En vandring i Deichmans historie

30. desember lukket Deichman Hovedbiblioteket på Hammersborg for siste gang.  I forrige uke gikk de første burene med bøker fra Hammersborg til det nye i Bjørvika.

Les også: Åpner «nytt» bibliotek på Løkka

Totalt skal 450.000 bøker og andre medier flyttes fra bygget som ble innviet av kong Haakon VII i 1933.

Og det er bare bøker. I tillegg kommer annet materiale som musikk og film.

Tidligere er seks trailerlass med magasiner og bøker kjørt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana for oppbevaring.

Erik Fog hos flyttebyrået har travle dager med å flytte nesten en halv million bøker. Foto: Tom Vestreng

Magasiner

Sammen med seksjonsleder for samling og ansvarlig for flyttingen, Ellen Aabakken, fikk Dagsavisen en siste rundtur, fra kjeller til loft i det gamle biblioteket.

Inne i de store publikumshallene, som rommet kun 20 prosent av bibliotekets bøker, er flyttebyrået godt i gang med flyttingen.

Etter år med planlegging settes bøkene i store bur, pakkes inn i plast, før de trilles ut i ventende lastebiler.

Bok for bok tømmes hyllene, og etterlater seg dype litterære spor.

– Det er litt vemodig å se alle de tomme bokhyllene. Jeg har hatt min daglige arbeidsplass her i 30 år, og kjenner hver eneste krik og krok av bygget, sier Ellen Aabakken, og viser vei nedover i etasjene.

Seksjonsleder Ellen Aabakken har i flere år planlagt flyttingen fra Hammersborg til Bjørvika. Foto: Tom Vestreng

Totalt er det sju etasjer i det gamle bibliotekbygget, som nå skal selges.

– Etterhvert som vi nå tømmer hylle for hylle, viser bygget at det ikke lenger egner seg som bibliotek.  Det har rett og slett gått ut av tiden. Nå gleder vi oss bare til å komme i hus i Bjørvika, selv om vi forlater et hus med sjel, sier hun.

Gulvene i bygget tåler ikke den tunge påkjenningen bøkene gir. Derfor er bokhyllene gjennomgående nedover i etasjene, og er det som bærer vekten.

Saken fortsetter under bildet.

Bokbur på rekke og rad klar for bøker. Foto: Tom Vestreng

I den største publikumshallen er Ronny Nilsen fra flyttebyrået Relokeator godt i gang med å trille ferdig pakkede bokbur ut i lastebilene.

– Hvor mange bokbur regner dere med skal til for å flytte nesten en halv million bøker?

– Det har jeg ingen aning om. men daglig flytter vi mellom 40 og 60 bur, sier han, og surrer plastikk rundt buret, for å hindre søl, og at bøker faller ut.

Saken fortsetter under bildet.

Bøkene stables i lastebiler for så å kjøres til Bjørvika. Foto: Tom Vestreng

Les også: – Vil ramme tilbudet i hele byen

Bøkene flyttes systematisk etter emne, og i dag er det hyllene som er merket geografi og reise som skal ut på sin aller første reise.

Mot slutten av februar skal hele jobben være gjort, og bøkene satt opp i sine nye hyller i Bjørvika.

– Her i det gamle biblioteket var kun 20 prosent av bøkene tilgjengeligfor publikum. I det nye blir det 80 prosent. Resten av samlingen vil lages i magasiner, sier Ellen Aabakken, som selv har vært med på å gå gjennom samlingene i de mange magasinene.

Saken fortsetter under bildet.

Ferdig pakkede og plastrede bokbur. Foto: Tom Vestreng

Flyttingen gir også de ansatte muligheten til en skikkelig vareopptelling.

– Det hele er en komplisert prosess. Tar vi kategorien reise og geografi som vi holder på med nå, så er det delt opp i flere samlinger, som er på forskjellige steder. Dette skal flettes sammen når vi kommer til Bjørvika. Vi får også muligheten til å luke ut stygge og ødelagte bøker, eller utdaterte fagbøker har gått under radaren, sier hun.

– Det er litt derfor vi ønsker å sette bøkene på plass selv i Bjørvika. For å få det slik vi ønsker, og rett bok i rett hylle, sier hun.

Les også: Stenger bibliotekdørene for godt. Og neste år skal bygget selges.

Gammel bibel

Det store klenodiet er en håndskrevet bibel fra rundt 1250 som blir tatt svært godt vare på.

– Vi har mange gamle bøker som pakkes med forsiktighet, og som vil bli lagret i spesialmagasiner i det nye bygget. Vi har spesielle samlinger, som de 6.000 bøkene som dannet grunnlaget for biblioteket, da Carl Deichman testamenterte disse til Oslo.

– Den gamle bibelen og andre sjeldne og gamle bøker vil kun bli vist fram ved spesielle anledninger, sier hun.

Aviser

Via trange trapper, et par like trange og knirkete heiser, ender vi på loftet, hvor tiden ser ut til å ha stått stille.  Innerst er store permer med gamle aviser samlet, Morgenbladet, Aftenposten, Verdens Gang fra 1896 og ikke minst Arbeiderbladet fra en tid som nærmer seg 100 år siden.

Saken fortsetter under bildet.

Kompletter med årganger av Arbeiderbladet fra 20 og 30-tallet. Foto: Tom Vestreng

– Hva vi skal ta med av gamle permer er usikkert. Avispapir blir sprøtt med tiden, og blir umulig å bla i, sier hun, og viser fram en spesialutgave av Aftenposten, om unionsoppløsningen i 1905.

Saken fortsetter under bildet.

Aftenpostens spesialutgave om Unionsoppløsningen i 1905. Foto: Tom Vestreng

Som ikke har overlevd like lenge som Norge har vært selvstendig.

– Aviser kommer ut hele tiden, og vi har ikke plass til alt. Og i dag er alt digitalisert. Før digitaliseringen ble avisene lagret på mikrofilm, og viser oss en skuffeseksjon med mikrofilmer av Arbeiderbladet fra 1924 og noen år fremover.

På knærne

Nede i en av kjelleretasjene er Erik Fog og Celia Creedy i gang med å tømme rad på rad med bøker.

– Det er en helt grei jobb. Det går verst ut over knærne, smiler Erik Fog og kikker nedover rekkene med bokhyller.

Han og kollegaen blir ikke arbeidsledige den nærmeste tiden.

Les også: Her på Tøyen skal biblioteket være et trygt og kult sted

– Det er gamle og trange heiser her, og det er så vidt det er plass til et bur i heisen. Blir det heisstopp er vi i trøbbel, sier Celia Creedy, og gruer seg til det eventuelt skjer.

Da blir det hardt, manuelt arbeid for å få bøkene opp.

Tilbake i publikumsområdene er bokhyllene i ferd med å tømmes. men en utfordring er ikke  løst ennå.

– Bokhyllene oppe på galleriet vet vi ennå ikke hvordan vi skal få tømt. Passasjen mellom rekkverket og bokhyllene er for smal til at vi får trillet inn burene der. Men vi finner nok en løsning på det også håper jeg. I verste falle må vi bære bøkene ut, sier Ellen Aabakken.

Snart låser hun dørene for siste gang, slukker lyset på Hammersborg, og begir seg til et av byens nye strøk.

– Som sagt er det vemodig. Vi forlater et bygg med sjel. Men etter 86 år som bibliotek har dette bygget gjort sin nytte. Nå er det på tide å se fremover, avslutter hun.

Seksjonsleder Ellen Aabakken med en bok fra 1905 om Unionsoppløsningen. Foto: Tom Vestreng