Nyheter

Det årlige kjefte-og-skryte-møtet

«Hvis du noensinne ser et dokument som heter 'Byrådets beretning' bør du løpe så fort du kan» - les Aslak Borgersrud om kveldens bystyremøte

Bilde 1 av 0

Av en eller annen uforståelig grunn, er det før sommeren to bystyremøter på rappen.

Vanligvis er det bare bystyremøter en gang i måneden omtrent, og da alltid på onsdager. Men før sommeren er det så mye som skal behandles, så da må man sette av to onsdagskvelder på rad til den i det minste nokså vakre bystyresalen.

Grunnen? Jo, du skjønner. Det er to enormt lange saker som skal behandles. Det ene er revidert budsjett. Det skal behandles i aller siste møte, neste uke. Men så er det «beretning». Beretning betyr ikke her «fortelling», som i «en artig beretning om noe gøy som skjedde meg på vei til jobben i dag», eller noe sånt. Nei, en «beretning» er i denne sammenheng «skryt». Man lager en beretning for å fortelle hvor flink man har vært og hvor mye fint man har gjort i det forutgående året.

Men i debatten om beretninga, så får også opposisjonen lov til å blande seg, selvsagt. Etter et strengt og forhåpentligvis nøye uttenkt system, får alle partiene lov til å holde innlegg, i henholdsvis 5-minuttere, 2-minuttere og 1-minuttere. Som varer i evighet, og selvsagt ikke fører noe som helst sted hen.

Eller som Ida Viksveen Larsen fra Arbeiderpartiet så ærlig sa det, etter et par timers tomprat:

Men før vi kom så langt skulle det selvfølgelig være spørretime! DET er jo morro, i det minste.

I spørretimen tar opposisjonen gjerne opp saker som har vært debattert i det siste. Store, viktige saker for byen, som kanskje har ført til store avisoppslag eller debatter eller sånt. I det siste har det jo for eksempel vært veldig mye snakk om Utdanningsdirektør Astrid Søgnen, det har vært snakk om ny logo (eller byvåpen?) for Oslo kommune, det har vært snakk om konsulentbruk, om mulig ruskomsnusk blant byens parkeringsvakter, det har blitt kjent at Oslo Business Region har brukt opp penga sine, det har blitt oppdaget at et skogholt på Tryvann er ødelagt av snødeponi. Og så videre.

Så, jeg var spent før spørretimen!

Og det vi fikk var spørsmål om var spørsmål om finansiering av Osloskolen, retningslinjer for kameraovervåking, HC-parkeringsplasser i byen (den obligatoriske Lan-hamringa, intet bystyremøte er komplett uten), rekrutteringsmidler i skolehelsetjenesten, fremdriften i flere store prosjekter (jepp), og om hvorvidt byrådet har anledning til å gå inn i personalsaker i etatene i kommunen. Puuuust.

Åpninga var faktisk hardest. Høyres Saida Begum stilte spørsmål om hvorfor skoleelevene på Vindern hadde så veldig gamle skolebøker. Faktisk så gamle at Gro Harlem Bruntland var statsminister i Norge i dem. Det er jo et godt spørsmål. Særlig om man ikke husker at Høyre tross alt har finansiert skolene i minst et par-tre år siden fru Bruntland. Men samma det.

Begum snakket om to forskjellige møter (glem hvilke), og avsluttet spørsmålet sitt som følger:

- Hva er det som har forandret seg mellom disse møtene?

Spørsmålet ble stilt til utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen, som åpenbart ikke hadde tenkt å ta noen fanger denne kvelden.

- Jeg er ikke sikker på, utfra en erfaring som jeg har gjort meg med representanten tidligere, at det som blir referert er riktig, sa Thorkildsen.

- Jeg sikter nå til forrige komitemøte, hvor det ble presentert et sitat av meg, som viste seg å ikke være av meg, så jeg vil ta det forbeholdet, sa hun.

Og dermed var nå den krangelen i gang. Debatten endte med en svært nyttig runde hvor alle høyresidepolitikere i universet gikk opp på talerstolen og ba byråden svare på spørsmålet en gang til, mens byråden, som tilsynelatende ikke hadde veldig inngående kunnskap om læreboksituasjonen på akkurat Vinderen.

Resten av spørretimen kan best oppsummeres med denne lille kommentaren fra Venstres Hallstein Bjercke.

(Vi føler deres smerte, helse- og sosialkomitemedlemmer!)

Så var det altså denne beretningsdiskusjonen, da. Med endeløse taler for og imot byrådets fantastiske og håpløse innsats i 2017.

Best kan det kanskje oppsummeres av to taler etter hverandre. Først holdt SVs gruppeleder et fem minutter langt innlegg (det man på fagspråket kaller en fem-minutter), hvor hun i tjue punkter fortalte om sin Topp 20. Altså de 20 beste og flinkeste tingene byrådet greide å få til i 2017. I fem minutter. Med nedtelling fra 20 til 1.

Det var jo akkurat så spennende som det låt, men så, etter det, var det Rødts gruppeleder Eivor Evenrud sin tur til å snakke. Og hun hadde tilsynelatende nøyaktig samme plan for sin innlegg. Så da den små-fortumla venstresidepolitiker sto der på talerstolen skjønte hun at hun snarest måtte bygge om innlegget sitt inne i hodet, så det ikke skulle bli for flaut.

Joda, hun skal ha for innsatsen. Men det ble flaut likevel. Såpass flaut at selv kameramannen mista fokus.

... eller kanskje det hele oppsummeres best av byråd for kultur idrett og frivillighet (eller hvordan det nå var), Rina Mariann Hansen. Som brukte sin to-minutter på å ramse opp absolutt alt hun hadde gitt penger til eller bygd i hele 2017, helt til hun ble bryskt avbrutt av ordfører Marianne Borgen.

Men etter alle disse fryktelig kjedelige greiene, så begynte det så smått å demre for forsamlingen at det ikke kom til å bli et fullt så kjedelig møte som vi trodde likevel.

Første sak etter beretninger var saken om Oslo Plaza.

Jeg har redegjort nokså grundig for akkurat den krangelen i min lille rapport fra forrige bystyremøte, men da blei den utsatt. Fordi byrådspartiene ikke hadde krangla ferdig.

Men kort sagt er saken omtrent som følger: Rødt vil ikke ha noen utbygging av Plaza.

Arbeiderpartiet, SV og MDG vil ha en stor utbygging, med et ni-etasjers sidebygg og tre etasjer på toppen.

KrF og Venstre vil gi Plaza de tre etasjene på toppen, men ikke noe sidebygg.

Høyre og Frp vil ha en enda større utbygging, med et 14-etasjes sidebygg, og også tre etasjer til på toppen.

Men ingen av disse har flertall aleine i bystyret. Derfor var spørmålet hvem som ville vike i stirrekonkurransen, og stemme subsidiært (altså med surmunn) for noen andres forslag.

I dag ble det endelig avklart. Arbeiderpartiet pressa MDG og SV til å bli med på å stemme subsidiært for Høyre og Frps forslag. Og dermed blir det et nytt Plaza på 14 etasjer ved siden av gamle-Plaza, som også blir en god del høyere.

Og da har vi lært som følger: Rødt, Venstre og KrF nekter å gå med på et kompromiss for å få noe som ikke er gigantisk.

SV og MDG lar seg presse av Arbeiderpartiet til hva som helst, nesten.

Og Arbeiderpartiet synes det er bedre med masse utbygging enn ingen ubygging.

Alt dette kan du huske når du om noen år ser at skyggen av et splitter nytt 14-etasjes Oslo Plaza gjør at ingen lenger gidder å sole seg på Vaterlandsplassen.

Bare nevner det.

(Som et apropos kan det også nevnes at Rødts vara Siavash Mobasheri fulgte opp Rødt sin linje om å kjempe mot shortspolitiet. Vi tolker det som en slags hyllest til tidligere Rødt-sjef Erling Folkvord)

Men flere ting skulle skje! Plutselig dukka miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie opp med en gigantisk sjekk som Oslo og Akershus har fått fra regjeringa. For å fikse smartere transport i Oslo. Pilotering av punkt-til-punktkjøring med autonome busser, skal penga gå til.

Men så, akkurat når vi trodde at møtet skulle fise ut i en litt trøtt ingenting, så kom Carl I. Hagen på banen. Tidligere på kvelden hadde den gamle Frp-generalen holdt et kraftfullt innlegg om at menneskeskapte klimaendringer er en bløff, og at kloden dessuten bare ville hatt godt av en to-tre graders høyere gjennomsnittstemperatur, så vi hadde absolutt fått med oss at han var her i dag.

Men rett før møtet skulle avsluttes gikk jaggu Carl på talerstolen for å fremme et mistillitsforslag mot hele byrådet også.

Han er rasende for at romfolk får lov til å overnatte i Kirkens bymisjons lokaler, tidligere kjent som St. Hallvardshjemmet. Og mener det er så ille at de må gå av, hele gjengen.

«Byrådet kaster ut sykehjemspasienter for å sikre utenlandske tiggere et godt sted å bo», skriver Hagen og Stenersen i mistillitsforslaget.

Det skal behandles på neste bystyremøte. Men det er vel ingen grunn til å tro at de får veldig stort gjennomslag da heller.

Mer fra Dagsavisen