En synagoge fyller 100 år

Halvannet år etter at grunnsteinen ble lagt ned i Bergstien kunne den nye synagogen åpnes i mai 1920.

Av Johanne Bergkvist

Det Mosaiske Trossamfund leide lokaler til synagoge i Østre Elvebakke 4 i Hausmannskvartalet. Det ble etter hvert for smått for den voksende jødiske menigheten, og fra høsten 1915 leide de lokale i Folkets Hus til helligdager. Da kommunen overtok Øvre Elvebakke 4 i 1916, ble behovet for en egen synagoge akutt.

Menigheten spurte kommunen om ny tomt, men fikk nei. Grosserer Israel Herman Feinsilber og kona Anna Sophie skjenket da et mål av sin eiendom på St. Hanshaugen. Men pengene menigheten samlet inn var ikke nok til byggingen, og Harry Rubinstein lånte derfor menigheten 100.000 kroner. I lånebrevet la han vekt på hvor viktig synagogen var for å ta vare på den jødiske identiteten:

«Et av samfundets første og største opgave for tiden er opførelsen av synagogen i Kristiania. Baade av hensyn til det religiøse livs trivsel og av hensyn til bevarelsen av vor nationalitet er det av betydning at menigheden har et gudshus hvor den kan samles, et gudshus, saavidt storstilet og værdigt, at vi derigjennem selv sætter et minde og maner efterslegten til fortsat arbeide og offervilje».

Saken fortsetter under bildet.

Styret i Det Mosaiske Trossamfund og byggekomitéen ved grunnsteinsnedleggelsen 29. november 1918. Styrets fem medlemmer i første rekke fra høyre: byggekomitéens formann og lånegiver Harry Rubinstein, I. H. Feinsilberg som bort tomta, forstander Axel Grün, I. J. Gittelsen og Ruben Koritzinsky. Bak fra høyre: arkitekt Herman Herzog, byggmester Karl J. Hoff, Mane Leimann, Emil Feinsilber, fru Anna Feinsilber, A. J. Koritzinsky, Herman Valner, Mendel Bernstein og ytterst til venstre Joseph Siew.
Foto: Jødisk Museum i Oslo

Styret i Det Mosaiske Trossamfund og byggekomitéen ved grunnsteinsnedleggelsen 29. november 1918. Styrets fem medlemmer i første rekke fra høyre: byggekomitéens formann og lånegiver Harry Rubinstein, I. H. Feinsilberg som ga bort tomta, forstander Axel Grün, I. J. Gittelsen og Ruben Koritzinsky. Bak fra høyre: arkitekt Herman Herzog, byggmester Karl J. Hoff, Mane Leimann, Emil Feinsilber, fru Anna Feinsilber, A. J. Koritzinsky, Herman Valner, Mendel Bernstein og ytterst til venstre Joseph Siew. Foto: Jødisk Museum i Oslo

Hans krav om endring av vedtektene til trossamfunnet bidro til splittelse, og flere bidragsytere forsvant til Den nye israelitiske menighet som forble en egen menighet fram til 1939.

29. november 1918 ble grunnsteinen på tomta i Bergstien 13 lagt ned av forstanderen Axel Grün, og to av stifterne av trossamfunnet, A.J. Koritzinsky og Mane Leimann. Borgermester Sofus Arctander var til stede.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Sinkblokken som ble murt inn inneholdt arkitekt Herman Herzogs tegninger av bygningen, trossamfunnets lover og medlemsliste, en kortfattet oversikt over menighetens historie, liste over bidragsytere og gavebrevet for tomta. I kassa ble det også lagt med kjøpekontrakt for den nye jødiske gravlunden på Helsfyr, en beretning om de jødiske foreningene i Kristiania og mynter med Kong Haakons portrett. Tidsskriftet Israelitten skrev begeistret: «Høytideligheten vil til alle tider bli staaende som det vakreste minde i Kristiania-jødernes erindring. Det er med stor glæde og national stolthet alle trosfæller i Norge vil motta budskapet herom».

Saken fortsetter under bildet.

Synagogen i Bergstien 13 ble et midtpunkt i det jødiske livet i Oslo i mellomkrigstida, her avbildet før innvielsen i 1920 og før den utvendige utsmykningen var ferdig.
Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Synagogen i Bergstien 13 ble et midtpunkt i det jødiske livet i Oslo i mellomkrigstida, her avbildet før innvielsen i 1920 og før den utvendige utsmykningen var ferdig. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum

21. mai 1920 ble synagogen offisielt innviet, etter jødisk tidsregning 4. sivan 5680, ved en høytidelig seremoni ledet av rabbiner Marcus Melchior fra København. Som ortodoks synagoge var den kjønnsdelt, med 220 plasser for menn og et galleri for kvinner med 100 plasser, et sakristi og et mindre skolelokale. Den innvendige utsmykningen ble gjort av kunstmaleren Elieser Berson. I kjelleretasjen ble det innredet garderobe, ritualbad (mikva) og vaktmesterbolig. I buen over inngangen på synagogen ble det skrevet på hebraisk: «For mitt hus skal være et bedehus for alle folk». Som alle synagoger verden over ble bygget plassert med lengderetningen mot Jerusalem.

Les også: Han var ikke bare en forsikring mot brann – feieren kunne bringe fruktbarhet i ekteskapet

I mellomkrigstiden var synagogen midtpunkt for et blomstrende jødisk liv i Oslo. Under andre verdenskrig ble de fleste europeiske synagoger rasert og ødelagt. Synagogen i Bergstrasse i Heppenheim ble brent ned under Krystallnatta i november 1938, og tegninger av Synagogen i Bergstien brukes i dag for å lage en modell av den tyske søstersynagogen.

Etter deportasjonene av norske jøder i november 1942 tok nazistene over synagogen i Bergstien som ble fullstappet med nazilitteratur og konfiskerte eiendeler fra jødiske hjem.

Saken fortsetter under bildet.

Innvielsen av synagogen 21. mai 1920 ble innledet med ordene som pryder buen over fronten: «Hvor yndige er dine telte, Jakob, dine boliger, Israel». Opp trappa er Torah-skapet hvor Torah-rullene med kledning og sølv oppbevares. Foto fra ca. 1920: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Innvielsen av synagogen 21. mai 1920 ble innledet med ordene som pryder buen over fronten: «Hvor yndige er dine telte, Jakob, dine boliger, Israel». Opp trappa er Torah-skapet hvor Torah-rullene med kledning og sølv oppbevares. Foto fra ca. 1920: Anders B. Wilse, Oslo Museum

Mens de to andre synagogene i Norge, i Calmeyers gate i Oslo og i Trondheim, ble ødelagt under okkupasjonen, forble synagogen i Bergstien nærmest uskadd. Synagogen kunne dermed snart tas i bruk igjen til tross for utarmingen av menigheten under holocaust, og ble gjeninnviet i oktober 1945.

Kilder: Det Mosaiske Trossamfund, Jødisk Museum i Oslo, Oslo byarkiv, Mendelsohn, «Jødenes historie i Norge
gjennom 300 år», Universitetsforlaget, 1987.

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.