Enda mer voksen Emilie Nicolas

Karakter: 5

KONSERT

Emilie Nicolas

Amfiet

Øyafestivalen, lørdag

I fjor fikk Emilie Nicolas et gjennombrudd på den innelukkede Sirkus-scenen på Øya, der 5.000 trengte seg sammen for å høre sanger ingen hadde hørt før. Siden ble debutalbumet hennes av fjorårets store suksesser. Ikke mange  får gjøre Øya to år på rad, men å hente Nicolas tilbake ble nærmest nødvendig. Her kom hun i fullt dagslys med kanskje 10.000 mennesker foran scenen. Nest siste konsert på hovedscenen, siste kvelden. Egentlig allerede en triumf før hun begynte å synge, men hun måtte fortsatt prestere.

Emilie Nicolas gjorde ikke et typisk arenashow for å skape liv og røre i massene. Sceneshowet var helsvart, visuelt sett, bildene på storskjermen forvrengt «solaristerte». Lyden ofte like mørk og tung. Men Emilie Nicolas har en stemme som trenger gjennom det meste. Som skrudde opp temperaturen mens sola gikk ned. Den skinner over de tette lagene av synther, trommer og bass. Alt gikk opp i en ny imponerende helhet.

Musikken er for det meste «vanskelig» i forhold til mengden av folk som står og hører på. Klubb i arenaformat. «Nobody Knows» hjelper på gjenkjenneligheten, og selvfølgelig «Grown Up»: «I don’t need saftey», synger hun, og understreker at hun klarer seg selv. Emilie Nicolas kunne godt forført massene med mer smektende, stemningsfulle måter å framføre sangene på, men klarer seg godt på sine egne premisser.

Tilslutt sang hun «Pstereo», som igjen var enda mer hennes egen enn bare en gammel én av DumDum Boys. Et aldri så lite fyrverkeri satte punktum for showet, nesten litt malplassert, siden sangen og musikken hadde vært så strøken stilren i seg selv.