Nyheter

– En kommunal fattigdomsfelle

Bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV), vil at Oslo kommune tar i bruk «leie til eie», for å få flere inn på boligmarkedet.

– «Leie til eie», er et system som byrådet nå vurderer å ta i bruk. Dette er et system som bør komme på plass raskt, sier Johansen til Dagsavisen.

Leie til eie

Fra «leie til eie» er en metode som kan gi husstander med lave inntekter muligheter for eieretablering.

– Vi har lenge slåss for å få til dette, og det er bra at byrådet nå også har startet prosessen, sier Johansen.

Tirsdag skrev Dagsavisen om familien Lødding på Vestli, som ønsker å kjøpe den kommunale leiligheten de bor i. De kan få startlån, men kommunen ønsker ikke å selge leiligheten, selv om de har bodd der i 13 år.

Nå håper de på politisk hjelp.

Men verken Ivar Johansen eller byrådet ønsker å kommentere enkeltsaker.

– Denne saken må boligkontoret i Bydel Stovner må håndtere selv, sier han.

Men dette tilfellet i Dagsavisen er med på å illustrere det vi tidligere har sagt og gått inn for, sier Johansen til Dagsavisen.

Ivar Johansen og SV er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller, og ønsker stabile bomiljøer, hvor det er en blanding av leide og eide leiligheter.

– Mange av dem som bor i kommunale boliger, bor i en fattigdomsfelle. Hvis inntekter øker, risikerer de å miste både den kommunale boligen og bostøtten. Det kan svekke motivasjonen for å jobbe seg ut av fattigdommen. Markedet bestemmer husleien, som er altfor høy. Mange kan ikke betale den leien kommunen krever, og må få sosialstøtte for å greie utgiftene, sier Johansen.

– Bra at folk, som i dette tilfellet, tar grep for å komme ut av fattigdomsfella. I dag har vi skatteordninger som begunstiger de som er eiere, sier SV-representanten.

Les også: Må kjøpe leiligheten sin eller flytte fra Tøyen

Fattigdom

De fleste av de kommunale boligene i Oslo er samlet i store blokker og gårder.

– Vi må forhindre opphopning av sosiale problemer. Mange av dem som leier bor bare i leiligheten i kort tid, og engasjerer seg lite i nærmiljøet av den grunn.

Ivar Johansen ser det ikke som noe problem om kommunen selger en del av sine kommunale leiligheter.

– Det vil gå helt fint om fem-ti prosent av leilighetene rullerer. Kommunen selger, og kan kjøpe nye. På den måten kommer flere seg ut av systemet, og kan greie seg selv, sier han.

Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) sier dette til Dagsavisen om saken:

Når noen har bodd lenge i en kommunal leilighet, og har etablert seg i nærmiljøet. Bør det være enklere å kunne kjøpe en kommunal leilighet, om man har muligheten til det?

– I dag gir vi beboere mulighet til å kjøpe boligen når kommunen selger. Enkeltstående salg er vanskelig, hvis kommunen selv har behov denne type bolig. Det er et stort behov for kommunale boliger i Oslo, og vi trenger et bredt spekter for å tilby riktig type til de som trenger vår hjelp. Selger vi boliger vi trenger, kan det gå utover innbyggere som står på bar bakke, skriver Tellevik Dahl i en e-post til Dagsavisen.

Kommunen tar i dag markedsleie.  Er det rimelig å måtte betale markedsleie i en kommunal bolig?

– Vanligvis ligger husleien lavere enn markedsleien. Dette kalles gjengs leie og baseres på undersøkelser i markedet og boligens standard. Alle som bor i kommunalt disponerte boliger kan søke om bostøtte, og de færreste betaler en reell markedsleie.

Er boligpolitikken i Oslo en melkeku for de som har dårlig råd fra før av?

– Nei, selvfølgelig ikke. Kommunale boliger er ikke noe vi tjener penger på. Vi gjør tvert imot vårt beste for at de som har dårlig råd kan få en bedre hverdag. Vi betaler for eksempel ut kommunal bostøtte på nær 400 millioner kroner i året, vi gir gratis kjernetid i barnehage og gratis aktivitetsskole for barnefamilier. Det er bare starten på en lang liste av tiltak byrådet har satt inn for å hjelpe innbyggere med dårlig råd. Jeg tror arbeidet for sosial utjevning aldri har stått sterkere i Oslo enn det gjør nå. Det trengs i en by der forskjellene har fått vokse seg store.

Er boligpolitikken med på å skape enda større forskjeller på folk, i form av dårlig standard og høye leiepriser. Er det ikke et poeng å la flest mulig få sjansen til å eie selv?

– 18 år med Høyre-styre har gitt et stort etterslep i boligbyggingen, og det har blitt et sprik mellom tilbud og etterspørsel av boliger i Oslo. Derfor har vi i det rødgrønne byrådet satset tungt på å regulere nye boligområder, samtidig som vi gjør det mulig å eie bolig også for de med dårlig råd. I 2017 lånte Oslo kommune ut 1,2 milliarder til 514 husstander som fikk  startlån til å kjøpe sin egen bolig. Dette er folk som ikke får finansiert et boligkjøp i en vanlig bank. 30 prosent av husstandene som fikk lån hadde bakgrunn fra en kommunal bolig. I år skal vi også låne ut 1,2 milliarder kroner for å få flere oslofolk inn på boligmarkedet. Byrådet reduserer med andre ord de sosiale ulikhetene i byen. Men vi har mye å ta igjen etter mange år med Høyre-styre.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Er leie til eie et grep som byrådet vil gjøre bruk av i Oslo? Blant annet så har Husbanken ordninger for dette?

– Vi har allerede leie til eie ved at leietakere får tilbud om å kjøpe boligen sin ved seksjonering og salg av kommunale bygårder. Vi gir startlån, økonomisk tilskudd og 20 prosent reduksjon i kjøpsprisen. Men de høye boligprisene i Oslo gjør det vanskeligere å få så mye leie til eie som vi egentlig ønsker oss. Men mye er også opp til regjeringen, som så langt ikke har vært villige til å tilpasse Husbankens virkemidler til høykostkommuner som Oslo.

Mer fra Dagsavisen