Nyheter

Det hendte så mangt på Hovedøen: Slik fant de tyskertunnelen

En hemmelig tyskertunnel vitner om tida da det idylliske øyparadiset i Oslofjorden het «Lager Hovedöen», og var tysk marineleir for opp mot 3.000 mann.

Neste gang du stiger i land på Hovedøya en deilig sommerkveld, se for deg dette når du spaserer den gruslagte stien ned til badestranda:

15 tyskerbrakker med hvite vinduslemmer, tett i tett, de fleste organisert rundt idrettsplassen. I dag står det et enslig fotballmål på løkka, du ser det hvis du titter til venstre når du passerer vaktmesterboligen. Her lå et vaskeri. Sanitæranlegg. En garasje. En egen sykebrakke med plass til hundre mann. Postkontor og båtverksted. Kjøkken og messebygg. Gymnastikksal. Eget musikkorps. En gassforsvarskole. For ikke å snakke om stridsanlegg, bunkere og ammunisjonslagre. Til sammen utgjorde dette Lager Hovedöen, en egen militær landsby i Oslofjorden.

Tyskertunnelen var et yndet, men farlig lekested for barna som vokste opp på Hovedøya i etterkrigstida. Etter hvert begynte de voksne å tømme utedoen nedi åpningen for å holde    ungene unna tunnelen. Da den ble åpnet igjen i høst, fant de blant annet Saba damebind flytende i vannet. Alle foto: Hilde Unosen

Dette bildet viser tyske soldater oppstilt foran brakken på Hovedøya.Foto: Forsvarsverk.no

Blücher

Leiren var delt i to, og strakte seg ut på hver side av Klosterruinene. Her bodde det opp mot 3000 mann under krigen. Leiren ble også kalt Lager Blücher, kanskje på grunn av at den har fri siktlinje opp til den tyske æreskirkegården på Ekeberg, der 800 tyske menn er gravlagt etter at de gikk ned med Blücher natt til 9. april 1940.

Les også: Da denne skogen på Holmlia ble hugget, raste beboere (+)

På noen sjeldne bilder kan man se de unge marinegastene ta oppstilling foran en av brakkene. På et annet marsjerer de foran kommandantboligen. På et tredje smilende i snøen, uten matrosluene på hodet. Det tyske nærværet skulle også sette sine spor på øya etter krigen, da tyskerjentene ble satt i interneringsleir på Hovedøya, som straff for å ha hatt omgang med fienden.

Tyskertøsene

I Filmavisen fra oktober 1945 kan man se et klipp fra en befaring på øya, ledet av politiinspektør Muhle. Der fortelles det at dette er et ledd i kampen mot å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer, da man antok at minst 75 prosent av jentene var smittefarlige. «Foreløpig har der bare kommet et par hundrede jenter, som i første omgang er satt til å rydde opp og gjøre rent etter herrefolket, som også her har griset til noe ganske utrolig», kommenterer fortellerstemmen i klippet. Siden skal det komme tusen jenter til, før sosialminister Sven Oftedal besøker leiren et halvt år senere, og beslutter å stenge den. Assosiasjonene til de konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i, ble for sterke.

En «hemmelig» tunnel

De fleste spor er borte, og lite dokumentasjon fra stedet er bevart for ettertida. Av de mange tyskerbrakkene som ble satt opp, står kun messebygget igjen. I dag drives det kafé der. Men under bakken, der sauene fra Bogstad gård beiter fredelig, skjuler det seg en til nå, godt bevart, seksti år gammel hemmelighet. En 200 meter lang tunnel, sprengt ut i fjellet. «Tyskertunnelen».

###

Tyskertunnelen var et yndet, men farlig lekested for barna som vokste opp på Hovedøya i etterkrigstida. Etter hvert begynte de voksne å tømme utedoen nedi åpningen for å holde ungene unna tunnelen. Da den ble åpnet igjen i høst, fant de blant annet Saba damebind flytende i vannet. Alle foto: Hilde Unosen

Inn i mørket

– Når du hører det dunker mot kanoen, så er det ikke hodeskaller.

Vaktmester på Hovedøya på trettende sesongen, Anders Thevik, ror stødig innover i mørket. Fuglekvitteret utenfor i maisola blir svakere, lufta kaldere. Det flyter noe i vannet rundt oss. Hundrevis av rødrustne beholdere, brukt til oppbevaring av gassmasker, dunker med jevne mellomrom borti den grønne plastkanoen. Vi befinner oss femten meter under bakken. Tunnelen er 200 meter lang. Nå har regnvann og grunnvann fylt tunnelen med vann, det er halvannen meter på det dypeste. Man kan kun komme inn med en liten båt. Anders Thevik fortsetter å ro. Forteller meg når jeg må dukke hodet. Vi kommer til enden av tunnelen. En gjenmurt inngang. Thevik snur kanoen.

Hundrevis av rustne gassmaskebeholdere ligger inne i tunnelen.

Hundrevis av rustne gassmaskebeholdere ligger inne i tunnelen.

Ryktene

Vaktmester Thevik hadde hørt ryktene lenge. Den gamle vaktmesteren på øya hadde også nevnt at det skulle finnes en tunnel. Barna som vokste opp på Hovedøya etter krigen hadde begynt dele historier. Om at de lekte i en tunnel, fylt med vann, sånn at man kunne ro med båt der inne. Men var det egentlig bare en skrøne?

Så skjedde det som nesten bare skjer i bøkene om Bobseybarna. Et gammelt kart dukker opp. Anders Thevik forteller at det var den gamle park og øy-forvalteren som hadde rotet rundt i noen gamle papirer da Bymiljøetaten skulle skifte lokaler.

Og der, på det gulnede kartet fra 1945, limt sammen med gulbrun tape, står det skrevet inn, midt mellom offisersleiren og idrettsplassen. Tunnel. Ryktene var sanne.

Dette kartet fra 1945 dukket opp da Bymiljøetaten skulle flytte. Tunnel står det skrevet der den gule teipbiten (til venstre) slutter. Ryktene var sanne.
Bildetekst til soldatbildet siste side: Leiren på Hovedøya dannet en egen militær «landsby».

Dette kartet fra 1945 dukket opp da Bymiljøetaten skulle flytte. Tunnel står det skrevet der den gule teipbiten (til venstre) slutter. Ryktene var sanne.

35 fjellanlegg

– Det finnes lite bevart dokumentasjon herfra, var det noe den tyske marine var gode på, så var det å brenne dokumentasjon. Så da vi fant dette kartet var det som et kryss i taket. Dette var det 35. store fjellanlegget vi har funnet etter tyskerne her i Oslo, forteller byantikvar Janne Wilberg.

Tunnelen må ha blitt murt igjen på 60-tallet, etter at de siste fastboende flyttet fra Hovedøya. Alle spor etter tunnelen var borte. Så hvor var inngangen? Selv hadde Anders Thevik gjort seg noen tanker om hvor den ene inngangen kunne være. I en skråning nedenfor vaktmesterboligen, rett ovenfor den gamle idrettsplassen.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

– Jeg hadde en mistanke, for det la seg ikke snø der på vinteren.

Etter frigjøringen ble Hovedøya blant annet brukt som interneringsleir for tyskerjenter. Fram til sommeren 1964 bodde 150 statsansatte med sine familier på øya, bl.a. ansatte i Televerket, Postverket og Forsvaret. Etter det ble det meste av leiren revet.

Etter frigjøringen ble Hovedøya blant annet brukt som interneringsleir for tyskerjenter. Fram til sommeren 1964 bodde 150 statsansatte med sine familier på øya, bl.a. ansatte i Televerket, Postverket og Forsvaret. Etter det ble det meste av leiren revet.

Tunneljakt

Flere med kunnskap om øya var ute på tunneljakt. Og så, i forbindelse med anlegg av ny vann- og kloakkledning, tok Bymiljøetaten initiativ til å undersøke og gjenåpne anlegget i samarbeid med Byantikvaren. Det var utpekt noen alternativer. De satte i gang med alternativ en, der vaktmester Thevik trodde inngangen kunne være.

Og riktig. Der, under jordmasse med steiner og gress, støtte de på en lecamur. Den ene inngangen til tunnelen som hadde vært stengt i over et halvt århundre, var funnet. Her lå bamser og leker flytende side om side med gassmasker.

Tre innganger

– Dette er en fantastisk dag å avsløre hemmeligheten på Hovedøya, sa byantikvar Janne Wilberg på den offisielle åpningen av tunnelen tidligere denne uka.

– Dette er fysiske spor etter levd liv og hendelser, sa byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen.

– Det hjelper oss å forstå omfanget av den tyske marineleiren.

Men akkurat hva tunnelen har blitt brukt til, vet ingen helt sikkert. Det er sannsynlig at den ble brukt som dekningsrom ved flyangrep, strategisk plassert midt i leiren og med innganger fra tre sider. Den har vært planlagt med fire innganger, men er ikke fullført mot nord. Det er funnet rester etter jernbanespor i bunnen. Og alle gassmaskene? Man vet ikke, men byantikvar Janne Wilberg tror at tunnelen også har hatt en funksjon knyttet til at det lå en gassforsvarskole på øya.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det som er sikkert er at dette er spor etter den store historien om andre verdenskrig og nærværet av tyskere på øya.

Fra da det hendte helt andre ting der ute enn hva Bokken Lasson sang om i kjærlighetsvisa om Hovedøen.

Mer fra Dagsavisen