Operaen har en imponerende beleggprosent, mener panelet. Men fortsatt har den et potensial til å øke egeninntektene. Bildet er fra 2014, da Operaen tilbød gratisbilletter før påske. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Det er ikke hele landets opera

Operaen i Bjørvika, som får 600 millioner kroner fra staten neste år, er langt fremme kunstnerisk. Men de lykkes ikke i å være hele landets opera.

Det er blant konklusjonene i en rapport som ble overlevert kulturminister Thorhild Widvey (H) i går.

– Dette betyr at Operaen i større grad enn det var ment, er blitt en institusjon for Oslo og omegn, sier Sigrid Røyseng, professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Operaen i Bjørvika ble åpnet i 2008, og før signalbygget ble til, ble både bygget og prislappen heftig debattert. Argumentasjonen for å bruke penger på et nytt operahus var blant annet at Operaen skulle bli hele landets opera.

Men selv om Operaen i stor grad lykkes kunstnerisk, mener panelet at de i for liten grad er en riksdekkende virksomhet.

LES OGSÅ: Hun blir den nye operasjefen

Ni forestillinger

Gjennom evalueringsperioden fra 2011–2014 har Den Norske Opera & Ballett spilt 543 forestillinger årlig i snitt. Nasjonaloperaen har hatt ni forestillinger på turné årlig, mens Nasjonalballetten og Operaorkestret står for henholdsvis ti og sju forestillinger.

«Både kulturpolitiske føringer og institusjonens egne mål vektlegger at Den Norske Opera & Ballett skal være et operahus for hele landet. Panelet mener imidlertid at turnéaktiviteten institusjonen har hatt i evalueringsperioden er for lav til å realisere denne ambisjonen,» skriver panelet, som har vært ledet av Røyseng.

– Da Operaen ble etablert var 50 prosent av virksomheten ute i landet, og 50 prosent i Oslo. Man kunne ikke hatt denne fordelingen i dag, men dette forholdet gir et bilde på utviklingen av institusjonen, sier hun.

Operadirektør, Nils Are Karstad Lysø, er glad for evalueringen.

– I det nye operahuset har vi flere scener, og vi har jobbet hardt for å fylle dette fantastiske huset med god kunst. Vi ser at et resultat av dette har vært at vi ikke har turnert så mye som vi gjerne skulle ønske. Dette jobber vi med, men samtidig er realiteten at vi har fått strammere rammer, sier han.

LES OGSÅ: Her er Operaens plan B for 2016

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omdømmeundersøkelse

I sin egenevaluering, skriver Operaen om seg selv som «Hele Norges operahus». Her bygger de på en undersøkelse gjort blant et utvalg mennesker, der 61 prosent har utdanning på universitetsnivå. Panelet bemerker at dette er et lite representativt utvalg, da det i befolkningen generelt er 31 prosent som har tilsvarende utdanning.

– Operaen skriver at skillene mellom øst og vest i Oslo er vasket ut i institusjonens publikum. Når man kommer med en sånn uttalelse så framstår det som om det ikke finnes klasseskiller, selv om vi vet at Oslo er en delt by, sier Røyseng.

Hun håper den nye rapporten kan bidra til at Operaen diskuterer internt, og at det kan bli en offentlig debatt om Operaen.

– Hvem skal Operaen være til for? Operaen må diskutere om de skal bruke ressurser på å jakte på nye publikumstyper eller om de skal prioritere å få så høyt besøk som mulig. Slik de jobber i dag, ligger det mest til rette for det siste, sier Røyseng.

LES OGSÅ: Fikk 438.000 i lønnsøkning