En stil å kjenne igjen

APEROPET: Mens høstmørket senker seg over Valle og fotballsesongen begynner å nå sitt klimaks, så er det en ny start og en ny sesong et annet sted i byen.

 

På Furuset, dessverre. Sagaen om Jordal Amfi ruller videre, og selv om tribunene sakte reiser seg der nede i gropa så er det helt i det blå når man kan flytte inn i den nye storstua. I mellomtiden fortsetter Vålerenga Hockey på Furuset, og årets sesong ser lovende ut.

Flere solide forsterkninger har kommet til. Den mest markante er nok landslagsspiller Martin Røymark, som har vendt hjem til Oslo etter lang tid i utlandet. Etter flere år i Frölunda, Timrå og Färjestad reiste han til Finland og ble mester med Tappara i 2016/2017-sesongen, sammen med blant andre Alexander Bonsaksen. I fjor spilte han i MoDo. Røymark har også en hel haug VM- og OL-kamper for Norge, så dette er en meget rutinert herremann.

Enda mer rutine kommer også i 42-åringen Mats Trygg, som kom til oss i sommer fra konkursboet Lørenskog sammen med stortalentet Petter Grønstad. Endelig gikk det hull på luftslottet på Romerike, etter at de tappet oss for spillere og trenere i en årrekke. Det eneste som manglet var at de kom og skrapte malingen av veggene på gamle Jordal Amfi. Så hva står Lørenskog igjen med? Et svært hull i lommeboka og ingen titler. Rivaler kommer og går, Vålerenga består.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den store backen Villiam Strøm har også ankommet fra Stavanger Oilers, i tillegg til svensken Kalle Ekelund fra Sparta. Også må vi ikke glemme Lars Erik Spets, som gjør comeback på isen etter to års fravær. Han har levert så det holder fra start, med to mål og én assist på de første fem kampene.

Årets Vålerenga-utgave har altså mer rutine, bredde og tyngde. Det merkes på resultatene: Våre ti første poeng ble tatt mot lag som kom foran oss på tabellen forrige sesong.

I skrivende stund har gutta slått Lillehammer, Frisk-Asker, Sparta og Manglerud Star. Eneste poengtap er et knepent overtidstap borte mot megafavoritt Storhamar, som må ha et av tidenes sterkeste lag i norsk hockey. Klubben som for noen år siden sto på kanten av ruin og pekte på ting som «bygge stein for stein», «dugnadsånd» og «nøkternhet», er midt i en ny periode med voldsom pengebruk. Jeg gir det to-tre år, så må de igjen be om økonomisk hjelp fra kommunen, Norsk Tipping og andre hjørnesteinsbedrifter på Hamar. I Stavanger satser de også på massiv pengebruk i kjent stil.

I mellomtiden viser Vålerenga seg som ekstremt seige. Vanskeligheter med fasiliteter, hjemmebane og en usikker framtid til tross, årets stall er den sterkeste på mange år. Og spillestilen kjenner vi igjen. Et hardtarbeidende, tøft lag med oppofrende spillere som maler ut poeng av kamper. Stefan Espeland, som returnerte til Vålerenga i vår, strør om seg med pasninger. Tobias Lindström setter pucker i mål. Jonas Oppøyen jobber knallhardt i kjent stil. Aksel Eidstedt vokter egen blålinje. Ylven er... Ylven. Og Steffen Søberg redder pucker. Og jaggu dukket ikke Morten Ask opp igjen også. Han måtte jo nesten det, han er jo fire år yngre enn Mats Trygg.

Og på tribunen hviskes det allerede om et potensielt finalelag.

Første anledning til å se dette kommende mesterlaget er i morgen klokka 16 i Furuset Forum. Da er motstander Stjernen, som stiller med trenerlegenden Bengt-Åke Gustafsson. Han har sin fulle hyre med å få orden på greiene nede i Fredrikstad, og Vålerenga kommer ikke til å gi ved dørene.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.