ØVEPRØVE: Nordtvet skole i Oslo har over 70 prosent minoritetsbarn og store språklige utfordringer, ifølge rektor Katrine Sølvberg, som forsvarer skolens omfattende bruk av nasjonale prøver.

Driller elevene i nasjonale prøver

Ti uker etter at elevene startet i 4. klasse ble de tvunget til å ta nasjonale prøver i lesing og regning for femte trinn.

Oslo

Det viser prøveplanen for Nordtvet skole i Oslo fra sist skoleår.

Tilfellet er ikke enestående. Også prøveplaner fra andre skoler og trinn som Dagsavisen har fått tilgang til, viser omfattende øving basert på nasjonale prøver.

Nå vil Utdanningsetaten i Oslo kommune innføre enda en ny prøve for alle elever på 4. trinn – også denne gang etter modell fra nasjonale prøver.

LES OGSÅ: Oslo-elevene langt foran på nasjonale prøver

Feil bruk

I fjor måtte fjerdeklassingene på Nordtvedt skole gjennom fem nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk – ett skoleår før de egentlig skulle ha prøvene.

– Det er ikke på denne måten prøvene var ment å brukes, sier Sture Nome, universitetslektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Nome har i en årrekke jobbet med å utvikle nasjonale prøver i lesing og læringsstøttende prøver i lesing og skriving.

Han er sterkt kritisk til det voldsomme omfanget av prøver og tester i Oslo-skolen, men mener også at måten mange skoler velger å bruke dem på, bryter med det som var prøvenes formål da de ble laget:

– De nasjonale prøvene ble flyttet fra 4. til 5. trinn, og fra 7. til 8. trinn av to grunner. For det første skulle de måle hvilke ferdigheter elevene satt igjen med etter å ha fullført henholdsvis barnetrinnet og mellomtrinnet. For det andre skulle de gi lærerne på neste trinn kunnskap om elevenes ferdighetsnivå til bruk i undervisningen.

– Slik prøvene nå anvendes er fokus tatt vekk fra den pedagogiske bruken som skal støtte elevenes utvikling. Alt handler om å drille elevene i prøveformat og oppgaveform for at de skal produsere prestasjoner og resultater som kan måles, sier Sture Nome.

LES OGSÅ: Språksuksess for de minste

Intensiverer arbeidet

I et brev fra utdanningsdirektør Astrid Søgnen til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, datert 19. oktober i år, blir universitetet bedt om å lage nye overgangsprøver i lesing for 4. trinn.

I oppdragsbrevet står det eksplisitt at «prøvene skal lages etter modell fra nasjonale prøver».

Videre står det at prøven i tillegg kan «bestå av tekster og oppgaver som har vært benyttet i Oslo-prøven i lesing på 6. trinn eller nasjonale prøver i lesing på 5. trinn.»

Omfanget og bruken av nasjonale prøver i Oslo-skolen står i sterk kontrast til Utdanningsdirektoratets anbefaling som fraråder hyppig øving med nasjonale prøver.

I lærerveiledningen til prøvene slår direktoratet fast at: «Den beste måten å forberede elevene til nasjonale prøver på, er å jobbe jevnt gjennom hele året med lesing, regning og engelsk. Dette gir bedre resultater enn å øve med tidligere prøver.»

LES OGSÅ: - Altfor mange elever står utenfor suksessen

– Fører til juks

Avdelingsleder Kirsti Aandstad Hettasch sier dette i en e-post til Dagsavisen:

– All underveisvurdering, inkludert prøver, skal bidra til læring. En klok vurderingspraksis hjelper elever til å lære mer. Skoler må derfor spørre seg selv om de bruker informasjonen prøvene gir dem med dette for øyet, skriver hun.

Ifølge direktoratet er bruk av tidligere nasjonale prøver er ment for å trygge elevene og gjøre dem kjent med oppgavetypen i forkant av de nasjonale prøvene.

– Når prøvene gis så lang tid i forveien og i så stort omfang, er det ikke fornuftige forberedelser. Dette er øving innrettet mot å prestere bedre på nasjonale prøver på et senere tidspunkt, sier forsker Sture Nome ved Lesesenteret.

Ifølge lektor og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», Simon Malkenes, har praksisen en svært uheldig konsekvens:

– Omfattende bruk av standardiserte prøver til mål- og resultatstyring fører til at juks oppstår. Dette kalles «campbells lov» og er godt kjent i skoleforskningen, sier Malkenes.

Går ut over elevene

Psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, er bekymret for elevene:

– Øving på tester for feil trinn innebærer at elevene får flere oppgaver de ikke har forutsetning for å løse. Mange vil oppleve at de ikke mestrer.

– Nasjonale prøver skal gjøres sjelden. Tilbakemeldinger skal gis ofte, være oppmuntrende og av individuell karakter. Først da vil elevene føle at det går bedre og bedre, noe som er viktig for reell framgang, sier Mørch, og fortsetter:

– Det som skjer i Oslo er omtrent som å øve på en intelligenstest. Du vil skåre høyt, men får lite kunnskap om hvor smart personen egentlig er. Det ser ut som om nasjonale prøver brukes for få et godt resultat for Oslo i stedet for et riktig resultat for skolen, sier professor Willy-Tore Mørch.

– Vi jobber veldig systematisk med elevene våre ganske tidlig for å klare å nå målene i kunnskapsløftet. De nasjonale prøvene er veldig gjennomarbeidet og et godt verktøy for å nå elevenes læringsmål, sier rektor Katrine Sølvberg på Nordtvet skole i bydel Grorud.

Skolen har rundt 420 elever hvorav 70 prosent har minoritetsbakgrunn. Ifølge rektor Katrine Sølvberg er skolens omfattende øving med nasjonale prøver avgjørende for skolens resultater:

– Vi har blant annet store språklige utfordringer, noe som gjør det enda viktigere å følge elevene tett.

– Jeg tror ikke vi hadde hatt like god oversikt over elevenes utvikling uten å bruke de nasjonale prøvene slik vi gjør, fastslår Sølvberg, som bekrefter at skolen kjører samme opplegg på 4. og 7. trinn i år som i fjor.

LES OGSÅ: Gutter bedre i regning også på barneskolen

– Prøvene forbereder elevene

– Du er ikke redd for at så omfattende øving med nasjonale prøver kan gå ut over barnas mestringsfølelse?

– Nei. Absolutt ikke.

– Hvordan begrunner du at elever som nettopp har begynt i fjerde klasse skal ta flere nasjonale prøver laget for 5. trinn?

– Prøvene forbereder elevene på hva de skal lære seg i løpet av 4. trinn og gir læringen deres en klar retning. Det er flere hopp mellom de fastlagte prøvene, noe vi mener er uheldig.

– Vi vil følge elevene tettere opp og lager mye «skreddersøm» ved å analysere prøvene i etterkant. På den måten kan vi tette kunnskapshull. Målet er at de skal klare seg godt videre i livet, sier rektor Katrine Sølvberg.

LES OGSÅ: De flinkeste gjør det også best på ungdomsskolen

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

 

Avviser kritikken

Utdanningsdirektøren i Oslo forsvarer at nasjonale prøver brukes på feil trinn. Likevel «antar» hun at skolene tar hensyn til dette når resultatene analyseres.

I en e-post til Dagsavisen svarer utdanningsdirektør Astrid Søgnen på kritikken:

– Nasjonale prøver for femte trinn er basert på kompetansemålene i læreplanene for fjerde trinn, og jeg antar at skoler som bruker eksempeloppgaver eller tidligere prøver, tilpasser seg elevens nivå når de analyserer resultatene.

Videre skriver Søgnen:

– Jeg regner med at lærerne i løpet av skoleåret bruker oppgaver og prøveformer de mener er formålstjenlig, uavhengig av årstrinn, for hele grupper eller enkeltelever.

Ifølge professor Willy-Tore Mørch vil måten nasjonale prøver brukes på i Oslo-skolen lett kunne gi en følelse av nederlag fordi elevene ikke mestrer oppgavene de får.

– Har tillit til lærerne

Søgnen er ikke bekymret:

– Jeg har tillit til at lærerne velger vanskegrad på prøvene som er tilpasset formålet med prøvene og elevenes nivå, sier hun.

Påstanden om at prøveøvingen gjøres for å pynte på resultatene i Oslo, kommenterer hun slik:

– De nasjonale prøvene bidrar til kunnskap om elevenes mestring i grunnleggende ferdigheter. Resultatene brukes også som grunnlag for oppfølging av skoler og kurs for lærere.

LES OGSÅ: – Lærere presses til å sette bedre karakterer