Tre måneder før julaften kunne VIF-spillerne endelig juble for en seier foran egne supportere.

Et VIF-brøl av lettelse og glede

(Vålerenga - Brann 2-1). Det jubelbrølet som veltet ut fra Vålerengas stadion klokka 21.52 søndag kveld, handlet om lettelse, glede og en endeløs venting på at noe skulle løsne.

KOMMENTAR

VALLE (Dagsavisen): Når man vinner en seriekamp for første gang siden St. Hansbålene brant, var det mye lettelse og frustrasjon som slapp ut denne kvelden. I tredje forsøk kom den første seieren på den nye flotte hjemmebanen, en seier som levde farlig helt inn. Og som ble reddet av Adam Larsen Kwarasey rett før slutt da innbytter Kasper Skaanes plutselig kom alene med ham. Larsen reddet og da skvatt Vålerenga noen plasser oppover tabellen. Men den bør de prøve å frigjøre seg fra. Man blir paranoid hvis man skal lese tabellen til frokost, middag og kvelds.

Da Chidera Ejuke satte ballen over åpent mål fra fem meter i siste sekunder av første omgang ante det oss at dette kunne gå galt igjen. I stedet for å gå til pause med en tomålsledelse, måtte spillerne irritere seg grønne over den misbrukte muligheten. Som startet med Daniel Berntsens smarte pasning til første målscorer Samel Kari Fridjonsson. Hans skudd ble mesterlig reddet av Brann-keeper Piotr Leciejewski.

Dette var angrepet og øyeblikket mye kunne snudd for Vålerengas blytunge høst. I stedet fikk Brann utligne på deres første muighet etter pause da Fedrik Haugen utnyttet manglende klareringer. For dette har vært  manuset for Vålerenga høsten 2017. Man kan si at man har møtt to ganger Rosenborg, to ganger Sarpsborg og en gang Brann, Norges tre beste lag de siste ukene. Og det er jo rett. Men et lag som ikke har vunnet en seriekamp siden midtsommer blir jo preget av det. Skulle de løfte seg ut av dette? For jeg mintes et faktum Christian Grindheim nevnte for meg tidligere: Vålerenga har ikke tapt en kamp der de har tatt ledelsen.

Bergens stolthet, som for en gangs skyld kom i skyggen av en sykkelfestival i hjembyen, kunne fort tatt alle poengene. De hadde store nok sjanser til det. Men Vålerenga viste den arbeidsmoral som er helt nødvendig, i hvert fall når ikke ferdigetene strekker til. Og det var jo nettopp manglende ferdigheter i avgjørende øyeblikk  som kunne hindret seier denne kvelden også. Og nettopp arbeidsmoralen var det Ronny Deila pekte på etter kampen.

Men så kom altså det gyldne øyeblikket som ga både Vålerenga og Chidera Ejuke hans voldsomme revansje. Gutten har løpt og skutt fra alle vinkler i hele år, men sjelden truffet. Var han preget av missen rett før pause også? Men han tok vare på pasningen fra Simen Juklerød, gikk og gikk og gikk og klarte å presse skuddet både ned og innenfor stengene. Da den satt der rett foran Brann-supporterne kom det et knallskudd av et jubelbrøl fra motsatt side.

I skyggen av seieren vokste også andre spillere fram. Høyrebacken Christian Dahle Borchrevink fikk sin relle ilddåp på dette nivået. Og besto testen med glans. For er det noe lag som har følt presset nå, er det dette VIF-laget. Og at Samuel Kari Fridjonsson endelig er skadefri, betyr mye. Han sprenger alle fysiske tester i Vålerenga. 

Vålerenga er ikke på sikker grunn med dette, men følelsen av å vinne kan de bære med seg til de får en ny nøkkelkamp mot Stabæk om en uke. For nå kommer kampene VIF må vinne. Og som gjør at det kan bli tosifret antall tusen tilskuere på det som nå VIF-Klanen endelig hadde døpt til Vålerenga stadion.

Les også: Ny VIF-seier mandag kveld. http://www.dagsavisen.no/oslo/deila-fikk-se-enda-et-vif-lag-vinne-1.1031339

KAMPFAKTA

Vålerenga – Brann 2-1 (1-0)

Vålerenga kultur- og idrettspark: 10.051 tilskuere.

Mål: 1-0 Samuel Kari Fridjonsson (8), 1-1 Fredrik Haugen (52), 2-1 Chidera Ejuke (83).

Dommer: Dag Vidar Hafsås, Kolstad.

Gult kort: Kristoffer Barmen, Brann, Samuel Kari Fridjonsson, Vålerenga.

Lagene:

Vålerenga (4-3-3): Adam Larsen Kwarasey – Christian Borchgrevink, Jonatan Tollås Nation, Enar Jääger, Simen Juklerød – Magnus Lekven, Christian Grindheim, Daniel Berntsen (Fitim Azemi fra 78.) – Samuel Kari Fridjonsson (Herman Stengel fra 90.), Henrik Kjelsrud Johansen, Chidera Ejuke (Markus Nakkim fra 87.).

Brann (4-3-3): Piotr Leciejewski – Vidar Ari Jonsson, Vito Wormgoor, Bismar Acosta, Amin Nouri – Fredrik Haugen, Sivert Heltne Nilsen, Kristoffer Barmen (Azar Karadas fra 87.) – Deyver Vega (Kasper Skaanes fra 64.), Torgeir Børven (Jakob Orlov fra 46.), Gilli Sørensen.