Disse klassiske Oslo-murhusene ble pusset opp i 2011. Nå vil kommunen selge dem som ubeboelige

– Vi flyttet inn i 2014. Året etter ble beboerne kastet ut. Siden har det stått tomt. Det er nitrist.

Isak Frøseth, nabo

Et stykke oppe i Ekebergskrenten ligger det fem murhus som er hundre år gamle. I områdene rundt er det mye nye boliger som bygges og selges. Men akkurat på hjørnet mellom Væringkleiva og Ryenbergveien er det stille. Vinduene er gjenspikra.

Det har det vært i mange år. Oslo kommune har latt dem stå tomme, og nå bestemt seg for å selge. Det blir foreløpig siste kapittel i en historie som inneholder både arkitektur, byutvikling, Oslo-industri, sosialboliger og drap.

Men OK, la oss begynne fra starten.

Les også: Planlegger gigantisk boligprosjekt på Bjerke (+)

Arbeiderboliger nær Kværner

I 1916, den 6. oktober, er første spor av eiendommene i Plan- og bygningsetatens arkiver. Hr. Opmalingschefen i Oslo ser ut til å ha godkjent regulering av 10 hus i og rundt Væringkleiva. Hr. Reguleringschefen får oversendt dokumentene, som gjør det mulig å sette i gang med bygging av flotte arbeiderboliger, bare et litt langt steinkast fra Kværner Brug nede i Kværnerdumpa.

De velrennomerte arkitektene Berle & Berbom tegnet boligene, på vegne av Kristiania kommune.

Boligene var små etter dagens standarder, men fire leiligheter på 53 kvadratmeter var nok ikke det verste du kunne tilby en familie mens første verdenskrig pågikk og den russiske revolusjon frista arbeidsfolk mot kommunismen.

Les også: Denne blokka skulle endre Oslos boligmarked (+)

Kommunale boliger 

– På denne tiden skjønte man at de trange bakgården på østkanten ga dårlige oppvekstvilkår for barn. Så det gjaldt å finne billige tomter i utkanten av byen. Enten kunne kommunen bygge, eller så tok bedriften selv på seg ansvaret, forteller Truls Aslaksen.

Aslaksen er lokalhistoriker, og har skrevet bøker både om bebyggelseshistorien i Gamle Oslo, og arkitekt Halftan Berle.

– Berle var en ganske viktig arkitekt. Han tegnet en fin villa som Kirsten Flagstad bodde i, og et av de første mansardtak-husene i Norge, forteller Aslaksen.

Kompaniskapet mellom Berle og Berbom varte ikke i mange år. Men de rakk i det minste å tegne de uvanlige murhusene for arbeidsfolk i Ekebergskrenten.

«Bygningen er et uttrykk for tidens fokus på å bygge gode, sunne boliger for arbeiderklassen. Arbeiderklassen hadde tidligere bodd tettpakket og uhygenisk og dette var et samfunnsproblem. Dette var under endring og mange mente at arbeiderne skulle bo i hagebyer inspirert av engelske forbilder. Derfor ble ofte de beste arkitekter engasjert til arbeidet.» 

Fra Riksantikvarens database over kulturminner

Uheldig at boliger står tomme

Husene står på byantikarens gule liste, og «Høy arkitekturhistorisk, miljøskapende og sosialhistorisk verdi».
Men likevel vil altså kommunen selge dem.

– Det er ikke eierskap som er det viktigste for oss når det gjelder alminnelige bygninger, sier byantikvar Janne Wilberg.

Hun er mest opptatt av hvordan man tar vare på kulturminneverdiene.

– Og dette er jo hus med en interessant historie, sier hun.

– Det er jo uheldig at bygninger står tomme. Enten de er kommunale, statlige eller private. Bygninger har godt av å være i bruk. Og kommunen bør gå foran med et godt eksempel.

Byantikvar Janne Wilberg

– Hva gjør det med et nabolag når bygninger står tomme? 

– Det kan få uheldige konsekvenser. Hvis hus står og forfaller vil det påvirke gatemiljøet og strøket. Til slutt sitter du med noe som er begynnende slum, sier hun.

Drapet i 2014

Husene har i mange år vært sosialboliger. De siste årene har Oslos eiendomsselskap Boligbygg hatt ansvaret, og i 2011 pussa de opp bygningene kraftig. Både tak, fasader, drenering og grunnmurer ble rehabilitert, og ser fortsatt prikkfrie ut.

Men i 2014 skjedde det et drap i en av boligene.

Etter en melding om at noe alvorlig hadde skjedd, dro politiet til huset i Ryenbergveien 48 midt på natta på bitte lille julaften. Der fant de en død mann. En nabo fortalte VG at det hadde vært mye bråk der om natta. Også tidligere skal det ha vært en del bråk der, sa kvinnen til VG den gangen. Seinere ble tre menn siktet for drapet.

Etter det ble boligen avstengt. Boligbygg opplyser at alle boligene har stått tomme i to-tre år, men fra naboer får Dagsavisen høre at de har stått tomme flere år før dette.

Alt er bedre enn at det står tomt

– Jeg synes det er forkastelig, sier Isak Frøseth, som har bodd i naboborettslaget siden 2015.

Frøseth forteller at han hadde kontakt med enkelte av beboerne der den gangen, og at de var trivelige folk. Men de ble kastet ut, alle sammen, sannsynligvis i 2016, mener han.

Siden har vinduene vært spikret igjen, og i hagene gror det vilt.

– Det gir jo ikke noe bedre inntrykk av området. Men beliggenheten er jo fantastisk, sier han.

– Hva tenker du om at det nå skal selges?

– Alt er bedre enn at det står tomt. Men jeg har ikke noe imot kommunale boliger. Så lenge det blir brukt til noe fornuftig, sier han.

Frøseth reagerer også kraftig på at kommunen har latt de stå så lenge uten vedlikehold og uten beboere.

– Jeg synes det er forkastelig. Det er jo boligmangel. Og å pusse opp må de jo gjøre på ett eller annet tidspunkt. Så det er kjempesynd, sier han.

Pusset ikke opp

I 2017 søkte Boligbygg Plan- og bygningsetaten om å få bygge om boligene innvendig. De ville gå fra fire 53 kvadratmeter store leiligheter i hvert hus, til to større leigligheter. Dermed ville kommunen kunnet tilby åtte store fireroms-leiligheter til boligtrengende i Gamle Oslo.

Men ingenting har skjedd. Plan- og bygningsetaten varslet i vinter om at tillatelsen var i ferd med å gå ut på dato, siden oppussingen ikke var begynt tre år etter.

– Boligene er ikke beboelige, skriver kommunikasjonssjef Kristin Øyen i en epost til Dagsavisen.

Hun forteller at Boligbygg har vurdert to alternativer, enten oppussing, eller salg.

– Kostnaden ved rehabilitering blir svært høy på grunn av byggenes tilstand og behov for fornyelse, skriver hun.
I mars i år bestemte Boligbygg seg for å selge eiendommene.

– At byggene ikke vurderes som beboelige slik de står i dag, skyldes behov for vedlikehold/utskiftning av tekniske installasjoner, brannsikring og stort innvendig renoveringsbehov, forteller Øyen.

– Hvis man ikke har sørget for å holde eiendommen i god stand, så kommer man opp i den situasjonen. Det kan tenkes at de bygningene vil ha det bedre utenfor kommunalt eie, sier byantikvar Janne Wilberg.

Kjempestort behov for store leiligheter

– Dette er bare kjempeskuffende egentlig, sier Sarah Prosser.

Sarah Prosser

Hun er direktør for Ashoka, som jobber med sosiale boligprosjekter. Tidligere har hun jobbet både i Områdeløft Tøyen og byrådsavdelinga for byutvikling, og hun reagerer kraftig på historien om de tomme boligene.

– Jeg forstår ikke at dette ikke haster, sier hun.

Hun sier at det finnes kommunale to og treroms-leiligheter i bydelen, men at det for lite både små og store leiligheter.

– Det er uten tvil et kjempestort behov for store leiligheter. Boliger til lavinntektsfamilier i indre by, det har ekstremt stor samfunnsverdi, sier hun.

Prosser mener boligpolitikken preges av at man bare selger, uten å prøve å finne gode, lokale løsninger. Sammen med ideelle aktører, lokale initiativer, naboer og beboere kan man bygge gode boligprosjekter i det offentlige, mener hun.

– Å ikke selge kommunal eiendom bør være første prioritering, sier hun.

Selges snart

Nå er utsiktene altså salg. Boligbygg planlegger å gjennomføre salget i løpet av året. Det eneste som gjenstår er å avklare om noen andre i kommunen har bruk for dem først.

Men for å si det med nabo Frøseth:

– Alt er bedre enn at det står tomt.

PS: Boligene ble også omtalt i Dagens Næringsliv-artikkelen 650 kommunale leiligheter verdt milliarder står tomme. 

RETTELSE 5/8 0950: I en tidligere versjon av saken sto det at beboerne skal ha blitt kastet ut i 2015. Det er rettet til 2016.