Det startet i Oslo med tre elever

Bærer folk som gikk på Forsøksgymnaset på et felles tankegods? Kan det være viktig i dagens skoledebatt? Dette er noen av spørsmålene filmskaper Elsa Kvamme søker å finne ut av med sitt dokumentarprosjekt om Forsøksgymnaset. Denne uka Dagsavisen fikk lov til å bli med på filmsettet på Bjerke videregående skole, der det legendariske Forsøksgymnaset holdt til i årene fra 1991 til 2002 da skolen het Linderud.

Tre tidligere elever, blant dem Øystein Greni, blir intervjuet om sin tid på Forsøksgym.

I fjor fortalte Greni i et portrettintervju i Dagsavisen hvordan de mange dyktige lærerne og den store friheten hadde vært helt avgjørende for hans videre valg i livet.

– Han startet Bigbang mens han gikk på Forsøksgym og fikk lov å ha som valgfag å planlegge den første USA-turneen til bandet, dersom de finansierte flybillettene selv. En annen gruppe fikk kjøpe buss da konflikten i Polen sto på som verst. Andre dro helt til Kina. Nettopp denne ånden. Å lære gjennom å gå inn i sin tid og ta initiativ var det som var Forsøksgymnaset på godt og vondt. Kanskje fikk ikke alle full artium – vi måtte jo gå opp som privatist i alle fag – men isteden ble folk flinke til å lage prosjekter og gjennomføre dem. Og så ble vi flinke til å snakke og argumentere, sier regissør Elsa Kvamme.

Øystein Greni startet Bigbang og fikk bruke planleggingen og gjennomføringen av bandets første turné som valgfag.Foto: Lene Sørøy Neverdal.

Les også: Forsøksskolen som forsvant

Felles frekvens

Elsa Kvamme var selv elev ved Forsøksgymnaset fra 1970–72 da skolen hadde tilholdssted på legendariske Hammersborg.

– Når jeg møter andre som har gått på Forsøksgym føler jeg at vi fortsatt har en slags en felles frekvens, en forståelse av hva man egentlig var med på og kanskje også hva man synes er viktig i livet.

Gaia-film produserer filmen i samarbeid med NRK, der den også skal vises. Med på spleiselaget har de fått blant annet Viken Filmsenter, Kulturrådet og Fritt Ord.

– Ikke minst har NRK vært veldig interesserte i prosjektet, fordi det dreier seg om en underkommunisert del av norsk skolehistorie. Og vi ønsker med denne filmen å sette skoledemokratiet på dagsorden i forhold til dagens skoledebatt, sier produsent Therese Naustdal.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Antiautoritært

Året var 1967. Elevene Ingrid Kviberg, Jon Lund Hansen og Knut Boe Kielland var lei av et konservativt og autoritært skolevesen og kom opp med ideen om verdens første elevstyrte gymnas. Resultatet var Forsøksgymnaset i Oslo, en demokratisk skole med allmannamøtet som øverste organ. Senere ble det startet tilsvarende skoler flere andre steder, både i København og Paris.

– Det er et unikt skoleprosjekt i verdenshistorien hvor tre elever lager en bevegelse som ansetter alle lærere og lager alle vedtektene selv. Det ble på en måte en forløper til 1968-opprøret med den endringsviljen som lå i luften, sier Elsa Kvamme.

Gode lærere

Gjennom hele skolens historie gikk ryktene gikk om hasjrøyking og slappe tilstander, og skolen fikk fort ry som frikerskole.

– Foreldrene mine var skeptiske, hvorfor valgte jeg Forsøksgym når jeg kunne gått på katta? jeg sa det var fordi de hadde drama, men det var nok mer følelsen av et fellesskap der alt var mulig. Da de kom på foreldremøte og møtte lærerne ble de også «frelst». Lærerne som skolen tiltrakk seg var eksepsjonelle, sier Elsa Kvamme, men legger til at det var en opprørsskole.

– Mange av dem som ville gå der var opprørere der de kom fra. På Forsøksgym fikk de den friheten de hadde kjempet for. Og da måtte de ta det viktige skrittet videre og spørre seg: hva nå? Hva er det egentlig vi vil?

Allmannamøtene var i alle år Forsøksgymnasets øverste organ der alle viktige beslutninger ble tatt. Foto: Lasse M. Kwetzinsky

Lærte å lære

For Elsa Kvamme ble det å lære hvordan hun selv best tilegnet seg kunnskap kanskje den viktigste erfaringen.

– Det har gjort at jeg har færre barrierer når det gjelder å tilegne meg nye ting. I tillegg kunne jeg sitte på formingssalen og kludre og bruke tid på å finne ut av meg selv, rett og slett. Også allmøtet var viktig, å lære seg å ta ordet var viktig. Det lærte oss å bli deltakende medborgere.

Betydningsfull

I dokumentaren ønsker Kvamme å se tilbake på hva skolen har betydd for henne og andre som gikk der, og hva den har betydd for dagens «vanlige» skole.

– For oss ble det et sted der vi kunne leve ut ungdomstiden vår. Når vi snakker med dagens ungdommer i videregående virker det som om de lever mer beskyttet og venter med å leve ut ungdomstiden til de er langt opp i tjueårene. De som startet Forsøksgym ville ut av den vanlige skolen fordi de ble mobbet av lærerne. Dagens elever forteller at i dag er det elevene som mobber lærerne.

Paris lever

Forsøksgymnaset i Oslo ble lagt ned i 2004. I Paris lever skolen fortsatt, og holder til i et nedlagt militærhospital med stor hage i det 15. arrondissement.

– De har de samme utfordringene vi hadde, og kommer nederst i statistikken på artiumsresultater. Likevel er det ingen diskusjon i Frankrike om å legge ned skolen av den grunn, fordi man skjønner at skolen har en åpenbar funksjon for dem som ikke vil gå på vanlig skole. Her hjemme måles alt opp mot poengsummer og eksamensresultater. Kanskje det er litt typiske norsk, sier Elsa Kvamme, og legger til:

– Vi på Forsøksgym ble målt på alt vi ikke var gode på, ikke det vi faktisk fikk til. Synd, jeg tror mange kunne trengt en slik skole også i dag.