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet har råd til egen bolig i byen. Vanlige lønnsmottakere må også kunne bo i Oslo. Det er nødvendig å ta grep, og det gjør vi nå.

Les også: Kemal og familien må flytte fra leiligheten sin

Det var det byrådsleder Raymond Johansen, da han og daværende byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, og byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen gikk høyt ut på banen og presenterte byrådets nye boligpolitikk i mai 2019. Hermstad som nå fyller rollen som byutviklingsbyråd, har tidligere fortalt Dagsavisen at byrådet jobber for å etablere en tredje boligsektor, en sektor mellom den private og den kommunale utleiesektoren, slik at flere grupper skal kunne komme inn på boligmarkedet.

Planen er å legge til rette for 1.000 nye boliger innenfor tredje boligsektor innen utgangen av 2023, har Hermstad lovet.

Les også: Deler bad med 17 menn i kommunal bolig: «Astrid» og «Kari» betaler nesten 7.000 i husleie

– I dag er det for liten variasjon mellom det markedsbaserte, og verdens mest liberale boligmarked, og de kommunale boligene. Vi må ha noe imellom, og her er en tredje boligsektor et viktig element, sier han.

Hermstad har tidligere sagt til Dagsavisen at de første kan flytte inn i pilotprosjektene i 2023.

– Vi har satt av penger, og er i dialog med noen utbyggere, som Obos, sier han.

Les også: Oslo kommune lar boliger stå tomme i årevis: – Det har tatt for lang tid, innrømmer byråden

Fossilfrie anleggsplasser

Byrådet har store planer for et utslippsfri Oslo, og fossilfrie anleggsplasser er en del av planen.

– Oslo har gjort et vedtak, hvor de setter et krav i alle nye reguleringsplaner om at alle anleggsplasser skal være Fossilfrie. På sikt elektriske, sier han.

Oslo har flere prosjekter hvor anleggsmaskinene har vært Fossiilfrie, som i Olav Vs gate. Også på den nye Demenslandsbyen på Tøyen skal det være fossilfritt.

– Bygg står for 40 prosent av de globale klimautslippene våre. Vi kommer ikke unna å tenke miljø og klima når vi skal skaffe nye boliger til en voksende befolkning, sier Hermstad.

Les også: – Co-living er en boform der man deler en del store fellesarealer

– Ennå er ikke elektriske anleggsmaskiner hyllevare, så vi har ikke hjemler til å kreve det. Her er det heller ikke elektriske løsninger på alle typer anleggsmaskiner. Fram til dette kommer, er kravet at anleggsmaskinene skal gå på biodrivstoff, sier Hermstad.

Les også: Mener innvandrere blir diskriminert i Oslos boligkø

– I Plan og bygningsloven har vi hjemmel til å stille krav om fossiilfrie byggeplasser på nye anlegge. På allerede regulerte prosjekter kan vi ikke det, sier Hermstad.

Slik oppsummerer Aridl Hermstad den «Grønne boligpolitikken»:

• Nye boliger skal komme de som trenger dem til gode.
• Bekjempe boligspekulasjon og begrense prisveksten på boliger, blant annet gjennom gradvis å fjerne rentefradraget for boliglån og utrede en særskatt på sekundærboliger.
• Legge til rette for økt boligbygging med kvalitet i områder med god kollektivdekning.
• Legge til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom kommunale boliger og det åpne markedet.
• Jobbe for et forutsigbart utleiemarked med akseptabelt prisnivå for de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie egen bolig ved å støtte utviklingen av ikke-kommersielle utleieselskaper eid av ideelle organisasjoner og det offentlige.
• Tilrettelegge bedre for alternative boformer med lavt økologisk fotavtrykk.
• Støtte etablering av generasjonskollektiver og andre boformer som stimulerer til at flere kan bo og leve sammen, også ulike demografiske grupper.
• Legge til rette for tilstrekkelig utbygging av boliger som er tilrettelagt for personer med funksjonsvariasjon.
• Stille krav om grøntområder og levende fellesarealer i alle boligområder.
• Samarbeide med kommunene om områdeløft for å bedre miljø, boforhold og levekår i geografisk avgrensede områder med levekårsutfordringer.
• Endre plan- og bygningsloven så det blir enklere for kommuner å stille klima- og miljøkrav til nye byggeprosjekter.
• Redusere klimagassutslipp og ressursbruk gjennom å satse på sirkulære bygg og øke levetiden og utnyttelsen av eksisterende bygg og anlegg, samt å  tilrettelegge for ombruk av byggematerialer.