Faktisk.no: Nei, Oslo kommune skal ikke nekte oslofolk å spise mer enn 16 kilo kjøtt i året

Påstand: Oslofolk skal bidra til å «redde verden» ved at ingen får spise mer enn 16 kilo kjøtt i året. Konklusjon: Faktisk helt feil. Her kan du lese hvorfor.

Av Morten Langfeldt Dahlback / Faktisk.no

Påstand

«Oslofolk skal bidra til å «redde verden» ved at ingen får spise mer enn 16 kilo kjøtt i året.»

Document.no, 11.10.2019

Konklusjon: Faktisk helt feil

Det stemmer ikke at Oslo kommune vil innføre kjøttrasjonering. Kommunen sluttet seg nylig til Good Food Cities-erklæringen, sammen med flere andre byer. Erklæringen uttrykker blant annet ambisjoner for å bekjempe matsvinn og jobbe for et mer plantebasert kosthold i kommunen. Tiltakene erklæringen legger opp til er i hovedsak rettet mot kommunens virksomheter. Kjøttrasjonering er ikke nevnt i erklæringen, og både Oslo kommune og organisasjonen som utarbeidet erklæringen avviser at den åpner for dette.

Gjennomgang

Oslo kommune «vil ha streng kjøttrasjonering i Oslo», slår en overskrift på det alternative nyhetsnettstedet Document.no fast. I artikkelen står det blant annet:

– Det klekkes stadig ut nye radikale tiltak som angivelig skal «redde klimaet». Et av de drøyeste og mest vanvittige til nå er forslag om å rasjonere tilgangen til kjøtt med 80 %.

Foto: Skjermdump / Document.no

Tirsdag 15. oktober hadde artikkelen 955 reaksjoner, 301 kommentarer og 219 delinger på Document.nos Facebook-side. I kommentarfeltene er flere kritiske til det de oppfatter som restriktive tiltak fra byrådet.

Foto: Skjermdump / Document.no

Foto: Skjermdump / Document.no

Stemmer det at Oslo kommune vil nekte innbyggerne å spise mer enn 300 gram kjøtt i uken? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til erklæring

Faktisk.no har forsøkt å nå redaktør for Document.no, Hans Rustad, men han har foreløpig ikke svart på henvendelsene. Det er ikke oppgitt kontaktinformasjon eller e-postadresse til journalisten som har skrevet artikkelen.

Ut fra artikkelen, ser det ut til at bakgrunnen for påstanden er at Oslo sluttet seg til «The Good Food Cities Declaration» under et møte i C40 Cities Climate Leadership Group-gruppen i København 11. oktober. Møtet ble omtalt i den svenske avisen Expressen, som det vises til i artikkelen til Document.no.

C40 er et internasjonalt klimanettverk for byer. Oslo, Stockholm, København og Barcelona er blant medlemmene i nettverket.

Erklæringen inneholder flere målsetninger, blant annet:

Sørge for at maten kommunen kjøper inn er i tråd med The Planetary Health Diet, og ideelt sett at maten er dyrket økologisk.
Støtte en generell økning i inntak av plantebasert mat i byene, ved å gå vekk fra et ikke-bærekraftig og usunt kosthold.
Innføre tiltak som kutter matsvinn med 50 prosent.

Hele erklæringen kan leses her.

Kommunen skal også samarbeide med næringsliv, innbyggere, offentlige institusjoner og andre organisasjoner for å nå disse målene på en «inkluderende og rettferdig måte».

«Planetary Health Diet» er utformet i et samarbeid mellom Gunhild Stordalens stiftelse Eat og flere forskere, gjennom Eat-Lancet Commission. Formålet med kostholdet er oppsummert i kortversjonen av kommisjonens rapport (krever registrering).

Kommisjonen anbefaler at man skal spise mer fullkorn, nøtter og belgvekster. Man kan også spise kjøtt, men inntaket bør begrenses til 16 kg i året, eller litt over 300 gram per uke. Inntaket av melkeprodukter bør ikke overstige 90 kg per år.

Gjelder kommunens egne innkjøp

Faktisk.no har spurt byrådet i Oslo om hva erklæringen innebærer mer generelt.

– Hensikten med erklæringen er å skape økt oppmerksomhet om påvirkningen særlig forbruk av kjøtt og meieriprodukter har på klimagassutslippene, og hvordan byer har mulighet til og ansvar for å redusere forbruksbaserte klimagassutslipp, skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune, i en e-post til Faktisk.no.

Ett av punktene i Good Food Cities-erklæringen sier at byene som har sluttet seg til erklæringen skal innføre «tiltak for en samlet økning av sunt, plantebasert matforbruk i kommunen».

På nettsidene til C40-gruppen finner vi også en oversikt over hva byene som har undertegnet Good Food Cities-erklæringen planlegger å gjøre for å oppnå målene de har forpliktet seg til

I Oslos kapittel står det blant annet at kommunen skal jobbe for å redusere matsvinn og satse på lokal matproduksjon, eller «urbant jordbruk». Rasjonering av kjøtt er ikke nevnt som et mulig tiltak.

Ifølge Gjørtz er tiltakene i all hovedsak rettet mot kommunens egne virksomheter, ikke mot innbyggerne.

Men blir det kjøttrasjonering?

Ifølge Document.no er det rimelig å anta at Oslo vil benytte «ulike tvangstiltak» for å sørge for at folk spiser mindre kjøtt:

– Reduksjonen er planlagt realisert innen to år. Det presiseres ikke hvordan den skal gjennomføres. Men det må antas at det vil benyttes ulike tvangstiltak for å begrense tilgangen til kjøtt for befolkningen. Normale mennesker slutter ikke frivillig å spise kjøtt fordi en gjeng ikke utpreget normale aktivister sier det er «klima-smart».

Document.no slår fast at dette vil føre til magre tider for kjøttsultne osloboere:

– Oslofolk skal bidra til å «redde verden» ved at ingen får spise mer enn 16 kilo kjøtt i året, hvilket vil si ca. 300 gram i uken. Det holder til en kjøttmiddag per uke. Kjøttpålegg etc. kan man bare glemme.

Faktisk.no har spurt byrådet om kjøttrasjonering er et av tiltakene kommunen kan benytte for å redusere kjøttforbruket med 80 prosent.

– Nei, det stemmer ikke. Det er et mål om å redusere kjøttforbruket, men det er ikke kvantitativt fastsatt, skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune.

Faktisk.no har også tatt kontakt med C40 for å spørre om byene som har signert erklæringen dermed åpner for kjøttrasjonering. Zachary Tofias, som er leder for mat-, vann- og avfallsprogrammet i C40, svarer slik på dette spørsmålet:

– Nei.

Det er altså helt feil at Oslo skal innføre kjøttrasjonering.

Når skal det skje?

Ifølge Document.no er planen at kjøttforbruket skal være redusert innen to år. I erklæringen står det derimot at målsetningene skal oppnås innen 2030.

– Innen to år etter signering, skal byene som slutter seg til erklæringen, i samarbeid med innbyggere, bedrifter, offentlige institusjoner og andre organisasjoner ha utviklet en felles strategi for å implementere tiltakene og innlemme strategien i byens klimahandlingsplan, skriver kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz.

I en e-post skriver Tofias fra C40 at erklæringen er et uttrykk for ambisjoner som skal gi retning til klimaarbeidet frem mot 2030. Selv om det finnes tallfestede mål i Eat-stiftelsens diett, er disse ikke tatt inn i erklæringen Oslo har sluttet seg til.

– Det eneste byene formelt sett skal ha gjort innen to år, er å jobbe med interessenter for å fastlegge en plan.

Det er altså ikke riktig at tiltakene erklæringen legger opp til skal innføres innen to år, slik Document.no-artikkelen antyder.

Tilsvar

Redaktør i Document.no, Hans Rustad, er blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon. Han har foreløpig ikke besvart henvendelsene våre.

Les faktasjekken på Faktisk.no.