Da Blanca Orellana (nr. 2 fra venstre) ble kreftsyk, fikk hun og sønnene Lucas Orellana Bunney (stående) og Tobias Orellana Mellado (t.v.) hjelp i hverdagen av Familiehjelperen, her ved Christine Mathisen (t.h.). FOTO: ARNE OVE BERGO

Fikk familievikar

Da Blanca Orellana (43) fikk kreft, trengte hun hjelp til å få hverdagen til å gå rundt. Løsningen ble en familiehjelper fra Fransiskushjelpen.

– Hvem har tatt rød, spør lillebror Lucas Orellana Bunney (5), mens hele familien er samle rundt det nye Flåklypa-brettspillet på stuegulvet på Lindeberg i Oslo.

Mamma Blanca Orellana (43) ser opp på storebror Tobias Orellana Mellado (14) som sitter med den røde brikken i hånda.

– Men det er favorittfargen min, klager lillebror, men nøyer seg med den blå brikken.

LES KOMMENTAR: En familievikar vil bety svært mye for dem det gjelder (Hege Ulstein)

Fikk brystkreft

Det er lite som tyder på at den lille familien bare ett år tidligere var i dyp krise. Blanca hadde fått påvist brystkreft, bare et halvt år etter at mannen døde av et hjerteinfarkt. Hverdagen gikk ikke lenger rundt, og hun var sint og frustrert. Det gikk utover guttene.

– Jeg var mye sint, og tok det utover guttene. Men jeg var sta, og skulle klare meg selv, uten hjelp fra noen andre, selv om jeg var fysisk og psykisk veldig sliten. Jeg tenkte at jeg ikke ville ha enda flere voksenpersoner inn i guttenes liv, sier hun.

Etter en stund viste det seg at det ikke gikk lengre, og hun fikk tips om «Familiehjelperen», som er et tilbud den katolske organisasjonen Fransiskushjelpen tilbyr. Det innebærer at man får en frivillig hjem til seg en eller flere ganger i uka, som kan hjelpe til i hverdagen, med alt fra å lage mat til å kjøre ungene på fotballtrening, eller i svømmehallen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gratis og lavterskel

Ordfører i Oslo Marianne Borgen (SV) har tidligere tatt til orde for at man må utrede en ordning med familievikar for familier i Oslo som sliter, enten det er på grunn av at en aleneforsørger brekker foten, eller får en kraftdiagnose.

Blanca mener det kan fungere godt, men at man ikke må miste det at det er et gratis lavterskeltilbud.

– Når man blir syk, får man ofte dårligere råd. Jeg hadde ikke hatt råd til å betale for at noen skulle være her. Det er også viktig at det blir et lavterskeltilbud, og at det ikke innebærer lange søknader og måneder med venting.

Blanca er glad for at det var mulig å få hjelp da hun trengte det mest, selv om hun i dag klarer seg uten.

– Vi unner andre den samme hjelpen som vi fikk, men vi trenger den ikke lenger. Det var veldig vemodig da vi sa farvel til han som hadde vært her fast i et helt år, forteller hun.

LES OGSÅ: – Sårbare barn

Barn som pårørende

Koordinator for Familiehjelperen i Fransiskushjelpen, Christine Mathisen er enig med Blanca Orellana.

– Vi er opptatt av barna som pårørende, og at barna får hjelp. Men kan ikke miste det at det er et lavterskeltilbud, selv om man gjør det til et offentlig tilbud.

Hun understreker også at selv om Fransiskushjelpen er katolsk, er tilbudet åpent for alle. Til nå finnes tilbudet bare i Oslo og Akershus, men de ønsker å utvide til andre fylker.