Innenriks

Dramatisk for Osloskolen

Hvert eneste år siden 2011 har 50 lærere forsvunnet ut av Osloskolen. Det viser en fersk konsekvensanalyse fra Utdanningsetaten som Dagsavisen har fått innsyn i.

Av Karin L. Fladberg og Stian Fyen

Årsaken til det dramatiske fallet i antall lærere skyldes et politisk vedtak gjort av det daværende Høyre-byrådet i 2011. Den gang ble det bestemt at skolene heretter bare skulle få overført 80 prosent av kostnadene for alle nye elever, og ikke 100 prosent slik det var før.

Endringen hadde liten effekt de første årene, men ettersom stadig flere elever har kommet inn med bare 80 prosent finansiering, er situasjonen dramatisk forverret.

– Vi har lenge sett at det ville få konsekvenser når nye elever ikke ble fullt ut kompensert økonomisk. Men det var først når jeg ba etaten gjøre konkrete beregninger at det gikk opp for meg at dette er langt mer dramatisk enn jeg trodde, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Les også: Vil ha tillitsreform i skolen

Kuttet 150 mill

Selv om det er opp til driftsstyrene ved den enkelte skole å bestemme hvordan stadig trangere budsjettrammer skal håndteres, viser etatens egen oppstilling at grunnskolene i Oslo sliter tungt. Samtlige av Oslos grunn- og videregående skoler er pålagt stillingskutt, der alt fra 0,15 til 3,32 årsverk skal vekk. Fra 2011 til 2016 er nesten 240 lærerårsverk fjernet.

Ifølge utdanningsetaten i Oslo kommune utgjør kuttene de siste fem årene hele 150 millioner kroner, noe man mener har gått ut over tilbudet til 80.000 Oslo-elever.

– Dette er dramatisk. Det faktum at finansieringen er redusert år for år samtidig som det har vært en elevtallsvekst på hele 21 prosent de siste ti årene, har forverret situasjonen ytterligere, sier Tellevik Dahl, som varsler at trenden skal snus:

– Vi har allerede for inneværende skoleår økt elevfinansieringen til 85 prosent og har ambisjoner om å øke den til 100 prosent fram mot høsten 2019. Skolene skal få det en elev koster, ikke en prosentandel. En elev er en elev, og må kompenseres, fastslår Tellevik Dahl.

Går i minus

Ifølge Utdanningsetaten koster en grunnskoleelev 81.091 kroner årlig. Med 80 prosent finansiering får skolene bare 64.873 kroner per elev – altså en manko på drøye 16.000 kroner. I videregående utdanning går skolene nær 22.000 kroner i minus per hode.

Skolebyråden forteller om dramatiske tilbakemeldinger fra så vel driftsstyrer som rektorer:

– Det jeg får høre er at skolene må kutte stillinger, slå sammen elevene i større klasser og kutte i spesialtilbud, sier Tellevik Dahl, som er lite fornøyd med arven fra forrige byråd.

– Jeg har overtatt en Høyre-styrt skole i langt dårligere forfatning når det gjelder lærerressurser enn hva som er akseptabelt – og langt dårligere enn man skulle tro når Høyre snakker om sin skolesatsing. I realiteten har Høyre tømt en skole for lærere årlig siden 2011.

Les også: Vil gi lærerne mer tid per elev

Høyres skolepolitiker: – Det er ikke et én-til-én forhold

Fraksjonsleder i Utdannings­komiteen for Høyre i Oslo, Saida Begum, forsvarer kutt i elevprisingen.

Hun sier det var to hovedårsaker til at man i 2011 gikk ned fra 100 til 80 prosent kompensasjon for nye elever i Osloskolen.

– Begrunnelsen er at det ikke er et en-til-en forhold når det kommer til kostnader når pengene skal følge eleven. Hvis en elev bytter skole vil mange faste kostnader allerede være dekket, sier hun.

Det betyr at dersom man for eksempel har 20 elever i en klasse vil ikke elev nummer 21 nødvendigvis koste like mye som de 20 første.

– Den andre grunnen var at man ønsket å sette av midler sentralt som man kunne bruke på f.eks. forsøksordninger med ekstra innsats til skoler med større utfordringer. Et annet eksempel på bruk av frie midler er sommerskolen, sier Begum.

– Er det ikke en negativ konsekvens av politikken når man må kutte hundrevis av lærerstillinger?

– Høyre har i alle år prioritert skolebudsjettet, og i år har vi bevilget 32,9 millioner mer til skole enn det sittende byrådet. Det gir flere frie midler man kan bruke på særskilte tiltak, for eksempel kan vi sette inn flere lærere på skoler med større utfordringer, sier hun, og legger til:

– Men det er all grunn til å se positivt på tiltak som styrker skolebudsjettet ytterligere som en helhet. Byrådet har i byrådserklæringen sagt at de vil øke elevtallskompensasjonen til 100 prosent, så vi forventer snart en sak om dette til bystyret.

Les også: Slik endres oslospråket

Mer fra Dagsavisen