Dette er Norges kraftigste stormer

Av: Bjørn Hugo Pettersen

Det er i vintermånedene det stormer som verst her i landet.

– Men det blir sannsynligvis lenge til neste gang vi får oppleve en like sterk storm som den verste stormen som noen gang er målt på det norske fastlandet.

Det sier Stein Kristiansen, som jobber med klimastatistikk og norske værrekorder ved Meteorologisk institutt.

Han kan fastslå at ingen storm i Norge – riktignok av dem vi har målinger fra – har vært sterkere enn den som kom 1. januar 1992. Den kalles gjerne bare «Nyttårsorkanen» – og slo inn over Norge nesten fire år før vi ble på fornavn med ekstremværene.

Orkan er for øvrig vind med en gjennomsnittlig styrke på mer enn 32,6 meter per sekund, målt i løpet av en periode på ti minutter. Dette kalles middelvind. Vindkast, som måles i 3-5 sekunder, kan være langt høyere enn middelvinden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nyttårsorkanen i '92

Nordvestlandet og Trøndelag ble hardest rammet, men også andre steder langs kysten opplevde uvanlig kraftig vind på den første dagen i 1992. Uværet skapte store materielle skader, og flere personer omkom i forbindelse med opprydningsarbeidet etter orkanens herjinger, ifølge Store Norske Leksikon.

– Det er vanskelig å utpeke den verste stormen. Det kommer an på hva som måles, for eksempel antall omkomne. Men om man tar utgangspunkt i den kraftigste vindestyrken, er nyttårsorkanen i en klasse for seg selv. Det var av den typen stormvær vi bare har én gang i løpet av 200 år. Vinden var heftigere enn målerne klarte å registrere, og noen steder ble målerne rett og slett blåst i stykker, forteller Kristiansen.

I ettertid har forskerne imidlertid regnet seg fram til vindstyrkene. Ved fyrene Svinøy og Skalmen, begge i Møre og Romsdal, var de sterkeste vindkastene oppe i 62 sekundmeter, som tilsvarer 223 kilometer i timen. Ved de samme værstasjonene var middelvinden oppe i 46 m/s (166 km/t). Sterkere middelvind er ikke målt i Norge, verken før eller etter 1. januar 1992.

LES OGSÅ: Slik blir Norge i 2100

Dagmar den ville

Jula i 2011 ble stormfull mange steder i Norge. Det sørget orkanen Dagmar for, og natt til andre juledag var «hun» på sitt villeste. På Kråkenes fyr i Sogn og Fjordane ble det målt middelvind på 45,6 m/s (164 km/t), med vindkast på 60,1 m/s (216 km/t).

Orkanen Dagmar kan dessuten skilte med målerekord i Fjell-Norge, nærmere bestemt på målestasjonen Juvvasshøe (1894 moh.) i Oppland. Der anslår Meteorologisk institutt at middelvinden 26. desember 2011 var 44 m/s (158 km/t) på sitt verste, mens vindkastene var oppe 64,7 m/s (233 km/t). Det er de sterkeste vindstyrkene målt i Oppland. I tillegg er det Norges sterkeste målte vindkast, og Norges tredje sterkeste målte middelvind.

– Å måle vind ble ikke standard på målestasjonene før på 1950-tallet. Fra da til nå har vindmålerne blitt betydelig bedre. Da Dagmar slo til, hadde vi gode vindmålere. Omfanget av uværet Dagmar var stort, omtrent hele landet ble berørt. Ødeleggelsene var også store, blant annet på grunn av stormflo, med ekstremt høye vannstander mange steder langs kysten. Derfor er Dagmar den nest verste av de registrerte stormene, sier Stein Kristiansen
Varselet nådde ikke fram

De mest vindfulle ekstremværene i Norge har kommet i løpet av de tre vintermånedene. På tredje- og fjerdeplass rangerer Kristiansen to ekstremvær som begge slo kraftigst til i Nord-Trøndelag i måneden februar. Det kraftigste 24. februar 1997, det andre 15. februar 1989.

På Kristiansens liste dukker Kråkenes fyr opp igjen på femteplassen. Fyret ligger tross alt svært utsatt til ved Stad. 15 januar 2007 var middelvinden oppe i 37,6 m/s (135 km/t). 13. januar i år var for øvrig vinden oppe i nesten det samme: 37,2 m/s (134 km/t).

– Bak disse vindrekordene følger en lang liste med orkaner med gjennomsnittlig vindstyrke på 35 sekundmeter. Det er snakk om noen hundre målinger, og de fleste er fastsatt til 35 meter per sekund i mangel på skikkelige vindmålinger, forteller han.

I dag er vindmålingene og varslene bedre enn de noen gang har vært.

Men noe værvarsel fantes dessverre ikke i 1822. Mandag 11. mars det året, også kalt «galemandagen», omkom trolig rundt 300 mennesker på havet. Også folk på land mistet livet i uværet, blant annet fordi bygninger raste sammen.

– Det har også vært store uværsulykker til havs etter Meteorologisk institutts spede start i 1866. Ett eksempel er Titran-ulykken 14. oktober 1899. Det var utstedt stormvarsel, men det nådde ikke fram i tide. Fiskerne gikk ut på morgenen, og 140 av dem kom aldri hjem igjen, forteller Kristiansen.

(NTB Tema)

LES OGSÅ :Vi er blant Europas dårligste på klimakutt

Hvorfor er det så kaldt og vindfullt om vinteren i Norge?

Kulden skyldes at jordas akse er skråstilt, med en helning på 23,5 grader. Når det er vinter her hos oss, vender den nordlige halvkulen vekk fra sola.

Nordpolen vender maksimalt vekk fra sola når det er vintersolverv. I år er det vintersolverv i Norge 22. desember, nærmere bestemt klokka 05.48.

Jordas helning fører med seg at vi ser mindre til sola om vinteren her i nord. Og i Nord-Norge blir det som kjent mørketid – i dager, uker eller måneder, alt etter hvor langt nord man befinner seg. Ett eksempel er Longyearbyen på Svalbard, der man ikke ser snurten av sola i perioden fra 26. oktober til 16. februar.

– De værsystemene som har størst betydning for været i Norge, bygger seg opp i Atlanterhavet – når kald luft fra nord møter varm luft fra sør. Fordi sola ikke varmer opp på dagtid i nordområdene, trekker den kalde lufta lenger sørover om vinteren. Dermed kommer også lavtrykkene lenger sør, noe som fører til at det blir mer vindfullt langs Norges kyst om vinteren enn om sommeren, forklarer Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt.

LES OGSÅ: Øver ikke nok på beredskap