Nyheter

Dette kan bli en klimaflopp

Det nye regjeringskvartalet blir et symbol på middelmådig miljøpolitikk, hevder Zero.

Bilde 1 av 2

Om to år skal Statsbygg etter planen begynne å bygge nytt regjeringskvartal.

Etter at Team Urbis vant arkitektkonkurransen i fjor, jobbes det nå på spreng med et skisseprosjekt, og så kan Stortinget vedta bygging i 2019.

Regjeringskvartalet skal ha høye miljøambisjoner, men nå har miljøstiftelsen Zero gjort en gjennomgang som konkluderer motsatt: Regjeringskvartalet blir ikke noe miljøprosjekt.

Middelmådig

– Dette blir et symbol på middelmådig miljøpolitikk, ikke det utstillingsvinduet for norsk arkitektur som regjeringen ønsker seg.

Det sier Guro Hauge. Hun er fagansvarlig for bygg og materialer i Zero. Fram til i vinter jobbet hun som daglig leder i Lavenergiprogrammet hos Direktoratet for byggkvalitet.

– Dette kan ikke kalles et miljøprosjekt, sier hun.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Fire feil

Hauge lister opp fire hovedkritikker mot prosjektet. Hun mener miljømålene er for vage, hun mener minimumskravene kommer til å bli strengere før prosjektet er ferdig, hun mener det burde vært krav om nullutslippsbygg, og hun mener det mangler konkrete mål for utslipp fra byggeplassen.

– Noe av det er for dårlig, noe av det er for vagt, sier hun.

– Prosjektet vil ikke oppfylle fremtidens tekniske krav. Det blir veldig pinlig for en regjering å flytte inn i et bygg som ikke oppfyller minimumskravene ved innflytting i 2018.

Dessuten refererer hun til at det nå er mulig å få tak i både gravemaskiner og andre maskiner som går på strøm.

– Andre offentlige byggherrer har som standardkrav at anleggsplasser skal være fossilfrie, sier Guro Hauge.

– For tidlig å spå

I Statsbygg har de åpnet en ny utstilling i 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet denne uka. Likevel har prosjektdirektør Knut Jørgensen i byggherreavdelingen sendt oss en epost for å svare på kritikken.

– Prosjektet er nå i en skisseprosjektfase, hvilket betyr at det utredes tekniske muligheter og kostnadsbilder for ulike konseptalternativer, skriver han.

Han forteller at energikravene er strengere enn minimumskravene i teknisk forskrift, og at en rekke klimaløsninger skal prosjekteres. Blant dem sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning og solceller.

– Potensialet for solceller er grovt estimert til cirka 1 GWh per år, skriver han.

Jørgensen forteller også at de skal prøve å redusere klimagassutslipp i anleggsfasen.

– I hvilken grad dette vil resultere i fossilfri eller utslippsfri anleggsfase er for tidlig å spå, skriver han.

Les også: Slik blir det nye regjeringskvartalet

Ikke flopp

– Nei, det nye regjeringskvartalet blir ingen miljøflopp. Vi har ambisiøse miljømål, skriver statssekretær Paul Chaffey (H) i en epost til Dagsavisen.

– Kravene til sikkerhet kan gjøre det utfordrende å velge de aller mest miljøvennlige materialene, fordi betong er det sikreste. Det gjøres fortløpende vurderinger av miljøtiltakene som sikrer at de miljøløsningene som velges, gir en samfunnsøkonomisk lønnsom, kostnadseffektiv og bærekraftig ressursbruk, forsikrer han.

Mer fra Dagsavisen