Nationaltheatrets «Dyrene i Hakkebakkeskogen» har en rekke utsolgte forestillinger fram mot jul. FOTO: ØIVIND EIDE/ NATIONALTHEATRET

Får kritikk for dårlig barneteater

Barneteatertilbudet i Oslo er dårlig, sa Oslo Ap i valgkampen. Nå får de støtte i kampen for bedre teater for barna.

– Barneteatertilbudet i Oslo er ganske dårlig, sa Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl til Dagsavisen da hun var ordførerkandidat i valgkampen. Budskapet er også å finne i byregjeringserklæringen som ble lagt fram mandag. Her står det som et eget punkt i kulturpolitikken at byregjeringen vil bedre barneteatertilbudet i Oslo.

Kulturbyråd, Rina Mariann Hansen (Ap), sa til Dagsavisen i går at hun vil ha dialog med teatrene og det frie feltet før de går i gang med satsingen.

LES OGSÅ: Vil ha egen scene for barneteater

10–15 prosent for barn

Men klager på barneteaterrepertoar er ikke en ny diskusjon. Stadig blir de store institusjonsteatrene anklaget for å satse på for få og for tradisjonelle barnestykker. Kanskje er det ikke helt uberettiget heller:

En gjennomgang Dagsavisen har gjort av Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Oslo Nye Teaters oppsetninger de siste fem årene viser at barnestykkene utgjør en liten del av den totale produksjonen (se faktaboks).

  • I 2014 rapporterte Nationaltheatret at de hadde spilt 98 barneforestillinger av totalt 989. Det Norske Teatret spilte 166 av 1093. Det utgjør henholdsvis 9,9 og 15 prosent av den totale mengden forestillinger.
  • Fra 2011 til 2015 kan man telle seks ulike forestillinger ved Nationaltheatret, åtte ved Det Norske Teatret og 16 ved Oslo Nye Teater (som inkluderer en del dukketeater fra Trikkestallen). Dette er basert på innrapporterte stykker til Scenestatistikk.no. I tillegg har teatrene hatt andre arrangementer for barn.

LES OGSÅ: Akkurat passe pepret

Ønsker politikerne velkommen

Erik Ulfsby, teatersjef ved Det Norske Teatret, har markert seg i debatten rundt barneteater tidligere, og uttrykket at det er viktig for Det Norske Teatret å satse på ny dramatikk for barn, framfor de kjente klassikerne.

Om to uker har teatret premiere på «Tonje Glimmerdal», som først dukket opp i 2013 på Det Norske Teatrets hovedscene.

– Grunnen til at vi setter den opp igjen er at vi forsøker å lage en ny klassiker for barn. Og vi ser at folk begynner å slutte opp om Glimmerdal, etter at vi har insistert litt, sier han. Ulfsby forteller at det er utfordrende å skulle sette opp ny barnedramatikk.

– Det er klart at det har vært vanskelig å nå fram med for eksempel «Rytmar fra verdsrommet», da foreldre og besteforeldre gjerne tar med barna på noe de kjenner selv. Men det er også utfordrende å nå fram med ukjent dramatikk for voksne. At barneforestillinger er en slags melkeku som sikrer gode inntekter er en myte. Vi har ingen økonomiske motiver med å satse på barneteater, tvert imot, sier han.

Byregjeringens ønske om å bedre barneteatertilbudet er spennende, mener Ulfsby.

– Vi vil gjerne gå i dialog med politikerne om dette. Sett fra vår side, så har vi satset på ny barnedramatikk lenge, og vi ønsker å satse enda mer framover, sier han.

– Har Oslo Ap rett i at barneteatertilbudet er for dårlig?

– Jeg skal ikke gjøre meg til dommer, men det er ingen tvil om at det har vært mye gjenbruk og lite nyskaping. Derfor er det fint at det settes søkelys på, sier Ulfsby.

Dagsavisen har forsøkt å innhente kommentar fra Nationaltheatrets sjef, Hanne Tømta, men har ikke lykkes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bør styrkes

– Jeg deler oppfatningen om at barneteatertilbudet i Oslo bør styrkes. På de store teaterscenene i Oslo ser vi at strategien i programmeringen er å ta tak i noe som alle kjenner og flytte det til scenen. Eksempler på det er «Bukkene bruse i badeland», «Tonje Glimmerdal», «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og nå snart «Doktor Proktor». Det er en lite interessant måte å programmere barneteater på.

Det sier Gerd Elise Mørland, redaktør for Periskop nettidsskriftet for kritikk av profesjonell kunst rettet mot barn og unge. Hun mener imidlertid at det finnes et potensial i barneteatertilbudet i hovedstaden.

– Det finnes et tilbud i mindre skala i Oslo. Vi finner spennende ting på Dansens Hus, Trafo, festivalen Showbox og en rekke andre steder. Denne delen av barneteatertilbudet er ikke dekket i media, og er derfor lite synlig. Men skal byregjeringen styrke barneteatertilbudet må de i tett dialog med disse kreftene. Det er i det frie feltet det spennende skjer, sier Mørland.

Krefter i det frie feltet har i lengre tid jobbet for en egen scene for barneteater, forteller hun.

– Skal barneteatret styrkes så må ikke stykker for barn ses på som en sideaktivitet, men det må være på en scene der barn finner tilhørighet, sier Mørland.

LES OGSÅ: Vil bli kulturbyråden for folk flest