En oppvekst i en vestkantjungel

SJAPPA MI

Hvem: Kjetil Jordbakke (62)

Hva: Innehaver av Naranja Fugle- og Akvarieforretning siden 1995. Butikken har vært i familien siden 1960.

Hvor: Professor Dahls gate 35 på Frogner

«Naranja Zoo var det nærmeste vi kom en jungel på Frogner», sa forfatter Lars Saabye Christensen til VG en gang på 90-tallet. Han ble intervjuet om sin oppvekst i sentrumsgatene på Oslo vest, der dyrebutikken var det faste møtestedet for Saabye Christensen og kompisene etter skoletid. Det var på 60-tallet.

I dag ligger fremdeles den lille dyrebutikken på det stille hjørnet av Vestkanttorvet, et par hundre meter inn fra den travle Bogstadveien på Majorstua. I høstmørket lyser bokstavene i rødt over døra. Naranja. Det er spansk for appelsin, og et vitne om at butikken opprinnelig drev med noe helt annet.

Kun navnet er det samme som da fruktbutikken først åpnet i 1935. Ellers er det meste forandra.

Innehaver av Naranja, Kjetil Jordbakke, med Trine, en grå jako som snakker. Trine bor sammen med maken sin Lukas, de er Kjetils private papegøyer, og ikke til salgs.  

Andre tider

Perla, en liten tibetansk spaniel, hilser iltert velkommen denne regntunge formiddagen. En mann er innom for et nytt halsbånd til hunden, og plukker med seg noen godbiter i forbifarten. Ei dame skal ha fôr til valpen sin. Ellers er det stille.

– Det er blitt veldig annerledes, forteller innehaver Kjetil Jordbakke (62). Han har nærmest vokst opp i butikken, den som faren Kjell overtok i 1960. Da var lokalet fylt med dyr.

– Det var en periode det var alle mulige eksotiske dyr til salgs i butikken.

– Vi solgte havskilpadder, dvergalligatorer og galagoer – noen små nattaktive primater med veldig store øyne, og alle mulige eksotiske fugler, forteller Kjetil.

Apekatt i huset

Og før det igjen. Apekatter. Akkurat de apekattene husker riktignok ikke Kjetil så mye til, det ble fort slutt på å selge apekatter som kjæledyr. Men han minnes Sussi, som holdt til i det ene vinduet mot gata.

Her er Sussi ute på gata utenfor Naranja sammen med Kjell Jordbakke. Apekatten Sussie er fem år og like flink til å gå som sine menneskelige lekekamerater, står det i den gamle bildeteksten. FOTO: PRIVAT  

– Vi hadde også en apekatt hjemme på et tidspunkt, forteller Kjetil.

– En sånn Herr Nilson-type som Pippi hadde.

Timmy het det spesielle kjæledyret. En galago hadde de også. Hundrevis av forskjellige tropefugler. Ellers holdt familien Jordbakke seg også med mere normale dyr i heimen. Hunder, katter, marsvin. Å være med brødrene Kjetil og Kyrre hjem etter skoletid var populært.

Les også: Den standhaftige pølsemaker (+)

Hjemmeoppdrett

Faren til Kjetil, Kjell Jordbakke, drev fugleoppdrett i hagen hjemme på Holmen i Oslo. Store bur fulle av undulater, nymfeparakitter, dvergpapegøyer, finker, kanarifugler og mange ulike papegøyer. Fugleinteressen hadde han igjen arvet av sin far, som drev med brevduer. Det var forresten sånn det startet med hele dyrebutikken. Kjell leverte fugler til butikken nede på Frogner, og da eieren ble allergisk, fikk Kjell tilbud om å kjøpe butikken. Han slo til, og slo seg opp på tropiske fugler og akvarier.

«Savner De en koselig hjemmehobby nå på høsten? Da er kanskje akvariet tingen for Dem». Magasinet «Alle kvinner» var på besøk hos akvarie- og fugleekspert Kjell Jordbakke i 1968, i anledning en ny serie om hobbydyr.

Faren til Kjetil, Kjell Jordbakke, overtok butikken i 1960. Her fotografert for Programbladet sammen med Ara, papegøyen som la egg i kommodeskuffen til Kjetil. FOTO: ROBERT MEYER

Les også: Utstillingsdokka i vinduet gråt

Kjetil og Ara

På bildet til artikkelen poserer Kjell med papegøyen Ara på høyre kne. En blågul arapapegøye som pleide å lage rede og legge egg i kommodeskuffen til Kjetil som barn.

– Hun var din?

– Papegøyer velger seg gjerne et menneske som de ser på som sitt. Så det var mer hun som valgte meg, forteller Kjetil. Han vokste opp med flere papegøyer, men Ara var spesiell.

Da Kjetil kom hjem fra skolen på ettermiddagene pleide Ara å sitte i et epletre ute i hagen. Da hun fikk øye på Kjetil ropte hun «Kyrre, Kyrre»!

– Kyrre var broren min, ler Kjetil.

Allers var på besøk hjemme hos familien Jordbakke i 1966. På bildet er Kjetil ni år gammel, og broren Kyrre sju. 

Enmannsfugler

Og det ble sjalusidrama da Kjetil fikk seg kjæreste.

– Hun skulle markere seg, ja. Papegøyer er enmannsfugler, selv om flere kan håndtere dem.

Arapapegøyer kan bli opp til hundre år, men Ara ble førti. Hun døde i forbindelse med en operasjon.

– Var det trist?

– Ja, det er klart. Dyr er egne individer, med egne personlighetstrekk og følelser. Du kan ikke bare kjøpe et nytt når dyret ditt har dødd, sier Kjetil.

– De som ikke har opplevd det, vet ikke hva det vil si å ha et dyr.

Naranja har vært dyrebutikk siden 1950. Før det var det fruktbutikk. Men navnet er det samme. Her er Kjetil med hunden Perla.  

Da internett kom

Den jungelen som Lars Saabye Christensen minnes fra sin barndom, er borte. På 80-tallet ble det forbudt med reptiler. Det svære akvariet med vannskilpadder havnet i Kristiansand dyrepark. De siste kaninene flytta ut av butikken et par tiår år senere.

– Samfunnet har forandret seg. Etter at internett kom, har markedet blitt helt annerledes, forteller Jordbakke.

– Vi har nesten ikke levende dyr i butikken lenger.

Det synes Kjetil Jordbakke er en fordel.

– Det er bedre for dyrene selv, å slippe å sitte i butikken. De har evner og intelligens som vi må respektere på en helt annen måte enn det vi faktisk gjør i dag.

Les også: Gymmen som overlevde