Flere rettssaker kan bli behandlet over video i framtiden

Koronasituasjonen har ført til et etterslep av ubehandlede rettssaker i Oslo tingrett. Her var det det per 15. mai utsatt 242 straffesaker og 45 sivile saker.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra har det i utgangspunktet ikke blitt utsatt flere rettssaker etter midten av mai, men han kan ikke utelukke at det gjelder noen flere enkeltsaker.

Les også: Barn blir satt på vent i rettsvesenet. Nå vil Barneombudet ha justisministeren på banen.

Tingrettsdommer Ina Strømstad i Oslo tingrett forklarer at utsettelsene skyldes at regelen om to meteres avstand gjorde det vanskelig å gjennomføre rettssaker fysisk, ettersom flere av rettssalene var for små.

Vitner på videolink

Løsningen ble derfor å gjennomføre noen av rettssakene over videolink eller telefon. Ifølge dommeren har regjeringens hastevedtak om at domstolene fikk lov til å behandle rettssaker over video ført til at færre saker har blitt utsatt.

Saken fortsetter under bildet. 

Tingrettsdommer Ina Strømstad. Foto: Oslo tingrett. 

– Vi avviklet så mange straffesaker i tinghuset som mulig, men det var fortrinnsvis med vitner på videolink. Rettsmøter om varetektsfengsling ble gjennomført som videomøter eller skriftlig. Mange sivile saker ble også gjennomført som videomøter, sier Strømstad.

Et av tiltakene som Oslo tingrett har innført for å redusere etterslepet er å behandle flere straffesaker enn normalt i løpet av rettsferien som varer fra 1. juli til 15. august.

– Det er et etterslep av saker fordi vi avlyste mange i starten på grunn av smittevernsreglene. Det fører dessverre til  lengre saksbehandlingstid. Oslo tingrett har derfor satt i gang ekstra ressurser for å redusere forsinkelser og saksbehandlingstid så mye som mulig, sier tingrettsdommer Strømstad.

Les også: De klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige

Oslo tingrett kan imidlertid ikke gi noe sikkert svart på når de regner med å være ferdige med de utsatte rettssakene.

– Det er vanskelig å si når vi kommer à jour. Det vet vi nok adskillig mer om mot slutten av året, sier Strømstad.

– Ikke ideelt, men godt nok

Oslo tingrett har nå større kapasitet og er nesten tilbake til det normale når det gjelder saksavvikling, ifølge Strømstad. Hun forteller at tingretten ikke lenger utsetter saker på grunn av smittevern.

I de sivile sakene blir det fortsatt brukt en del video, men i færre saker nå enn tidligere, og etter avtale med partene, opplyser Strømstad.

– I det store og hele har det gått greit å ta rettsmøter over video. Men vi legger ikke skjul på at det har vært noen tekniske problemer. Vi har blant annet erfart at flere av fengslene har gammelt digitalt utstyr og dårlig internett, sier dommeren og legger til at det ikke er uvanlig at nye og uprøvde metoder byr på utfordringer

Strømstad innrømmer at videomøter generelt ikke er en ideell løsning.

– Vi er klar over det, men det er langt mer uheldig å måtte utsette saker, slik at folk må sette livene sine på vent. I en sånn situasjon må vi klare oss med det som ikke er perfekt, men godt nok. Det har ikke gått på bekostning av rettssikkerheten. Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om at det har gjort det, sier hun.

Les også: Vil bygge 1.600 boliger ved Bjerkebanen

Maria Astrup Hjort, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO, er enig i at utsettelser av rettssaker kan være en belastning for de involverte i en rettssak.

– Det er selvfølgelig uheldig med forsinkelser. Når saker skal omberammes, kan man ikke bare skyve litt på systemet. Da kan det kanskje ta et halvt år før saken kommer opp igjen. Det er spesielt uheldig i straffesaker som man gjerne vil ha raskt avviklet, sier hun.

Et spørsmål om tid

Forskeren tror domstolene i stor grad kommer til å fortsette å behandle rettssaker over video i tiden framover, ettersom det sparer mye tid og ressurser. Fram til nå domstolene hengt etter i den teknologiske utviklingen, ifølge henne.

– Koronasituasjonen har på en måte dyttet denne utviklingen framover. Kanskje var det dette som skulle til for å bevege rettsbehandlingen i en mer moderne retning, altså at det var et spørsmål om tid før dette uansett ville ha skjedd, sier Hjort.

Saken fortsetter under bildet. 

Maria Astrup Hjort er rettsforsker ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

Hun forteller at domstolene lenge har vært opptatt av det grunnleggende prinsippet om fysisk tilstedeværelse i retten.

– Det at man nå i større grad åpner opp for bruk av videolink er en trend som går vekk fra dette prinsippet. Når man i koronatiden har endt opp med å bruke video i så stor grad, er terskelen for å fortsette å bruke dette mye lavere enn før, sier Hjort.

– Så du mener bruk av video kan være en positiv utvikling?

– Det har både fordeler og ulemper. Folk slipper å forflytte seg, og for eksempel ta fly til en annen del av landet. Baksiden er at man mister den direkte opplevelsen av vitnet som skal forklare seg. Det er jo noe annet å få en forklaring på videooverføring enn det er å få dette fysisk i salen, mener Hjort.

Mindre høytidelig

Hun forteller at det i rettssalen oppstår en helt spesiell og høytidelig stemning.

– Det kan gjøre at et vitne føler en større forpliktelse til å forklare seg riktig. Den samme stemningen får du ikke om du skal forklare deg gjennom en skjerm fra soverommet.  

Les også: Oslo kommune snur i sparkesykkelsaken 

Et annet element er ifølge Hjort hvorvidt dommerens vurderingen av vitners troverdighet blir påvirket av at forklaringen skjer gjennom en skjerm.

– Det kan absolutt argumenteres for at det er vanskelig å ta en slik vurdering når vitnet ikke er fysisk til stede i samme rom, sier hun.

– Hva er det som avgjør troverdigheten? Kan for eksempel kroppsspråk ha noe å si?

– Det er vanskelig å si noe sikkert om det. Min kollega, Ulf Stridbeck, kom nettopp med en artikkel hvor han argumenterer for at kroppsspråk, som rødming og nervøs gestikulering, har lite å si for om vitner snakker sant eller ikke. I så fall kan man kanskje si at det er like greit å ta møtet over video, sier Hjort og presiserer at hun personlig mener det gir annen opplevelse å møtes i samme rom.

Balanse mellom effektivitet og sikkerhet

På spørsmål om hun tror utstrakt bruk av videomøter kan ha konsekvenser for rettssikkerheten, svarer Hjort at det er en balansevurdering knyttet til grad av effektivisering.

– Man kan tenke seg at det er situasjoner der det tekniske står i veien for rettens vurderinger, men det er noe vil vil se etter hvert som vi får mer erfaring. Hvis effektiviteten har blitt betraktelig bedre, så er man kanskje villig til å ofre noe annet, tror Hjort.

Hun mener domstolene uansett er i en overgangsfase fra tradisjonelle, fysiske rettsmøter til mye større bruk av teknologi.

– For å være ærlig er det vanskelig å se for meg at vi skal gå tilbake til sånn det var før korona, sier Hjort.