– Hvor skal det ende? Det er spørsmålet Victoria Egelid stiller seg om Oslo-lufta. Hun likte dårlig å få beskjed om at det var betydelig helserisiko forbundet med å puste inn lufta i deler av byen i går. FOTO: ARNE OVE BERGO

Farlig luft blir lilla

I høst har myndighetene gått fra rød til lilla for å varsle om luftforurensning av svært høyt nivå i Norge.

Fram til november var rød fargen som ble benyttet for å varsle om den alvorligste luftforurensingen, men nå har Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet revidert og endret varslingsklassene.

– Utslipp som er verre

– Lilla markerer nivåer av utslipp som ligger i øvre sjikt av det tidligere røde varselet. Lilla markerer dermed utslipp som er verre enn de tidligere røde varslene, sier Marit Låg, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Oppdaterte luftkvalitetskriterier viser at luftforurensning slår negativt ut for helsa til folk ved lavere utslippsnivåer enn tidligere antatt.

Victoria Egelid var en av mange som pustet inn forurenset luft i Oslo sentrum fredag. Hun har opplevd hvor ille luftforurensning kan være i byer som Shanghai i Kina og Santiago i Chile.

– I Santiago fikk vi beskjed om å holde oss inne, forteller 25-åringen.

Det forbauser henne at også Norge sliter med luftkvaliteten.

– Hva skal vi gjøre med dette?

– Jeg synes det er overraskende at mange har vært så negative til et bilfritt sentrum. Noe må vi ofre for å redde lufta, svarer hun.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Lilla og rød

Fredag ble rødt varsel tatt i bruk for første gang i Oslo denne høsten. Varselet gjelder også for i morgen, lørdag. Mens lilla innebærer «alvorlig helserisiko», tilsier rød «betydelig helserisiko».

– Hva innebærer lilla varsel rent praktisk?

– Hvis det gjelder utslipp av ozon, er myndighetene pålagt å gå ut med informasjon til befolkningen om luftforurensningen, svarer Marit Låg.

– For nitrogendioksider og svoveldioksid innebærer lilla varslingsklasse at alarmterskelen er nådd. Også da skal man gå ut med varsling til offentligheten. For svevestøv er det ingen slike føringer, men for alle varslingsklasser går vi nå ut med beskrivelse av helserisiko og gir helseråd.

– Hvor ofte regner du med at det vil bli sendt ut lilla varsel?

– Det kan kanskje skje en gang i løpet av vinteren i Norge.

LES OGSÅ: Dårlig luft tar en halv million liv

Svært høy forurensning i nord

Like fullt ble lilla tatt i bruk både onsdag og torsdag for å varsle svært høy luftforurensning i Karpdalen. Målestasjonen det er snakk om, ligger øst for Kirkenes, nord for smelteverket i Nikel og nord-øst for briketteringsanlegget i Zapoljarnij i Russland. Stasjonen måler svoveldioksid i lufta og tungmetaller i lufta og i nedbøren.

Innføringen av den nye varslingsklassen, tilsier likevel ikke at det er grunn til å ta lettere på rødt varsel enn tidligere.

– Rødt varsel innebærer utslipp som er nær hva som er de tillatte grenseverdiene, og det er grunn til å ta også slike varsler alvorlig, understreker Låg.

– Hva bør skje ved rødt varsel?

– Politikerne eller myndighetene må iverksette tiltak som reduserer forurensningen.

LES OGSÅ: Forurenset luft vil fortsette å ta liv

– Dramatisk uten lavutslippssoner

Slike tiltak er også Aps Jan Bøhler opptatt av, men fremdeles er det slik at kommunene ikke har de virkemidlene de trenger for å møte varsler om alvorlig og betydelig helserisiko.

– Det er dramatisk, mener han.

Bøhler har gjentatte ganger etterlyst lovhjemmelen kommunene trenger for å opprette lavutslippssoner og redusere forurensningen, senest i Dagsavisen i november. Da opplyste samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at «embetsverket mitt jobber med saken», men kunne ikke love en rask avklaring.

Nå er Bøhler lei av å vente.

– Samferdselsministeren skulle oppfylle et mandat fra Stortinget. Etter ni måneder har han ennå ikke gjort det. Derfor er det på tide å ta saken tilbake til Stortinget, sier Bøhler.

Han mener det ikke er nødvendig at Samferdselsdepartementet fortsetter å utrede saken, fordi dette også er gjort tidligere.

– En lovformulering om lavutslippssoner med en modell for hvordan de kan iverksettes, har ligget ferdig i departementet siden 2012, påpeker Bøhler.

– Lavutslippssoner er dessuten for lengst tatt i bruk i mange byer i ulike land i Europa, så det er ikke snakk om at Solvik-Olsen skal finne på noe nytt, tilføyer han.

Også utviklingen i luftkvaliteten tilsier at Stortinget hurtig må gi Oslo og andre kommuner den lovhjemmelen de trenger for å opprette lavutslippssoner.

– Dårlig luftkvalitet handler ikke om en dag eller to i året. I alle måneder i år, unntatt januar, har det vært overskridelser i utslippene av nitrogendioksider i Oslo. Det er helseskadelig å leve i denne lufta, sier Bøhler.

LES OGSÅ: Hagen avviser advarsler om farlig luft