En ny hovmester

APEROPET: Dommedagsprofetiene har stilnet. Krisa er avblåst.

Oslo

 

Det synkende skipet er plutselig på full fart framover med vind i seilene. Enga er tilbake!

Det er ikke langt mellom himmel og helvete i Vålerenga. Det vet vi godt. En skuffende start og en ellevill sluttspurt sikret 2–2 mot Sandefjord i første kamp etter sommerpausen. Deretter ble det tap 0–1 i en jevn batalje i Haugesund.

Og så kom Mohammed Abu inn på laget. Den tidligere Godset og Deila-eleven kom på lån fra Columbus Crew i MLS, og leverte varene straks. Han kjenner Deila-stilen godt. Det var akkurat som en hjørnestein klikket inn i byggverket.

Les også: Supportere med peil

Vålerenga rundspilte Tromsø og vant fortjent 3-0, deretter ble det 2–0 over serieleder Brann, fortjent. Uten Sam Johnson og Felipe Carvalho, vel å merke. Mohammed Abu har vist seg som en svært fotballklok spiller som jobber langs backrekka. Han dekker rom, hjelper til å vinne ballen, og setter i gang angrep med harde, presise pasninger framover. Han har hovmesterblikket – vår egen Beckenbauer. I tillegg har vi fått inn Erik Israelsson, en midtbanedynamo som løper boks til boks og legger ned en syk mengde kilometer hver kamp.

Det var alt som skulle til for media, som nå har friskmeldt Vålerenga. Krisen er flyttet til vestlandet, hvor de handlet som fulle sjømenn og har ryki på to strake bortetap. Tabellteten forsvant under flomlysene på Vålerenga Stadion.

For vår del kom medaljemaset allerede etter 3–0 mot Tromsø. Da hadde vi fått høre at det var x antall dager siden Vålerenga sist vant en kamp (medregnet en måned lang sommerferie og VM-opphold for ekstra krydder). Det var prosjekt Deila i krise, og en dårlig OBOS-spiller som prøver å skape seg mediekarriere mente vi var tapere i overgangsvinduet med Israelsson og Abu inn. Nå snakkes det om medaljer og europacup. To seire var alt som skulle til.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Arbeidsro er et fremmedord i Vålerenga. Men er det noe vi er gode til, så er det å surfe på optimismen. Hvor mange skuffende vårsesonger har ikke blitt avløst av ville høstsesonger, hvor vi er det store formlaget i ligaen? Det er noe helt spesielt med mørke, kjølige høstkvelder under flomlys. Spesielt når man endelig har en egen hjemmebane å spille på.

Nesten 12.000 fant veien til Vålerenga Stadion mot Brann. Lørdag 22. september kommer Rosenborg på besøk. Da blir det utsolgt. Stinn brakke. Og et trøkk man må til Stockholm eller Tyskland for å finne maken til. Hvis du vil være med må du sikre deg billett før det er for seint.

I mellomtiden har vi en høne å plukke med noen kyllinger på Åråsen. Vi ga dem en av de grusomste derbyopplevelsene noensinne på stadion sist. Nå skal vi opp til Åråsen og gni dem enda lenger ned i nedrykksgjørma. Bak seg har de Stabæk og et Start-lag med selveste Kjetil Rekdal jagende. Og de får neppe en bedre høstsesong enn noen av lagene foran. I år rykker de ned. Og vi skal gjør vår del av jobben med seks derbypoeng i lomma.

Les også: Carvalho går rett inn på laget (Dagsavisen+)

Som om ikke det var nok har vi Rosenborg på Lerkendal i cupen – som i fjor. Et Rosenborg som da har en Europa League-kamp i beina midtuka før, og et tøft oppgjør mot Sarpsborg 08 i beina fra helga. Og helga etter de møter oss spiller de borte mot Molde. Vi har alle forutsetninger for å slå dem, det gjorde vi tross alt i fjor.

Det er nesten så vi i Aperopet blir litt optimister vi og.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.

Les også: Her må VIF-kapteinen hjelpes av treningsfeltet (Dagsavisen+)