På Smalhans er «hipstakokken» åpenbart tjoret til grytene igjen, og belønnet med en Bib Gourmand av Michelin-guiden. FOTO: ARNE OVE BERGO

En «Bib» til hipstakokken på Smalhans

Husmannsplassen på St. Hanshaugen i Oslo har forført Michelin-guiden. Smalhans ble den eneste restauranten som fikk en såkalt Bib Gourmand i ly av årets stjernedryss.

 

5

Smalhans

Waldemar Thranesgate 10

Tlf. 22 69 60 00

Mat    5

Meny  4

Miljø   5

Service   4

Prisnivå   5

 

Michelin-guiden har drysset nye stjerner over nordiske restauranter, og ved siden av at nykommeren Kontrast fikk sin første stjerne ble Maaemo i Oslo den første i Norden som fikk hele tre stjerner, den høyeste utmerkelsen på gourmethimmelen. Denne eksklusive æren må de dele med Geranium i København, som også økte til tre stjerner, men det legger ingen demper på jubelen. Også bak stjerneglammet finnes det glimmer.

I Michelin-guiden finnes utmerkelsen «Bib Gourmand», som er et håndslag til restauranter med god mat til en rimelig penge. Fra før har restaurant Eik en Bib Gourmand i Oslo, mens Oro Bar & Grill nå mistet sin «Bib». Den har i stedet gått til bydelsrestauranten Smalhans på St. Hanshaugen, et populært sted med husmannskost og premissleverandør for flere matkonsepter i byen, blant dem Hitchhiker i Mathallen og bakeriet Handwerk. At Smalhans skulle få en «Bib» var likevel ikke helt ventet, med tanke på tidligere opplevelser i restauranten som blant annet har Tom Victor Gausdal på eiersiden.

Sist Byløvene besøkte Smalhans ble karakteren en treer på maten etter at en dvask rømmegrøt med vasne deigleiver dannet bunnlinjen i et måltid som var under pari. Da konkluderte vi med at «hipstakokken» – som er Smalhans egen beskrivelse av kjøkkensjefen(e) – hadde forlatt kjøkkenet til fordel for sosialisering i lokalet. Det var derfor med forventninger vi gikk tilbake til spisestedet nå når det har fått en offisiell omfavnelse fra verdens mest prestisjetunge restaurantguide.

Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her

– Ingen tvil om at selv en «Bib» fyller lokalet, sa Byløven da vi med nød og neppe har fått et bord til to. Lokalet syder av små og store selskaper, selv baren er full av spisende gjester i kjølvannet av «husmannstimen» fra 16.00–18.00, da de serverer enkle måltider til gjester med begrenset sittetid. På kveldstid er det derimot full middag, enten med 5-retters meny «Smalhans» (425 kroner) eller «Krøsus», en åtte-niretters meny til 615 kroner som gir en smak av absolutt alt. Og «hipstakokken» er åpenbart tjoret til grytene igjen, for ikke bare maten, men også service og helhetsinntrykk er hevet flere hakk siden sist.

– La oss håpe det forblir slik, og at det ikke bare er et skippertak i gledesrus over å ha oppnådd et skulderklapp som også trekker tilreisende «foodies» til stedet, håper Byløven, som er åpenbart fornøyd over kveldens første rett, en bakt fjellørrettfilet med jordskokk.

Vi er i gang med hver vår meny «Smalhans», vel vitende om at du skal ha sultet deg i en uke om du skal gyve løs på krøsusen, stedets sjenerøsitet tatt i betraktning. Nå fikk vi en overdådig urtedrapert fjellørret servert samtidig med menyens andrerett, en salat av blant annet cottage cheese og fennikel som var overraskende frisk. – Spis den gjerne ved siden av ørreten, råder servitøren, og det var like god veiledning som hennes råd om å drikke Hefeweisse til fisken. Det gjærtåkete ølet løftet seg ytterligere smaksmessig sammen med maten. Kombinasjonen mellom bastante smaker og lette, syrligfriske detaljer skulle vise seg å bli en gjenganger.

Les anmeldelse: En gastropub så det holder

Servicen er jevnt god denne kvelden, og tilpasset stedets lavterskelatmosfære. Ingen hvite duker på de intime bordene og heller ikke noe unødvendig jåleri. Likevel får du følelsen av å være innlemmet som en deltaker i stedets konsept, med rustikk mat og økologiske råviner som anbefalt følge. En hvit, ugjennomsiktig burgunder blir skjenket i glasset idet porsjonen med rognkjeksrogn og potetpasta ble satt på bordet. Åpenbart denne ukens menystolthet, med rognkjeksrognen som delikatesse mot potetpastaens umamipregede smak. Svinebog fra «Smokern» utgjør hovedretten, en «sizzlende» gryte med saftige, mildt røykte svinebogstykker med rotgrønnsaker som virkelig får bein å gå på, særlig når den serveres sammen med rosenkål «nouc cham». Den fiskesaussalte, chilisterke vietnamesiske sausen gir rosenkålen et dynket preg av smakssterk friskhet – et lite jubelrop på menyen. Desserten, med lime- og banansorbé med lemoncurd og stekte surdeigsboller fra Hardwerk, blir den berømmelige prikken.

 

Vår servitør er stadig innom med nye forslag og omtanke, mens selve maten ble fraktet inn av både andre servitører og av kokkene selv. Og det er ikke så rent lite. Det var faktisk mye. Veldig mye. Smalhans betyr mager, avledet av det nederlandske ordet for fattigdom – «smaalhans» – men ironien hos Smalhans er at størrelsen på porsjonene kunne holdt liv i en hel armé. På det punktet har de forbedringspotensial, all den tid du går mett i en uke selv etter den minste menyen. Hadde det ikke vært for at smak, atmosfære og service igjen er på stell hos Smalhans, ville vi gjettet at redselslagne Michelin-«agenter» løpende kastet fra seg en «Bib Gourmand» i lokalet for å distrahere hipstakokken idet han foreslo en ekstra gryte svinebog «på huset».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!