Lillestrøm-spillerne er sterke i troen foran lørdagens duell med Vålerenga på Ullevaal.

Denne ligaen kan like gjerne Lillestrøm eller Vålerenga vinne til slutt

Har vi noen serieleder i Norge? Ja, i teorien heter de Brann. I praksis er det røkla. Og blant dem finner vi både Vålerenga og Lillestrøm. Lørdag er det siste duell på Ullevaal stadion i seriekamp.

KOMMENTAR

Ingen har hatt ballen mer enn Vålerenga i årets liga. Ingen har skapt flere sjanser enn Lillestrøm i årets liga. Det forteller oss at fotball er et spill med mange stilarter, men der resultatene uansett blir ganske like. 1-1 er det vanligste resultatet statistisk. Da blir det vel slik i kveld også?

Vi er inne i en Eliteserie uten topplag. Men Brann leder tabellen fordi de har gjort færrest tabber. 13 kamper er spilt og ingen lag har vunnet mer enn sju kamper. Da har vi ikke noe lokomotiv. I dette årtusenet har vi ikke hatt en serieleder med færre poeng i det sommeren tuner inn mot vinter.

Vi har en jevn masse der halvparten av lagene kan bli seriemester til slutt hvis denne tendensen fortsetter. Spenning? Ja. Kvalitet? Nei. Kan vi snart håpe på en bedring?

«Mitt liv som ganske god fotballspiller», het boka Freddy dos Santos ga ut for noen år siden. Det er en ganske presis tittel over tilstanden i Eliteserien akkurat nå. Ligaen har mange ganske gode fotballspillere. Men få eller ingen som skiller seg ut.

Eller hva tenker Daniel Braaten, som tok t-banen til Helsfyr og meldte seg til tjeneste hos Vålerenga for to og et halvt år siden? Hans restart som fotballspiller bragte ham til Bergen der han nå er serieleder og i mange av vårens kamper er blitt kåret til Branns beste spiller.

I kveld får vi sesongens første store ekte derby i norsk fotball. Ekte, fordi rivaliseringen mellom Vålerenga og Lillestrøm har vært fysisk og reell siden Tom Lunds kameratgjeng erobret fotballtoppen midt på 70-tallet med ledere i hvite dresser og feite sigarer som vågde å endre kulturen i norsk fotball. Provoserende, ja. Bevisst, ja. Med humor, harryfaktor og framtidsvyer. Drøyt førti år senere er sigarene lagt bort, seriøsiteten rundt det fotballmessige betydelig bedre, men underholdningsnivået lavere. Inntil ett av disse lagmaskineriene fungerer og enkeltspillere står fram.

Da kan like gjerne Vålerenga eller Lillestrøm ende som seriemester, som Brann eller Sarpsborg kan det.